Kraftig vekst i Klepp

Hvis egget som er lagt under ”Kleppfoggelen” skal illustrere vekst og utvikling, kan noen godt lø på med langt flere. Klepp kommune opplever nemlig en sterk befolkningsvekst, og den har pågått i en del år. Vi har sett nærmere på denne veksten.

En horde med nye Kleppbuer

Ved inngangen til familien Hattelands nye bolig på Kjøpmannsbrotet i Klepp henger det et skilt med innskriften: ”Ikke bry deg om hunden, men vokt dem for barna!” Klepp troner helt i toppen blant vekstkommuner i Norge, og må virkelig vokte seg for en voksende horde med småbarn som skal ha skole- og barnehageplass.

Hunden vi ikke behøver å vokte oss for bjeffer ivrig når vi ringer på dørklokken. Når Anne-Kristine Hatteland åpner, blir vi møtt av en logrende og langhåret Shetland Shepard som ikke på noen måter virker fryktinngytende. Lille Andre Hatteland derimot kan nok virke litt skremmende for enkelte. Han har nemlig malt seg som Spiderman i ansiktet. Og Amalie skal vi også passe oss litt for fordi hun har fått vannkoppene. Pappa Asbjørn er på jobb og kjører kranbil.

- Vi flyttet inn her i desember, etter at vi hadde kjøpt av noen som angret. Og vi trives kjempegodt her, sier mor Hatteland, og legger til at hun alltid har bodd i Klepp og ikke kunne tenke seg å bodd andre steder.

- Mannen er fra Sauda, men der ville jeg ikke bodd. Alle kjenner alle der.

Den nye eneboligen i Kløvervegen 36 er på hele 233 kvadratmeter.

- Det er vel ikke så lett å få så store nye eneboliger som dette lenger?

- Nei, det må vel i tilfelle være hvis du har egen tomt og bygger selv. Vi bodde tidligere i Rosevegen oppfor idrettshallen. Men vi ville flytte før jenta skal begynne på barneskolen, forklarer mor Hatteland.

Lille Amalie skal begynne på Bore barneskole, og der jobber også mamma. Fra stuevinduet er det panoramautsikt i retning øst. Bak Jærhagen ligger rådhuset, og vi takker den gjestfrie familien for besøket, og tar turen ned til kommunens politiske og administrative hjem for å få litt mer innsikt i kommunens vekst.

 

Ordfører på toppen

Kleppordfører Elfin Lea toppet Kilimanjaro i vinter, og kommunen han leder ligger helt i toppen når det gjelder folketilvekst. Vi møter den engasjerte og spreke sekstifireåringen i på hans kontor i rådhuset.

- Hvis vi ser på fjoråret så er det tre kommuner i Rogaland som er blant de med høyest folketilvekst i landet. Rennesøy vokser mest, så kommer Klepp og Sola rett etter. De siste tre årene har vi vokst mye, slår Lea fast, og blar litt i papirene sine på pulten.

- Vi vokste med 3,47 prosent i 2009, og 3,23 prosent i 2008 og i 2007 vokste vi med 3,7 prosent. Det betyr at vi har vokst med mellom 5-600 personer hvert av de siste tre årene. Det er klart at vi kan takle konsekvensene av en slik vekst for ett år alene, men med en stor vekst over flere år så er det en utfordring, slår Lea fast. Han legger til at folketallet ved nyttår var på 16 918 personer.

 

Veksten skyldes tilflytting

Ordføreren går litt mer detaljert inn i tallene.

- Fødselsoverskuddet, altså alle som er født minus de som dør, ligger på rundt 1,3 prosent. Veksten ut over disse prosentene kommer altså fra tilflytning, både fra inn- og utland. I 2009 var det av samlet nettoinnflytting på 357 personer. Nær innpå 200 av disse kom fra utlandet, altså over femti prosent. Det er mye arbeidsinnvandring, en tendens vi har sett de siste årene, sier ordføreren, og viser det ved å se på tiårsbolker:

- Veksten på åttitallet var på 1,0 prosent. På nittitallet var veksten på 1,7 prosent, og på 2000 tallet hadde vi en vekst på 2,2 prosent. Fram til 2005 var det fødselsoverskudd som stod for den største delen av veksten. Men så får vi et markant skille der nettoinnflyttingen øker mer enn fødselsoverskuddet, sier Lea. Som en interessant parentes legger han til at det er utlendinger fra hele 79 forskjellige nasjoner bosatt i Klepp kommune.

