Ut andre enden av fabrikken kommer det både kjøttbeinmjøl, lammemjøl og fjørfemjøl. Det blir brukt til gjødsel og fòr til kjæledyr.
Slakteriene kaller det avfall, men på Norsk Protein AS på Grødaland kaller de bevisst overskuddsmaterialet fra slakteriene for råstoff. Her blir nemlig rubbel og bit brukt, og ut andre enden kommer både gjødsel og fòr til våre firbeinte pelsvenner. Anlegget i Hå er førti år i år.
Destruksjonsbransjen ble født på femtitallet. Mengden proteinråstoff fra landbruk og slakteri ble simpelthen for stor til at det bare kunne graves ned eller dumpes på sjøen. Arbeidet er i dag strengt regulert, og her i landet er det Norsk Protein AS som håndterer det. Bedriften har til sammen fem anlegg fra Balsfjord i nord til Grødaland i sør. Det er to typer fabrikker. Den ene utvinner fett og benmel fra såkalt risikoråstoff, og den andre fra veterinærgodkjent proteinråstoff. Anlegget på Grødaland er av sistnevnte type.
Mindre lukt
Anleggene ble tidligere forbundet med vond lukt, men på bedriftens hjemmesider får vi vite at luften blir renset med biofilter, og at luktproblemene nesten er helt borte nå. Vi er derfor litt spent når vi parkerer utenfor anlegget, og åpner døren. Å si at det er luktfritt vil være å ta veldig hardt i. Men vi antar at luktproblemene er såpass minimerte at de i stor grad begrenser seg til området umiddelbart nært fabrikken.
- Nå lukter det ikke mer her enn på en vanlig bondegård. Jeg sykler til og fra jobb så ofte jeg kan i sommerhalvåret, og sykler da forbi mange bondegårder. Hvis det er dårlig lukt, så kan den komme fra hvor som helst her på Jæren, sier fabrikksjef Are Paulsen. Han sier videre at de har planer om å installere et ennå bedre anlegg med kapasitet til å rense luften bedre.
Fin sortering
Grovt sagt kan du si at anlegget på Grødaland tar imot organisk materiale fra landbruk og slakteri. Men for at det skal være orden i sysakene, kan Paulsen informere om at alt som kommer inn blir systematisert i tre klasser, kategori 1, 2 og 3.
- Kategori 1 er kadaver og SRM, eller Spesifisert Risikomateriale. Det blir omlastet her, og kjørt videre med trailer til Hamar.
- Hvorfor til Hamar?
- Der er det et behandlingsanlegg for kategori 1 råstoff. Det blir omgjort til mjøl, som igjen blir sendt til forbrenning. Asken blir brukt som ingrediens i sement, og fettet blir brukt til å fyre i selve anlegget, forklarer Paulsen.
På hjemmesidene til Norsk Protein AS kan vi lese at kategori 2 er helt spesifikke deler fra husdyrene som for eksempel innholdet fra fordøyelseskanalen, kadaver av svin, fjærfe og utrangerte høner, pelsdyrskrotter og andre animalske biprodukter. Kategori 2 materiale blir kvernet, sterilisert og sendt til biogassanlegget på Mekjarvik.
Store mengder
- Kategori 3 er godkjent slakteriavfall, bein, innvoller og slike ting. Vi har en linje der vi omgjør dette råstoffet til mjøl og fett. Først blir det tørket, så blir det sterilisering, og presset. Deretter går det på møllen der det blir finmalt til mjøl. Det som kommer ut da er litt grovt, og så blir fettet presset ut. Vi får ut både kjøttbeinmjøl, lammemjøl og fjørfemjøl, alt etter hvilken sesong vi er i. Kjøttbeinmjølet går til både gjødsel og kjæledyrfòr, mens lamme- og fjørfemjøl bare går til kjæledyrfòr, sier Paulsen.
- Hvor stort område dekker dere?
- Hovedsakelig nord- og sørfylket, og så får vi inn litt fra Sørlandet.
- Hvor mye råstoff får dere inn?
- Totalt så får vi inn 33 000 tonn råvarer i kategori tre per år. Vi får 41 % utbytte av dette.
- Hva med de resterende 59 prosentene?
- Det resterende er vann. Det tørker og blir kokt bort.
- Så det er ikke noe avfall igjen?
- Nei, ingen reststoffer, kun vann og damp, sier Paulsen.
- Vi får inn 6000 tonn med kategori to, og 7000 tonn med kategori en materiale. Heller ikke dette skaper noe restavfall, forsikrer han.
Førti år i år
På veggene i kontoret til Paulsen og hans medarbeidere henger det bilder av anlegget som er tatt på forskjellige tidsrom. Han viser oss det første som ble tatt for førti år siden. Da var det bare en ganske liten betongbygning i forhold til dagens bygningsmasse. Fabrikken har gradvis blitt utvidet, og Paulsen forklarer at det stort sett og i prinsippet er de samme prosessene som har foregått, men at anlegget både har sett en betydelig modernisering, og hatt en kraftig kapasitetsøkning.
Redaktør -