Sommer på Bryggen

Noen nyter båtlivet, både med motor og seil. Andre nøyer seg med å sitte på bryggekanten og mate svanefamilien. Med en kopp kaffe og en bit sjokolade. Ferie, fritid, glade og late dager preger livet innerst i vågen.

- Vi bare daffer rundt. Til Høgsfjord, Jørpeland, Ims og Høle, sier Kåre Grønestad om bord i sin Saga 7000 fra 1979. Grønestad er ”rederen”, mens Svein Magnus Pedersen er fast mannskap. De to kompisene er fra Stavanger, og har ankret opp ved Bryggen.

- Vi er ofte her inne, tar gjerne lunsjen her, og kjøper noen pils. Det er veldig koselig. Her får vi alt vi trenger, samstemmer de to. ”Rederen” legger inn noen gode ord om det tretti år gamle fartøyet:

- Båten er helt topp, og går som ei klokke. Den ble pusset opp i fjor, fra baug til akterende. Den har til og med egen flightbridge, sier ”rederen”, og peker på en hjemmesnekret installasjon ved styrhuset. De to kompisene jobber begge i Nordsjøen, og har derfor mye fritid.

- Så sant det er fint vær, så er vi ute i båten, sier de, før de tar beina fatt ut for å handle pils og lunsj.

 

Solbriller i sjøen

Rett ved ankringsstedet til kompisene fra Stavanger har venninnene Mai Wølner og Ingunn Sagland slått seg ned i hver sin campingstol. Med solhatt og lyse sommerklær nyter de hvert sekund.

- Vi fant ut at siden det var så herlig i været, så skulle vi møtes her. Vi har kjøpt brød og matet svanefamilien, sier Sagland, før hun får et litt bekymret uttrykk i ansiktet.

- Den ene svaneungen får ikke foten i vannet. Jeg tror det er noe med leddet. Er det noen vi kan ringe som kan komme og se på det, tro?

- Kanskje en veterinær, foreslår vi, og lar saken ligge.

De to damene skulle også gjerne hatt tak i en snill dykker.

- Da jeg matet svanene forsvant solbrillene mine over kanten her, sier Wølner, og peker ned i sjøen. Hun forsikrer oss om at de ikke var av den billigste sorten heller.

- Jaja, hvis noen vil ha noen fine briller, så ligger de rett her, sier hun og ler.

 

Vakre Hommersåk

Wølner er fra Finnmark, men har bodd i Hommersåk i 21 år.

- Hommersåk er det vakreste som finnes i området, slår hun bestemt fast.

Sagland er fra Sandnes, og har vokst opp i Langgaten der faren hadde skoforretning. Selv pendler hun mellom kalde Norge og varmere sørlige breddegrader.

- Jeg oppholder meg halve året i Costa Del Sol i Spania. Der har jeg en engelsk kjæreste, og så sitter jeg og maler.

- Å? Hva maler du?

- Jeg maler naivistiske, abstrakte bilder i akryl. I oktober skal jeg ha utstilling på Thrane Gård. Det vil være rundt 35-40 bilder utstilt der, sier hun. Sammen med fire andre damer var Sagland i sin tid med og startet Norestraen Galleri og Verksted i Strandgaten.

Før de to damene forsvinner inn i Bryggen senter for å handle, kommer svanemor og forlanger en ny dose fra posen med kneipbrød.

 

Fem dagers familieseilas

Litt lenger ute i vågen legger en smekker førti fots seiler til havn. Ørjan Fossgård fortøyer, åpner lokket til drivstofftanken, og starter oppfyllingen. Om bord står mannskapet, kona Eirin Fossgård, datteren Berit og venninnen Yvonne Rasmussen.

- Vi skal være på sjøen i fem dager, og regner med å dra til Lindøy først, sier kapteinen, mens han har et fast grep om dieselpumpen. Ekteparet er fra Narvik, men har bodd i Hommersåk i ti år.

- Han fikk jobb i StatoilHydro, så da bar det ned her, sier kona.

- Her på Hommersåk er det både billig og familievennlig, og vi kommer selv fra et lite sted, så det er vi vant med, sier kapteinen.

De to yngste i besetningen har litt ymse oppfatninger om det å være i seilbåt.

- Er det kjekt å være på sjøen.

- Nei, sier Berit litt overraskende.

- Å? Hvorfor ikke?

- Jeg blir kvalm når båten ligger så skjevt i vannet.

- Og allikevel så er du med?

- Hun må være med, sier moren, og forsikrer oss om at de to jentene virkelig koser seg når de først kommer utpå.

- Hva med deg da, blir du Yvonne også kvalm i båt.

- Nei, svarer hun.

- Men hun har bare vært med et bitte lite stykke, fra der borte, sier moren mens hun ler og peker bort på en utstikker der Yvonne mønstret på.

Redaktør -