Veksten må komme rundt tettstedene

Politikerne i Hå kommune, og da spesielt Nærbølisten, har fått mye pepper fra bøndene rundt Nærbø i det siste. Det handler om arealdisponering i forbindelse med videre vekst og utvikling. Rådmann Lars Kolnes har sine klare synspunkter.

- Må veksten i Hå ta utgangspunkt i tettstedene, som for eksempel Nærbø?

- Dersom du definerer tettstedene som Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Ogna, Brusand og Sirevåg, så mener jeg at veksten må komme i forbindelse med disse. Her har du allerede en infrastruktur, med veg, vann, strøm, skoler, og lignende. Jeg tror de fleste er interessert i en utvikling av tettstedene. Slik jeg ser det så er det ikke aktuelt å etablere nye tettsteder, sier Kolnes. Han gjør det veldig klart at han kun gir uttrykk for sine synspunkter, og at det er de folkevalgte som til syvende og sist må foreta de verdimessige valgene. Av de to alternative utbygningsplanene for Nærbø som i disse dager ligger på bordet, er det rådmannen sitt forslag, det såkalte N-2-alternativet, som i størst grad tar utgangspunkt i Nærbø sentrum. Det er også dette forslaget som sluker mest dyrket jord. Nærbølisten sitt forslag, N-4, innebærer utbygging i en ”tarm” ut fra tettstedet, og vil legge beslag på mer udyrket mark.

 

Flere hensyn

Rådmannen understreker at fra kommunens ståsted så skal en ta alle hensyn inn i planleggingen, ikke bare hensynet til jordvernet.

- Det er jo nettopp det som er politikk. Det er en prosess der ulike hensyn må veies, så ender det opp i et kompromiss eller et flertallsvedtak. Nå diskuteres det på Jæren nærmest om vi skal ha jordbruk eller ikke. Men vi vil ha en balansert utvikling. Ta for eksempel småbarnsforeldre. De har ikke noe bondelag bak seg, og de skal også ha muligheten til å bo en plass, understreker Kolnes, og fortsetter med en hypotese:

- Dersom vi bestemmer oss for at nå er veksten på Nord-Jæren for stor. Skal vi da bremse veksten, og satse på at den fortsetter et annet sted i nærheten? Det er det ikke garantert at den vil, svarer Kolnes seg selv, og underbygger:

- Dersom det bare var ledig areal som styrte veksten, så skulle kommunene Egersund, Bjerkreim og Forsand hatt en formidabel vekst. Men det er jo ikke sånn. Vi har jo oppfordret til vekst, og alle kommunene har føringer ute i Europa på jakt etter sykepleiere, førskolelærere og ingeniører. Skal vi bare si at de må bare komme, men dere får ikke noe sted å bo?, spør Kolnes retorisk.

- Det er klart at alle er for jordvern. Men alle er også for trafikksikkerhet, og at ikke boligprisene skal skyte i været. Alle vil også at barna skal ha rom å leke i, og ikke en asfaltørken, sier Kolnes, og understreker at politikerne må ta hensyn til en vev av variabler som alle gjensidig påvirker hverandre.

 

Politisk boomerang

- Staten legger stadig sterkere føringer på kommunene når det gjelder jordvern. Den nye hjemmelen i jordloven som nå er ute til høring er bare et av tiltakene. Hvordan forholder Hå kommune seg til det?

- Det er klart du kan vedta at all dyret jord skal være fredet. Så går det en viss tid og fortettingspotensialet blir brukt opp. Da vil du igjen få diskusjonen om dårligere bomiljø og om barns oppvekstvilkår. Så får du debatten om prisstigningen. Så må vi spør: Hva gjør vi nå? Problemene endrer seg undervegs. Nå er det mye snakk om jordvern. Om en viss tid så vil vi sitte med helt andre problemstillinger. Jeg tror at dersom vi bremser veksten, så vil vi med tiden få det tilbake som en politisk boomerang, og vi vil si: Det var ikke sånn vi hadde tenkt det. Kolnes legger til at Hå kommune ennå ikke har tatt standpunkt til det nye lovforslaget som nå er ute til høring.

Proteksjonistisk landbruk

- Tre prosent av Norges areal er landbruksjord, og bare en tredjedel av denne er dyrket. Verdens befolkning stiger, og vi trenger derfor stadig mer mat. Bør vi ikke ta vare på hver eneste lille jordflekk?

- Europa som helhet har svære landbruksområder som ligger brakk, så det er fullt mulig å produsere mer mat. Dessuten er hele det europeiske landbruket svært proteksjonistisk, med høye tollmurer. Tanken har vært at landene skal være selvberget. Jeg sier ikke at dette er galt, det er et politisk valg. Vi har et landbruk som selger lite mellom grensene, og da får vi jo en utfordring med jordvern og arealbruk. Men du kan like gjerne snu på flisa og si at sannsynligheten for en matkrise er større jo mer proteksjonisme vi har, sier Kolnes. Han minner videre om at Norge gjerne vil ha åpne grenser for fisk, men samtidig høye tollmurer på landbruksvarer. Når det gjelder det økte behovet for mat, foreslår han at vi kan ta et kritisk blikk på menyen vår:

- Dersom vi vil øke selvbergingsgraden, og ta hensyn til energi- og klimasituasjonen i verden, må vi spør oss selv om kjøttproduksjon er riktig. Poenget mitt er at alt henger sammen, og det går an å snu på en problemstilling, sier rådmannen.

 

Lye og Stokkelandsmarka

Kolnes minner om at tanker om jordvern også var høyt oppe på agendaen på syttitallet.

- Det var en grønn bølge og mye fokus på jordvern. En skulle bygge satellitter på uproduktiv jord utenfor tettstedene. Time fikk sitt Lye, og Hå sin Stokkalandsmark. Begge kommunene brukte formidable summer i det godes tjeneste. Men begge disse områdene fikk relativt få hus, og selv om det løste noen problemer, så fikk vi nye utfordringer med blant annet transport, skoler og barnehager, sier Kolnes.

- Når det gjelder Stokkelandsmarka så viste det seg at svært få ville kjøpe tomt der. Byggfirmaene delte opp tomtene for å få ned prisene, så ble det sosiale problemstillinger, og alt kom som en bølge tilbake mot rådmannen. Så prøvde vi oss på en gimmick med å selge tomter for symbolske to tusen kroner stykk. Vi fikk solgt noen, og det var et løft, men så har det flatet ut igjen, sier Kolnes. Han mener vi bør lære av historien.

- Nå er det samme i ferd med å skje igjen. Vi skal bygge på Sviland, på Stokkelandsmarka og på fjellet utenfor Sirevåg. Men det viser seg jo at det er vanskelig å få folk til å ville bosette seg der. Derfor har jeg ikke tro på å stupe tettstedene og si at fra nå av skal utviklingen skje der og der. Da tror jeg ikke vi får utvikling. Folk stemmer med føttene og reiser nordover, spår rådmannen. Han avslutter:

- Jeg har stor respekt for jordverninteressene, men fra et planleggingsperspektiv i kommunen må vi også ta andre perspektiver og interesser inn i bildet. 

Redaktør -