I over tre tiår har NINA forskningsstasjon på Ims bidratt med kunnskap om hvordan vi best forvalter stammer av ferskvannsfisk. Kunnskapen har blitt brukt langt ut over Norges grenser.
Knut Bergesen er daglig leder på anlegget. Han gir oss litt av bakgrunnen for at anlegget i sin tid ble etablert.
- Direktoratet for vilt- og ferskvannsfisk begynte allerede på slutten av sekstitallet å se seg om etter egnede lokaliteter. De fant ut at elven Imsa var en fin plass å begynne. Her var det få grunneiere som ville bli berørt siden elven bare var på ett gårds- og bruksnummer. Direktoratet ønsket et anlegg som kunne bidra med mer kunnskap om ferskvannsfisk, og om hvordan vi kunne få bedre avkastning av ferskvannsfisker, særlig vandrende fiskeslag som laks og ørret, forklarer Bergesen.
Nøytral instans
Det var altså staten som etablerte stasjonen. Men i 1988 skjedde det et skifte:
- Norsk Institutt for Naturforskning ble opprettet, altså NINA, og ble en stiftelse. Miljøverndepartementet ønsket at forskningen skulle bli en egen nøytral enhet, altså en nøytral rådgiver. Dermed fikk vi et skille mellom forvaltningen og de som finner kunnskapen. Det er viktig å ha en forskning som er uavhengig av næringsinteresser, forklarer Bergesen.
I dag er det seks ansatte på stasjonen. Stiftelsen NINA har rundt 200 ansatte, og det har vært veldig mange nyansatte den senere tiden. NINA utvikler kunnskap gjennom forskning på natur og samfunn, alt fra hjortedyr, fugl, rovdyr, villaks, insekter til økologiske effekter av klimaendringer. Stasjonen på Ims går under akvatisk avdeling i Trondheim hvor NINA har hovedkontoret. Avkvatisk avdeling har mer enn førti ansatte til sammen.
Tetthet av yngel
De forskjellige lakse- og aurestammene har stått sentralt i arbeidet ved stasjonen.
- Hvilken kunnskap har dere bidratt med opp gjennom årene?
- Det er et enormt spenn, svarer Bergesen, og gir noen eksempler:
- Vi har sett på påvirkningen fra kraftutbygging og forholdet mellom villaks og rømt oppdrettslaks. Vi har også funnet ut hvor de ulike laksestammene beiter, og sett på vandringsmønstre. Videre har vi sett på hvordan sur nedbør og annen forurensing påvirker laksestammer, og i det hele tatt hvordan menneskelig aktivitet og naturlige forandringer kan påvirke bestander av laks og aure.
- Hva jobber dere mest med i dag?
- Vi ser på dette med overlevelse av yngel. Hvor stor tetthet av yngel kan du ha i en elv? Vi bruker både kunstige elveløp, Imsa-elven og andre elver til dette studiet. Noen elver har stor tetthet av yngel, og andre elver har mindre tetthet. Det har blant annet med vannkvalitet, vannføring og næringstilgang å gjøre. Ellers ser vi på hva klimaendringer kan gjøre. Vi har et forsøk som går på kjønnsmodingstidspunkt. Vil økt havtemperatur endre på dette? Dersom temperaturen øker fra en til to grader i havet, så kan vi få en forskyvning i kjønnsmodningstidspunket som kan slå negativt ut for laksebestanden.
Lakselus
- Vi ser også på konkurransen mellom oppdrettslaks og villaks i elvene. Det er jo en aktuell problemstilling, sier Bergesen, og vi beveger oss inn på et område der han velger å være forsiktig med uttalelsene sine. Det er ingen tvil om at oppdrett utgjør en trussel for villfisken, men som han sier:
- Det er viktig å ikke la egne personlige oppfatninger få overskygge det vi finner ut her på stasjonen. Det skal være hold i det vi sier før vi uttaler oss, og der mener jeg at NINA har vært flinke til å framstå som en nøytral aktør, understreker Bergesen, før han tar fatt på temaet lakselus:
- Både oppdrettsnæringen og Mattilsynet tar fatt i dette med lus og gjør grep for å redusere omfanget. Men det er vanskelig å komme fram til gode løsninger som kan hindre store lusepåslag for villfisk.
I fjordene er det mange oppdrettanlegg, og dette er vandringsområdet for villaksen
Trussel for laksestammer
- Hva gjør lusen med fisken?
- Den beiter på fisken, spiser seg gjennom huden og lager store åpne sår. Smolten vil dø med store påslag.
- Hvordan mener du problemet bør løses?
- Det er en veldig stor utfordring, og sånn som det ser ut nå så ser det ikke helt godt ut.
- Eskalerer problemet?
- Ja, med mer oppdrett og mer fisk, så får vi også mer lus. Både sterke og svake bestander av laks og sjøaure vil bli kraftig skadelidende med store lusepåslag.
- Hva er sterke og svake bestander?
- Dersom det er lite laks som vandrer tilbake til en elv for å gyte, og det er dårlig overlevelse på rogn og yngel i elva, fører dette igjen til at det blir lite fisk som vandrer ut i havet. Da vil bestanden karakteriseres som svak. Det er mange faktorer som er med og påvirker en bestand, for eksempel vannkvalitet og næringstilgang. Men lus er en alvorlig trussel for villaks. Når det gjelder lusepåslag går jo det også på hvor elvene ligger geografisk plassert i landet i forhold til hvor oppdrettsanleggene ligger. De bestandene som holder til i elver inne i fjordsystemer med opprettsanlegg lenger ute, vil få større lusepåslag enn de som holder til i elver som munner ut i mot åpent hav, som for eksempel på Jæren. Der er det en kort rute ut til havet, og de unngår det store lusebeltet inne i fjordene, forklarer Bergesen.
- Hva med å få oppdrettsanleggene opp på land?
- Det har jo vært snakk om det tidligere, og de snakker om det igjen. Men jeg tror det er en lang veg å gå. Det er veldig kostbart for oppdrettsnæringen. De må investere sjøvannspumper og nytt utstyr for å kunne drive landbasert oppdrett. Hva som vil skje er ikke godt å vite, men det er klart det hadde hjulpet å fått disse anleggene opp på land, avslutter Bergesen.
Redaktør -