Mads Bjørkeland gleder seg til et helt skoleår i Argentina. Da skal han sjarmere argentinske jenter med lys lugg, blå øyne og gitarspill. Men han skal ikke ha med seg en jente tilbake med ring på fingeren. Da tror han moren ville blitt oppgittt.
- Jeg har hørt historier om utvekslingselever som har bodd med sine vertsfamilier, og gjerne blitt forelsket i sin utenlandske ”lillesøster”. Så har de begge kommet hjem med ringer på fingrene. Da hadde nok mor blitt sur, sier Bjørkeland og ler godt.
- Jeg skal klare å styre unna den fristelsen.
Bjørkeland går første året på Sandnes Videregående skole, og skal ta andre året som utvekslingselev i det store søramerikanske landet. Allerede som ganske liten begynte han å tenke på et lengre utenlandsopphold, men da så han for seg andre reisemål.
- Jeg tenkte mest på USA den gang. Men i slutten av ungdomskolen begynte jeg å tenke på at jeg ville lære et nytt språk. De aller fleste som er utvekslingselever drar til USA, England eller Australia, altså til engelskspråklige land, forklarer Bjørkeland.
Selv har han lært seg litt spansk både på ungdomsskolen og i første året på videregående.
- Jeg spurte meg selv: Hvorfor ikke bruke dette året til å lære noe helt nytt heller?
Reisetrang
- Har du en dragning mot det store utland?
- Ja, jeg har alltid likt godt å reise, og har reist mye med både speideren og med familien. Det er det kjekkeste jeg vet er å komme til en ny plass, og ikke nødvendigvis bare ligge på stranden, men heller reise rundt og finne ut litt.
- Er du nysgjerrig?
- Ja, er vi ikke alle det?, spør han tilbake.
Bjørkeland har vært i store deler av Europa, og lister opp navn som Sveits, Tyskland, Spania, Hellas, Tyrkia, og en god del i Danmark og Sverige.
- Mest i Europa, altså?
- Ja, men vi var i den asiatisk delen av Tyrkia, sier den reisevante unge mannen. Til sommeren bærer det på tur til USA med familien.
Stor frivillig organisasjon
Det er organisasjonen American Field Service (AFS) som organiserer utvekslingsåret til Bjørkeland.
- Dette er verdens største organisasjon for utvekslingsstudenter. De startet opp allerede etter andre verdenskrig. Det startet med bytte av sykehuspersonell, og målet var å skape verdensfred gjennom kulturforståelse. AFS er en global organisasjon, men den har både lands- og lokallag. Alt arbeidet er basert på frivillig innsats. Det er faktisk den nest største frivillige organisasjonen etter Røde Kors, sier Bjørkeland, og fortsetter.
- Når jeg begynte å søke i fjor sommer og høst, sjekket jeg ut litt forskjellig organisasjoner. Det er svært mange som driver med dette. Det jeg likte spesielt godt med AFS var nettopp det at det er basert på frivillighet. Det er en del historier om familier som tar imot uvekslingsstudenter bare for pengenes skyld, sier Bjørkeland.
Kontakt på facebook
- Hvorfor akkurat Argentina blant alle landene i Sør-Amerika?
- Det stod mellom Mexico og Argetina. Disse sto for meg som de mest spennende, mest flerkulturelle og eksotiske. Faren min er kjørelærer, og jobber en del med Schlumberger. Han har en del utenlandske som han kjører opp med, og har truffet en del argentinere, og dem løfter han opp tommelen for. Argetina er kanskje også det mest ”europeiske” landet, med mange immigranter fra Vest-Europra, både fra Italia, Tyskland og Frankrike. Kjøkkenet der nede er veldig italiensk, og det blir ”ikkje så gale”, sier Bjørkeland, og røper dermed litt av sin gastronomiske orientering.
- Har du gjort godt forarbeid og studert landet grundig?
- Jeg har snakket mye med mormor og morfar som har vært der. Og så har jeg lest en del på internett. Dessuten har jeg fått god kontakt med to argentinske jenter på facebook.
- Helt tilfeldige?
- Nei, det er en litt spesiell historie. De har sagt at de kan ta imot ungdommer, og fått en liste der jeg stod. Så har de lagt meg til i facebook. Her går det både i engelsk og spansk om hverandre, sier Bjørkeland.
Psykologisk forberedt
For at Bjørkeland og alle de andre ungdommene som skal ut i verden skal være best mulig forberedt på hva de går til, har det vært en stor samling på Alsvik.
- Målet med året er at jeg skal bli integrert i kulturen der nede. Vi har hatt foredrag om dette, og fått vite at vi vil gå gjennom forskjellige faser. Først har du forventninger før du skal reise. Når du kommer fram så får du mye oppmerksomhet, og det er kjekt. Så får du kanskje et kultursjokk når du gjør ting som bryter med deres vaner. Da kan du bli litt nedfor. Så lærer du språket, og kommer litt ovenpå igjen. Så møter du kanskje veggen igjen, og du kan falle av og bli isolert. Så kommer assimilasjonsfasen, og etter det er du på topp. Da går det ikke ned igjen før du begynner å grue deg til hjemreisen, sier Bjørkeland.
- Det som var hovedpoenget med samlingen var å skru ned forventningene, og gjøre oss klare for litt motgang.
- Klarte de å få ned dine forventninger?
- Jeg tror ikke de klarte å skru ned forventningene, men gjorde dem kanskje mer realistiske. Det kommer til å gå trått til tider også.
Fotball, sommer og sol
- Hva ser du mest fram til?
- Det kommer jo an på hvor jeg havner, svarer Bjørkeland som fortsatt ikke vet hvor han kommer til å bo i det store landet.
- Men sol og sommer og søramerikansk levesett høres jo fristende ut. Det er jo kanskje et stereotypisk bilde av denne verdensdelen, men stereotypene er jo ikke tatt rett ut av luften. De bygger jo på noe, sier Bjørkeland med sydlandske drømmer i blikket. Han ser også fram til å spille fotball.
- Jeg har spilt fotball i alle år, men jeg kan ikke satse på det nå fordi jeg har ødelagt kneet. Jeg spilte på juniorlaget til viking en stund. Jeg spiller fortsatt på Riska, men det er bare en gang i uken, og mest for show. Jeg fungerer godt i hverdagen, men har til tider smerter i kneet. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg nok satset på fotball, og gått på Jåttå Videregående og ikke Sandnes, tipper Bjørkeland, men legger til:
- Men da hadde jeg nok ikke kommet meg til Argentina. Så det kommer jo noe godt ut av alt, slår den aktive Riskabuen fast med et smil.
Redaktør -