Pam Cranner viste Riskaposten
Pam Cranner i Kvitlånå boligfelt var en av dem som hadde sett seg grundig lei av at folk dumper hageavfallet sitt rett utenfor boligfeltet. Det forsøpler friområdene, og gir grunnlag for både rotter, mus, flått og huggorm.
Cranner tok Riskaposten med på en liten befaring. Vi gikk femti meter fra huset hennes, og inn på en gangsti i skogen. Umiddelbart ved stiens begynnelse lå det store hauger med hageavfall, og haugene fortsatte langs hele stien.
- Det har vært mye skader på hagene i vinter på grunn av mye snøfall, så i år er det ekstra ille. Og det gjelder ikke bare for dette feltet, alle de andre feltene har de samme problemene, påpekte Cranner. Hun løftet opp en grønn kvist fra haugen. Den stammet fra årets hagerydding. Under den lå det et tjukt lag med gulbrunt hageavfall av eldre årgang.
- Folk tenker at dette er nedbrytbart, og at det derfor ikke er så ille. Men det tar mange tiår før dette er brutt ned, understrekte Cranner. Hun mente også at fenomenet har en smitteeffekt. Når noen først har tømt sitt avfall, tolker andre det som et grønt lys for å bare fylle på.
Vet hvem som står bak
Cranner tok oss videre med ned til en lekeplass. På en liten kommunal flekk klemt mellom privattomtene var det stablet hageavfall på hver lille kvadratmeter.
- Og her skal barna leke, sier Cranner, og peker på lekeplassen.
På andre siden av den lille stien vi gikk på lå det store hauger med gult gras fra plenklipping.
- Vi har gått fra dør til dør og snakket med folk. Vi sier at dette faktisk er ulovlig, og at kommunen kan komme til å gi bot til de som ikke rydder opp etter seg, advarte Cranner. Hun sa videre at hun visste hvem det var som stod bak en del av dumpingen. Men hun ville at de som sto bak skulle få en sjanse til å rydde opp etter seg, og hadde derfor invitert til dugnad.
Ødelagt badeplass
Vi gikk videre ned til badeplassen ved en liten bekk.
- Her kunne barna legge seg ned på sine håndklær etter at de hadde badet i bekken, sier Cranner, og pekte på en stor haug med hageavfall rett ved bekken.
- Jeg flyttet til området her fordi det var så fint her og så nært naturen, sier hun oppgitt.
Hun sier videre at Kvitlånå er det første feltet som tar skikkelig tak i problemet, og at hun håper andre velforeninger kan komme etter. Hun vet nemlig at dette er et problem som ikke bare gjelder hennes byggefelt.
Redaktør -