En takknemlig jobb

Christian Nome i Bryne Begravelsesbyrå opplever jobben sin som svært givende. Til daglig ser han behovene for hjelp og bistand som oppstår i møte med døden, og han får mye takknemlighet tilbake.

- Mange lurer på om det er tungt og trist å bare jobbe med døden. Det er klart at enkelte dødsfall er tøffere enn andre. Det sier seg selv at det er tragisk når det rammer barn og unge.

Men jeg trives veldig godt i denne jobben. Jeg får hjelpe mennesker som er i en situasjon som er både tøff og vanskelig. Og den takknemligheten jeg får tilbake gjør at dette er en god jobb, slår Nome fast.

- Hvilket forhold har du selv til døden?

- Døden er jo noe alle kommer til å møte, så alle har jo et forhold til den i større eller mindre grad. Jeg har jobbet i denne bransjen nå i snart tolv. Jeg vil ikke kalle det et profesjonelt forhold til døden, men jeg ser jo mye mer av hva som er behovene for hjelp og bistand, og møter de ulike aspektene ved døden. Ellers så har jeg vel det samme forholdet til døden som folk flest. Alle vet at det er noe som kommer, men de færreste går rundt og tenker på det i det daglige. Mitt lodd i livet er å tenke på det mer enn andre gjennom den jobben jeg har. Du kan si at jeg må ha et profesjonelt forhold til det i den forstand at jeg må la jobben ligge når jeg drar hjem, og være en familiefar hjemme, sier Nome.

 

Organist og sanger

- Hvordan kom du inn i denne bransjen?

- For min del så var det litt tilfeldigheter. Jeg har jobbet i kirke som organist, og er egentlig musikkutdannet. Tidligere ble jeg mye brukt som solosanger i begravelser. Det var i Bergen. Et byrå som jeg sang mye for spurte en dag om jeg også kunne hjelpe til med praktiske ting rundt begravelsen. Så kom sjefen en dag med et konkret tilbud. De ville ansette meg på full tid dersom jeg var interessert. Jeg hadde ikke selv tenkt det, men det var et konkret tilbud som jeg valgte å si ja til. Siden har jeg vært i bransjen, og har aldri anget en dag, forsikrer Nome.

- Hender det fortsatt at du synger?

- Ja, litt. Jeg liker godt å synge, men det blir ikke så mye som før.

- Er dette en jobb med mye formalitet og etikette?

- Ja, det er for så vidt riktig. Det kreves en stor grad av nøyaktighet og konsentrasjon. Dette er jo en jobb der det ikke er rom for å gjøre feil. Alt skal være korrekt. Selvsagt kan det skje feil, men vi legger stor vekt på at alt skal gjøres korrekt. Alt fra dødsannonser til det å holde avtaler og tider. Familiene skal kunne stole på oss, understreker Nome.

 

Mye som skal ordnes

- Hvordan er prosessen i en begravelse?

- Vi får som regel en telefon fra de pårørende som forteller at det har vært et dødsfall, og at de ønsker at vi skal bistå. Vi avtaler et møte enten i hjemmet eller her, og så går vi gjennom alle tingene som skal planlegges. Og det er egentlig ganske mye. Det er jo en offentlig side også av alle dødsfall. Det skal blant annet sendes meldinger til lensmenn og skifterett. Vi setter i gang den prosessen. Så er det jo planlegging av selve begravelsen, når og hvor og forskjellige avtaler rundt det praktiske. Henting og stelling av avdøde, valg av kiste, dødsannonser, salmer som skal velges, og blomster blir vi gjerne bedt om å hjelpe til med. Vi tar også kontakt med prest og organist. Vi kommer som regel inn i bildet før presten, og formidler kontakten mellom presten og pårørende. Så må vi ta oss av alt papirarbeidet i etterkant. I tillegg kan vi bistå med tilrettelegging av minnesamvær.

- Kan du si noe om arbeidsmengden?

- For vår del opererer vi med rundt 150-160 begravelser i året. Det blir rundt tre stykk i uken. Vi er fire ansatte med meg, og to av oss er bedemenn.

- ”Bedemenn”? Hva er det?

- Det er en tittel som egentlig betegner oss som jobber i et begravelsesbyrå. Bedemannstittelen er i dag stort sett bare kjent her på Sør-Vestlandet. Tidligere var det en tittel som ble brukt på alle som jobbet i et begravelsesbyrå. Fra gammelt av var bedemannen en slags kommunal stilling, og hadde ansvaret for å gå ut og be inn, ikke bare til begravelse men til alle typer samvær, enten bryllup, begravelse eller et møte på torget. Dette var jo før telefonen. Så det har ingen ting med bønn å gjøre. Det er mer en innbydelsesmann. Så gikk det mer og mer over til å bli knyttet til de som jobber i begravelsesbyråer. Den offisielle tittelen vår i dag er gravferdskonsulent, sier Nome.

 

Deltakelse viktig for sorgarbeidet

- Kan du si noe generelt om hvilket forhold vi som samfunn har til døden?

- Det varierer nok veldig mye fra land til land og fra samfunn til samfunn hvor stor åpenheten er i forhold til døden. Tidligere var det sånn at døden var veldig til stede. Da stod kisten hjemme. Mange hadde den til og med stående klar på låven. Da foregikk mer av dette hjemme. Siden har det gått mer og mer over til å bli noe som tas ut av hjemmet, og sånt sett har døden blitt mer fremmedgjort og usynlig på mange måter. Men vi jobber for at det bør være en ganske stor grad av åpenhet rundt dette, ikke minst i forhold til sorgarbeidet. Det kan være viktig at mange i familien får ta del i det som er knyttet til dødsarbeidet. Vi anbefaler for eksempel at barn er med på å se avdøde i kisten.

- På åttitallet var det vel ennå mer lukket?

- Ja, absolutt. Det har blitt mer åpenhet i den senere tiden. Ikke fordi vi nødvendigvis presser folk til å gjøre ting de ikke vil. Men folk som forsker på sorgarbeid har vel mer og mer konkludert med at aktiv en deltakelse i prosessen er viktig for sorgarbeidet, sier Nome.

Bryne Begravelsesbyrå ble stiftet i 1962 av Albert Aase. Både hans sønn, Einar Aase, og hans sønnesønn Arild Aase har drevet byrået. Berit og Herbjørn Hanssen overtok som nye eiere i 2008. Nome har vært daglig leder i snart to år.

Redaktør -