Med fotpedaler og et komplisert kontrollpanel sitter Rune Skjørestad i godstolen og kjører den ene store tømmerstokken etter den andre gjennom den nye sagen. Stokken går raskt fram og tilbake, og et komplisert system av mekaniske deler surrer stokken rundt akkurat slik han vil ha den før den igjen freser gjennom sagen.
I den andre enden blir de ferdige plankene transportert videre, og så rulles en ny stokk på plass, og prosedyren blir gjentatt. Det er virkelig suggererende å se på. Skjørestad ser at han har fått besøk av Riskaposten. Han løfter seg opp av fra den behagelige kontrollstolen, og skrur av sagen. Så viser han oss opp til et lite kontor i andre etasje.
- Kan du fortelle litt om historien til Riska Sagbruk?
- Ja, jeg overtok etter Kurt Riska som startet opp her i 1996. Jeg fikk tilbud om å overta våren 2002. De første årene drev vi aller mest med villmarkskledning til hyttebygging. Men det har gått litt ned de siste årene. Nå går det mye i materialer til restaureringsarbeid. Vi bruker nemlig tre av en helt spesiell kvalitet, såkalt kjerneved, forklarer Skjørestad.
Gammelt og hardt tre
- Hva er egentlig kjerneved?
- Det er indrefileten i furustokken kan du si. Når du ser på en furustokk så er det noe brunt i midten. Det er kjerneveden. Den trenger ikke impregneres fordi den er impregnert fra naturens side. Det var denne veden de brukte i gamle dager når de skulle kle et hus. Da sorterte de stokkene, og brukte dem etter hva de var mest egnet til. I gamle dager så plukkhogget de. Det vil si at de bare tok ut tre som var hogstmodent, eller gammelt. Og i gamle tre er det som regel mye kjerneved. Kjerneveden er veldig bra til utvendig kledning, forklarer Skjørestad.
- Er det derfor gamle hus holder seg mye lengre enn hus som blir bygget i dag?
- Ja, og i gamle dager hadde de tid. De planla når de skulle bygge et hus. I dag er det bare å få det opp i en veldig fart, sier sagmesteren kritisk.
Store investeringer
- Rogaland har vel aldri vært noe sagbruksfylke, vel?
- Nei, men i tidligere tider har det vært noen halvstore sagbruk i Suldal og i Ryfylke, men de har nok ikke klart konkurransen, sier Skjørestad som selv kom til et punkt der han måtte velge å satse:
- Enten så måtte jeg bare trappe ned eller så måtte jeg gi gass. Jeg trives så godt med dette at jeg valgte det siste. Derfor har jeg gjort noen store investeringer i år, og bygget mye nytt for framtiden. Jeg har investert for rundt fem millioner kroner.
- Hva består investeringene i?
- jeg har kjøpt ny sag.
- Den du holdt på med da vi kom?
- Ja. Og så har jeg kjøpt en fresemaskin til villmarkskledning, en ny høvel, og en barkemaskin til barking av tømmer. Så nå begynner jeg å få det sånn som jeg ønsker det. Men det er veldig hektisk akkurat nå, og vi må prøve å få ned alle ballene som er i luften. Vi må få på plass siste finishen på utstyret. Høvelen er for eksempel ikke skikkelig installert ennå, og så gjenstår det litt andre småting, sier Skjørestad før han finner vegen tilbake til kontrollstolen og svitsjer på den imponerende sagen.
Redaktør -