Engasjementet var stort da aksjonsgruppen for bevaring av Hommersåk skole inviterte til orienteringsmøte på klubbhuset til Riska FK tirsdag 26. oktober. Både lærere, foreldre, og politikere prøvde innbitt å samle seg om et knippe gode argument som kan tippe flertallet i riktig retning når rådmannens budsjettforslag skal opp til politisk behandling i desember.
Leder for bydelsutvalget, Magne Frøyland, startet med en redegjørelse over hvor saken står. Basert på et vedtak i kultur og oppvekst om å forsøke å bevare Hommersåk skole, mente han at det var god vilje blant politikerne om å opprettholde skolen. Men budsjettet fra rådmannen mente han var dyster lesning. Ledelsen i administrasjonen opprettholder nemlig synspunktet om at den lille skolen i Hommersåk sentrum må legges ned for å redde en høyst anstrengt kommuneøkonomi.
Boligutvikling
- Alle ser at budsjettet er vanskelig, sa Frøyland.
- Vi må spør: Hva skal Hommersåk skole ivareta? Et viktig moment er framtidig boligutvikling. Jeg har vært i kontakt med mange aktører, blant annet Sandnes Tomteselskap, og har funnet ut at Hommersåk vil i framtiden få rundt 190 nye boenheter. Det er et stort antall, og et godt argument for å ta vare på skolen. Et annet hovedmoment er lang skoleveg. 2,7 km høres kanskje ikke langt ut, men strekningen fra Stemmen og videre oppover synes til og med voksne folk er skummelt. Jeg ville ikke sendt mine barnebarn opp der. Bør ikke HMS også gjelde for barn?, spurte Frøyland retorisk.
Kampvillig Borgli
Pål Morten Borgli fra Fremskrittspartiet var til stede som representant for opposisjonen.
- Vi er det største partiet her inne, og det er det en grunn til. Jeg vil si jeg er ”tittgjengde” her inne i forhold til spørsmål om nedleggelse av skolen. Det må være strevsomt å måtte ta denne kampen om og om igjen. For rådmannen er dette matematikk, for oss er det politikk, sier Borgli. Han synes imidlertid det ser skummelt ut for skolen.
- I bystyret synts signalene i retning av nedleggelse ganske klare. Det blir en kamp mot 14. desember når budsjettforslaget skal behandles, og det er engasjement fra bydelene som må til. De sier at en eventuell nedleggelse er midlertidig, men til og med mine barn vet at når et bygg står tomt, går det ikke mer enn et par uker før ruter begynner å bli knust. Men vi har klart å redde skolen før, og vi skal klare det igjen, sa en kampvillig Borgli.
Nylig oppusset
Aud Skjørestad i Kristelig Folkeparti sa at dette kommer til å bli et svært vanskelig vedtak. Hun minnet om realitetene i kommuneøkonomien, og sa at det må skjæres ned på mange fronter. Hun la videre vekt på at en bør se nærmere på hvor mye som spares ved å legge ned skolen. Når barna eventuelt blir flyttet over til Maudland skole, vil det komme en del utgifter til skoleskyss, minnet hun om. Hun synes også det er høyst betenkelig å legge ned en skole som nylig har gått gjennom en omfattende oppussing.
En meget engasjert og frustrert firebarnsfar kom med en lang kraftsalve:
- Dersom mine barn ikke kommer inn på Kyrkjevollen skole, så mener jeg dette er lovstridig. Vi har fire barn, og strever i hverdagen. Nå lurer vi på om barna har skole. Vi er drittlei av dette! Jeg trodde det var tanken at vi skulle bygge opp lokalsamfunnet, ikke bygge det ned.
Hvem styrer pengesekken?
Selv om ordstyrer Frøyland appelerte til å holde partipolitikk utenfor debatten, kunne ikke Borgli helt dy seg:
- Det blir sagt at inntektene har gått ned, men det stemmer ikke. Jeg fikk så ørene flagret da kommunen brukte flere millioner på en holme. Det handler om å prioritere, sier han.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mye kommunen sparer på legge ned skolen, trakk Jone Hidle Simonsen fram tallet 2,1 millioner. Men som han sier:
- Dette tallet er litt tatt ut av luften. Ingen kan vise til helt eksakte tall.
Av andre moment som kom på bordet under møtet var blant annet overkapasitet på SFO`en på Kyrkjevollen skole, manglende konsekvensutredning, lærere som er bekymret for arbeidssituasjon ved en overfylt Maudland skole. Avslutningsvis kom det et nytt spørsmål fra den frustrerte firebarnsfaren:
- Jeg vet egentlig svaret på dette spørsmålet, men jeg spør likevel: Hvem er det som styrer pengesekken i kommunen?
Etter litt nøling, slår Frøyland fast:
- Det er politikerne som styrer pengene.
Redaktør -