- Når vi har en situasjon med folkevekst så øker også andelen unge mennesker, med den følgen at antallet barnefødsler går opp.

 

Attraktiv region

- Hvorfor vokser Klepp så mye?

- Det er klart at arbeidsinnvandringen viser at vi er en attraktiv region med mange arbeidsplasser. I tillegg så har vi i denne perioden hatt god tilgang på nye leiligheter. Det skjer en fortetting i Kleppekrossen, og det har kommet flere nye utbyggingsområder. Det er klart at vi også merker presset nordfra, sier Lea, og sikter til mangelen på utbyggingsområder på Nord-Jæren.

- Hvilke utfordringer vil du spesielt trekke fram i forbindelse med denne veksten?

- Den største utfordringene går på det at det er en ung befolkning. Det legger press på skoler og barnehager. Unge barnefamilier er på jakt etter eneboliger, og med den veksten vi har trenger vi rundt 140 nye boliger hvert år bare for å dekke fødselsoverskuddet. Utfordringene blir å bygge ut rundt de skolene og barnehagene der det er ledig kapasitet, og det er ikke så enkelt å få til, understreker Lea. Han sier videre at kommunen har bygget ut og rehabilitert skoler kontinuerlig de siste femten årene. På barnehagesektoren sier han at regjerningens pålegg om full dekning skal innfris:

- Vi har holdt på å bygge nye barnehager hvert år, og vil til høsten klare å oppfylle regjeringens mål om barnehageplass til alle, forsikrer han. Men han understreker at trykket på utbygging må holdes oppe:

- Når vi ser i glasskulen et år og to fram, så må vi i gang med nye utbygginger for å møte 2011, understreker han.

 

Usikre skatteinntekter i år

Selv om en stor befolkningsvekst innebærer visse utfordringer, så understreker Lea at veksten er positiv.

- Nye innbyggere koster alltid i startfasen, men på sikt så vil de jo gi kommunen økte skatteinntekter. Dessuten er det jo kjekt at folk vil flytte til kommunen, at de ser på kommunen som en spennende plass, og et godt sted for barna.

- Apropos inntekter, hvordan er økonomien i Klepp kommune?

- Økonomisk så klarer vi oss rimelig godt, men ikke mer enn at vi ved hver eneste økonomiplan må gå runder for å se om vi klarer å opprettholde tjenestetilbudene. Alle som jobber innen helse og omsorg ville hatt mer penger til sine formål. Det samme gjelder for skoler og barnehager. Skolen skulle gjerne hatt både flere lærere og flere pc`er. Så det er litt ”knage”, sier Lea, og trekker fram usikre prognoser for årets inntekter:

- Vi er litt urolige for skatteinntektene i 2010. Dersom vi går på en smell der så blir det vanskelig å få endene til å møtes. Ikke minst med tanke på at vi skal bygge et nytt sykehjem til 200 millioner. Utgravingene har nettopp startet rett bak her, sier Lea, og peker i retning det nye sykehjemmet som blir naboen til rådhuset.

- Det er klart at det gjør at kommunen får økte drifts- og kapitalutgifter. Det blir kamp om kronene i årene framover, slår han fast.

 

Næringsvekst

Lea trekker også fram næringsutviklingen i kommunen sin.

- Det er en enorm utvikling på bedriftssiden, med mange nye arbeidsplasser. Du ser det spesielt på Øksnevad- og Orstad-området, og så er det et svært næringsområde på Thu som i disse dager bygges ut. I tillegg er det litt utbygging også rundt Kleppekorssen, sier Lea.

Han trekker fram noen håndfaste tall for å vise hva som finnes av ledig areal for framtidig utbygging av både bolig og næring:

- Området rundt Kleppekrossen og Verdalen har 460 dekar for framtidig utvikling. I området rundt Klepp Stasjon har vi 430 dekar. På Thu og Tjøtta er 410 dekar tilgjengelig, og på Orstad området er det 1700 dekar.

- Er det rom for denne store veksten i Klepp kommune?

- Ja, men veksten må porsjoneres ut over mange år, konkluderer ordføreren.

 

Stort boligbehov

Rett over gaten for rådhuset finner vi Eiendomsmegler 1 Jærmegleren. Der treffer vi Aud Helene Nese.

- Merker dere at Klepp er en kommune i kraftig vekst?

- Ja, vi merker at det er stor aktivitet, og at salgene går fort. Det er lite å velge i, og da er det de velkjente kreftene tilbud og etterspørsel som styrer. Når det i tillegg blir bygd lite, så går prisene opp, slår hun fast.

- Blir det bygd for lite?

