Jostein Markhus (øverst) og Anders Eltervåg
Det nystartede bandet Poetsday kommer med plate til høsten. Men allerede under Riskadagene kan du få oppleve det ferske bandet. Da har de nemlig sin aller første spillejobb.
Bandet drives av to lokomotiv, nemlig Jostein Markhus og Anders Eltervåg. Begge er fra Hommersåk, og de er bandets låtskrivere. Eltervåg synger, og Markhus spiller akustisk gitar. I tillegg har de fått med seg Espen Nordeger på trommer. Han er kjent fra både The Getaway People og Morten Abels tidligere band Peltz. På bass har de to fått med seg talentet Carlos Sanchez som blant annet har spilt med Glenn Lyse.
- Du kan si vi leier inn musikere, men samtidig er vi opptatt av at vi skal framstå som et band, sier Markhus, og Eltervåg legger til:
- Det er vår baby, og så har vi funnet noen dagmammaer. Hehe…
Sinnsykt bra team
Markhus forklarer hvordan de to i sin tid fant hverandre:
- Anders har jo vunnet tidligere tiders ”Riskastjernå”. Det var en idol-lignende konkurranse på Hommersåk der du stemmer fram en vinner. Han vant, og jeg var dommer.
- Hvordan vil dere forklare musikken til Poetsday?
- Det er radiovennlig rock vil jeg si. Lett å like og vanskelig å mislike, håper jeg. Vi to har jobbet lenge sammen som trubadurer. Han kom så mye på kaffebesøk at vi måtte begynne å lage sanger, fleiper Markhus, og fortsetter:
- Nå har vi bare blitt et sinnsykt bra team, og det er viktig i musikalske sammenhenger.
Eltervåg nikker samtykkende.
Velge og vrake
Markhus forklarer litt om hvordan platen har blitt til:
- Vi gikk først i studio og spilte inn to sanger, brant dem i mange eksemplarer og spredde dem rundt til venner og kjente for å se på reaksjonene. Vi fikk meget bra tilbakemeldinger, og det gjorde at vi bestemte oss for å gjøre en hel plate.
Når de to kom i studio, måtte de første begynne med en grundig velge-og-vrake-prosess:
- Vi har vært veldig produktive, og hadde rundt sytti sanger før vi gikk i studio. Så vi måtte gjennom en knallhard elimineringsprosess. Først vraket vi omtrent halvparten, så måtte vi nok en gang ta bort halvparten. Og slik fortsatte vi. Når vi gikk i studio så hadde vi tjue sanger, og måtte velge ut ti av dem igjen, forklarer Markhus.
Bandet har spilt inn låtene i Art Beat Studio på Ålgård, og de la siste hånden på verket i april. De har påkostet alt selv, og arbeidet har blitt gjort i fritiden siden de begge to har fulltidsjobber på dagtid. Det har derfor vært en lang prosess, er de to enige om.
Variert musikksmak
- Men tilbake til musikken igjen, sier Markhus som føler at han ikke ble helt ferdig med å beskrive den:
- Det er vel melodiøs rock og pop med snev av country. Eller det er ikke country, heller, parerer han seg selv.
- Hva med referanser?
- Vi har egentlig en rar samling med inspirasjonskilder, og jeg er vel den med mest variert musikksmak, sier Eltervåg, og kommer med eksempler:
- Det går i alt fra Johnny Cash og Elvis til Britney Spears. Anders er nok litt mer kvalitetbevisst, sier han og ler.
- Hehe, nei, jeg kan også godt høre på topp 20-musikk. Men jeg er nok mer på U2, REM, Cat Stevens og Bob Dylan. Og så har du Travelling Wilburys, det er en felles inspirasjonskilde.
Rutinerte og litt nervøse
- Fortell litt om konserten på Riskadagene.
- Vi ser for oss å gjøre to sett, først fem sanger akustisk og så fem sanger med band.
- Er det bandets første spillejobb?
- Ja, det er verdenspremiere, hehe. Vi ser virkelig fram til dette. Etter å ha jobbet så lenge med dette blir det fint å endelig få en skikkelig respons. Vi har jo som sagt luftet to sanger, men du får en helt annen og mer ærlig ”up-front”-reaksjon når du spiller for både kjente og ukjent. Ikke minst når du står ansikt til ansikt med dem. Det er litt skummelt, men vi er så fornøyd med resultatet at jeg ikke ser for meg noe dommedagscenario sier Markhus.
- Dere er vel rutinerte musikere som er vant med å spille for folk?
- Ja, vi er rutinerte, men også ydmyke nok til å være nervøse foran hver spillejobb. Det gjør deg ekstra skjerpet. Til og med på de enkleste spillejobbene har jeg sug i magen, og det skyldes nok et enormt ønske om å prestere, avslutter en engasjert Markhus.
Redaktør -