Brannmann Strand

Arvid Strand er ikke bare rektor på Høle skole. Han er også brannmann når det trengs. Brannberedskapen på Høle har blitt stadig bedre, og Strand og hans mannskap skal på sikt ha inn enda flere i troppen.

Vi møter Strand ved brannstasjonen på baksiden av Coop Høle. Han benytter anledningen til å ta en gjennomgang av utstyret før vi setter oss ned ved siden av den store brannbilen.

- Vil du si at brannberedskapen på Høle er god?

- Ja, og den har blitt stadig bedre. Vi har fått utvidet mannskapet fra åtte til tolv, og har en ramme på seksten stykker. Men vi vil utvide litt gradvis slik at alle kan få den nødvendige opplæringen, sier Strand. Han forklarer videre hvorfor det er viktig med en såpass stor tropp:

- Vi har ikke fastvakt her på Høle. Derfor må vi ta det igjen i antall. Når alarmen går, så kommer de som kan. Fire av de tolv er utrykningsledere som har tatt ekstra kurs.

 

Menn i sin beste alder

- Er dette frivillig arbeid, eller ansettelse?

- Alle er ansatte i 1 % stilling, det vil si rundt 20 timer i året. I tillegg kommer kurs som den enkelte selv kan velge om de vil ta, og noen kurs som alle må ta.

- Hva slags type folk er det som blir brannmenn?

- Godt spørsmål. Det er faktisk en veldig homogen gruppe. Det er bare menn i sin beste alder, fra 25 til 50 år. Aldersgrensen er 60 år.

- Det kreves vel en viss fysikk?

- Ja, det er en del tester du må klare, som for eksempel røykdykkertesten. Så skal du klare å gå en viss avstand på tredemølle med fullt utstyr, og du må ta et visst antall kroppshevinger og pushups.

- Veldig konkrete krav, altså?

- Ja.

 

Færre skogbranner

Strand peker ellers på det fine miljøet innad i troppen.

- Vi har felles treninger sammen, og spiller blant annet innebandy. Vi er en sammensveiset gruppe, og dersom du for eksempel er tilflytter til bygda, så er det fint å bli med her for å bli kjent med folk, anbefaler Strand.

- Hvilke utrykningsepisoder er vanlige for troppen?

- Nå er vi jo midt i skogbrannperioden. Men det var mer skogbranner før enn det er i dag.

- Hvorfor det, tror du?

- Kanskje det er fordi barn ikke er så aktive ute som de var før, spekulerer Strand.

- Så er det bilbranner. Det var en stund vanlig å stjele biler, for eksempel på Ålgård, og kjøre dem ut til området ved Tengesdalsvann, og så sette fyr på dem, sier Strand og legger til at han ikke ser bort fra at mye av dette var rein forsikringssvindel.

 

Krevende innsatser

Strand forklarer videre at pipebranner er vanlige i fyringssesongen, men at de reintbrennende ovnene som er påbudt i dag nok har redusert antallet pipebranner.

- Vi anbefaler folk å fyre med god trekk, og heller regulere temperaturen med hvor mye ved du legger i ovnen.

Strand sier videre at det er skogbrannene som er de mest krevende innsatsene brannmennene er ute på.

- Vi hadde et oppdrag på Usken der mange avdelinger ble kalt ut. Vi kom ut for å avløse en annen avdeling. Det tar lang tid å slukke en skogbrann, og du mister mye væske underveis. Etter bare en halvtime er kroppens yteevne kraftig redusert. Vi har alltid med vannflasker, og peanøtter for å få i oss salt som binder væsken, forklarer Strand.

 

Liker variasjon

- Hvorfor begynte du selv som brannmann?

- Jeg har alltid likt å gjøre forskjellige ting, å ha variasjon. Da øker også arbeidslysten på det jeg ellers driver med. Dessuten får jeg god erfaring, og nyttige kurs, innen for eksempel ledelse. Kursnivået i brannvesenet er veldig bra, understreker Strand. Avslutningsvis legger han til at statistikker viser at brannstasjonene i Sør-Rogaland er gode på forebygging. Han sier videre at brannvesenet også bruker tid på publikum, og at hans egen stasjon ble kåret til beste stasjon på Åpen dag i 2009. 

Redaktør -