- Det er jo et politisk spørsmål som ikke jeg skal blande meg bort i. Men vi vet at behovet for bolig er større en det som blir tilbudt, og det gjelder generelt for hele Norge, også i Klepp. Prognosesenteret gjør undersøkelser, og de sier at det trengs førti tusen nye boenheter per år. I løpet av fjortåret så ble det bygd bare tjue tusen. Så det blir jo et gap. Det viser også igjen på leieprisene. Det er et godt marked for de som vil leie ut, sier Nese.

 

Få boliger i Klepp

For å få gi oss et generelt overblikk over de forskjellige kommunene på Jæren taster Nese seg inn på finn.no.

- Se her, tallet på boliger for salg i Hå kommune er på 24. I Time er det 49, mens Klepp bare har 15 boliger som er lagt ut.

- Er det et misforhold her synes du?

- Vel, det er vanskelig å si om det er et misforhold. Det er jo mange ting som spiller inn, og veksten må jo kommunene styre. Infrastrukturen skal jo også følge med. Men samtidig så må de vite at dersom de bremser utbyggingen så stiger prisene, og når de unge og lovende skal etablere seg, så blir det vanskelig fordi boligprisen stiger kraftig, advarer Nese.

- Er det en kraftig stinging i dag?

- Prisene stiger i hele landet for tiden. Det vil alltid være svingninger, og det er ikke sånn at vi kan si at alle boliger har steget så og så mye, men vi ser en generell stigning. Om den vil vedvare er jo usikkert, men det er klart at dersom det ikke blir større tilgang for salg, så vil stigningen fortsette.

 

På veksttoppen

Nese er selvsagt klar over at Klepp kommune ligger helt i landstoppen over vekstkommuner i landet.

- Ja, vi følger jo med. Dette er noe kommunepolitikerne har vært bekymret for. De skal jo tenke på infrastruktur, på skoler, barnehager og sykehjem som skal bygges. Samtidig så er det jo også jordverninteresser som spiller inn. Vi skal bare selge hus, og styrer ikke befolkningsveksten.

- Så det er gode tider for dere?

- Det er det jo. Men vi selger for så vidt om prisene er høye eller lave. Det har ikke så mye å bety. Men det betyr mye for de som kjøper og selger, og det har selvsagt stor betydning for de unge, understreker Nese nok en gang.

- I tillegg er bankene fortsatt restriktive med utlån, legger hun til.

 

Mer for pengene i sør

Nese sier at stadig flere velger å flytte fra pressområdene på Nord-Jæren og lenger sør.

- For noen år siden var det ikke så vanlig at folk fra Stavanger, Sandnes eller Sola kunne tenke seg å flytte til Klepp. Nå er det stadig mer vanlig, sier Nese.

Selv om prisene stiger, så er prisnivået fortsatt noe lavere i Klepp enn i kommunene lenger nord. Men Nese ser ikke bort fra at prisnivået i Klepp med tiden kan komme opp i det samme som både Sola og Sandnes. Hun sier videre at de som er ute etter stor enebolig på stor tomt må kjøpe eldre eneboliger. Det som bygges i dag er stort sett eneboliger på liten tomt og rekkehus.

 

Kjøpesenter i framgang

Siri Øksnevad Olsen er senterleder på Jærhagen. Vi setter oss ved et bord i mellometasjen for å høre om kommunens eneste kjøpesenter kjenner at kommunen vokser.

- Ja, jeg vil absolutt si det. Vi hadde en økning i fjor på hele 10,7 prosent, og året før det var økningen 14 prosent. Hittil i år ligger vi på nesten 10 prosent, og det til tross for at det nå er et par butikker mindre her.

- Så dere hadde vekst også i finanskriseåret?

- Ja, det merket ikke vi.

- Tror du økningen skyldes veksten i befolkningen i kommunen?

- Det er nok noe av forklaringen, men det er ikke bare det. Det har med omkjøringsvegen å gjøre, og det at Jærhagen er et godt etablert senter. Det er også mange lokale som jobber her, og kundene på Klepp er lojale og ønsker å ta vare på nærmiljøet. Så har vi jo også fått vinmonopol, minner Øksnevad Olsen om, men understreker samtidig at det har vært vekst både før og etter at polet åpnet dørene.

 

Tåler veksten

Øksnevad Olsen er ikke bare senterleder på Jærhagen. Hun er også politiker, og sitter i kommunestyret for Fremskrittspartiet. Hun sitter i sentrumsgruppen, og sysler med spørsmål rundt lokal utvikling, fritid, kultur, idrett og landbruk.

