Når Stephen Meinich-Bache rusler rundt i Stavanger blir han gjerne stoppet av riskabuer som takker ham for god mat. Det er slike tilbakemeldinger som gjør jobben hans så hyggelig, mener han.
Stephen og fire andre bestemte seg for å starte et nytt spisested da Dolly Dimple flyttet ut av bygda. Valget falt på et amerikansk-inspirert konsept med burger og pizza på menyen. Og det må ha vært et bra valg, for gatekjøkkenet Dig In er inne i sitt femte leveår. Nå er de på vei inn i en travel årstid.
- Bransjen er svært sesongpreget, og vi har gode måneder fra april og frem til skolen begynner i august. Da er det akkurat som om man vrir på en bryter, og det blir en ganske tung sak å drive resten av året, forteller han.
- Men det går såpass bra at vi har valgt å stå på, legger han til.
Lange dager
Å drive gatekjøkken er hardt arbeid, skal vi tro Meinich-Bache. Både han og medeier Egil Vier har fulltidsjobber ved siden av, som henholdsvis offiser i Forsvaret og vedlikeholdsleder i Helse Vest.
- Det å drive butikk på si, er veldig krevende. Mest negativt med jobben er vanskelige arbeidstider, helger og kvelder. Det er vanskelig å få tiden til å strekke til.
- Har du noe fritid i det hele tatt?
- Jeg regner vel med at jeg jobber 60-70 timer i uken, så den fritiden som eventuelt er der, går til familie og unger. Jeg prøver å delta på det som ungene er med på, fotball, ridning og judo. Men på den annen side er det lett å bruke mye tid når ting går bra, og du føler at folk setter pris på det. Da er det jo bare kjekt. Men det er altså lite tid til hobbyer og frimerkesamlinger, sier han og ler. Han forteller også at selv om han alltid har vært glad i å fiske, så har han ikke hatt tid til å dra en eneste fisk de siste fire årene.
Faste kunder
Stephen beskriver seg selv som ”en type som elsker å være på jobb”.
- Det beste med jobben er at man treffer utrolig mange artige folk. Jeg synes at det å jobbe med service er veldig trivelig. Hvis man bare er åpen og ærlig med kundene sine og holder en god dialog, så er det utrolig hva man kan få til. Vi har veldig mange stamkunder, og de setter vi stor pris på, sier han. Dig Ins leiekontrakt går ut i år, og eierne er dermed i en evalueringsfase akkurat nå.
- I utgangspunktet har vi lyst å drive videre, men vi må også se at det er forsvarlig i forhold til familie og karriere. Hvis vi fortsetter så er målet å få gjort en liten ombygning, og få gjort noe på kjøkkenet slik at vi kan tilby flere retter. Enkle, gode og billige middagsretter som komle og lapskaus for eksempel. Jeg kunne også godt tenke meg å kunne servere forskjellige salater og fiskeretter. I tillegg holder vi på å gjøre ferdig utearealet med gjerder og utebord, og når det blir ferdig så får vi forhåpentligvis enda litt mer sving på det.
- Bruk Hommersåk!
- Merker dere noe til konkurransen i bygda?
- Ja, men målsetningen burde jo være at istedenfor å konkurrere mot hverandre så burde vi heller sørge for at vi kan tilby et bredere spekter. Det burde være plass til oss alle, mener han.
Meinich-Bache mener også at urbane innflyttere til Hommersåk som er vant til å spise ute ofte, har mye å lære bort til lokalbefolkningen.
- De som bor her er ikke alltid like flinke til å støtte det lokale næringslivet. De må bli flinkere til å bruke mulighetene som bygda har å by på, mener han.
- Hvis ikke så forsvinner de mulighetene. Det er synd når folk reiser til Sandnes og Stavanger for å handle eller spise uten å sjekke tilbudet i bygda først. Så min oppfordring til Hommersåks innbyggere er: ”Bruk bygda”!
Redaktør -