- Er den store veksten i Klepp også et problem?

- Det er klart det har vært oppe i kommunestyret at vi må bremse veksten, men vi er uenige om hvor mye vi må bremse. Det er gjort et vedtak på hvor mye vi skal vokse i året, og det har jo blant annet med kapasiteten i skolene å gjøre. Jeg er nok ikke den som vil bremse absolutt mest. Jeg tror vi tåler veksten. Jeg synes det er kjekt at folk vil flytte til Klepp, og det er en god kommune å bo i. Det er også en rimelig kommune å bo i. Det var ikke lenge siden det var oppe i avisene at de kommunale avgiftene er lave i Klepp. Jeg føler at barna som vokser opp her har mange gode tilbud, sier Øksnevad Olsen og trekker fram ungdomsklubben Axis som et eksempel. Selv er hun både bosatt og har vokst opp i kommunen.

- Er du lokalpatriot?

- Ja, jeg er jo det, svarer hun med et stort smil.

 

Jobber med sentrum

Øksnevad Olsen sier at sentrumsgruppen hadde møte i går.

- Hvordan er situasjonen i sentrum?

- Vi jobber med hvordan vi vil at det skal se ut. Det må ned på kartet, og vi har kommet i gang, men det er mye som gjenstår. Hva vil vi for eksempel med meieriet?

- Ja, hva vil dere med meieriet?

- Vi vil jo at det skal være en helhet. Det er satt ned en gruppe som jobber med det. Folk i kommunen har fått uttale seg, og det har kommet inn mange ideer. Både kulturhus og kino har blitt nevnt, sier Øksnevad Olsen. Selv er hun litt tilbakeholden med å uttale seg om hva hun selv ønsker kommunen skal gjøre med den nylig kjøpte meieritomten. Først må hennes egen partigruppe diskutere saken ferdig.

 

Attraktivt for byggfirma

I Sandnes sentrum holder byggfirmaet Jærhus til. De står bak en rekke store eneboliger på Kjøpmannsbrotet som nå er i ferd med å reise seg.

- Er Klepp en attraktiv kommune for dere som utbyggere?

- Ja, det er en av de mest attraktive kommunene for oss. Kommunen er en sånn miks av nærhet til flyplass, litt landlig og samtidig nærhet til by. Vi opplever at det kommer en del kunder som søker seg litt ut, men ikke for langt, ser Terje Wiig. Han er daglig leder i Jærbygg som igjen er en del av Øster Hus konsernet.

Kjøpmannsbrotet ble kjøpt opp for fire år siden. Det kommer 85 boenheter her, og Jærhus bygger 34 av dem. De resterende er det Klepphus som reiser.

- Dette er et av de største feltene i Jærbyggs historie, kan Wiig konstatere. Han sier videre at utbygningsavtalen med Klepp kommune stipulerer at maksimum tjue enheter skal bygges ut i året.

- Vi ligger litt i underkant av det.

 

Sjeldent med store eneboliger

- Hvordan har salget vært?

- Det har gått veldig bra. Vi har kun syv usolgte boliger igjen, sier Wiig fornøyd, og legger til at boligene på Kjøpmannsbrotet er litt spesielle:

- Dette er store eneboliger, og det er sjeldent i dag. Halvparten av disse har vi ikke en gang annonsert, det har kun gått på jungetelegrafen. Det gjenspeiler det vi snakket om, at det er en attraktiv kommune, sier Wiig. Eneboligene på det nye feltet har et bruksareal på 230 kvadratmeter.

- Det blir mer og mer begrenset med eneboliger. Fylket setter krav til tetthet, og så må kommunene forholde seg til det. Det vil si at vi må bygge mer og mer i rekkehusmønster for å holde det kravet. Når vi får tildelt et område så er det først interessant å se kravet til tetthet. For oss er det greit at vi kan bygge tett. Da får vi jo utnyttet området, og det blir flere å fordele felleskostnadene på, sier Wiig.  

Videre skryter han av samarbeidet med Klepp kommune.

- Vi samarbeider med mange kommuner, og opplever samarbeidet med Klepp som veldig godt. Vi har et tomteselskap her oppe i andre etasje, og de sier at Klepp er desidert best i klassen. Det går på at det er alltid en grei dialog, fra ordfører og rådmann som ofte er inne i bildet, til teknisk sjef. Det er veldig ryddig og forutsigbart, og vi får kjappe svar. Det innebærer at det blir få store forsinkelser, sier Wiig fornøyd.

Redaktør -