Fra venstre: Emma, Ragnhild og Viktoria har funnet seg godt til rette i den flotte trehytta ved Sjøvik.
”Kjære Odd Netland. Jeg har sett oppi skogen din, og det ser veldig fint ut. Kunne vi kanskje fått satt opp en trehytte der?” Dette var omtrent ordlyden i deler av søknadspapirene fra Ragnhild Orheim på ni år.
Ragnhild har besøk av de to venninnene Emma og Viktoria. De tre jentene har invitert Riskaposten opp i den flotte hytten i treet på Sjølvik. Den skal vissnok være strengt forbudt for voksne her, men et unntak for lokalpressen har gått gjennom. Apropos ”gå gjennom”: Luken i toppen av taustigen er ikke større enn at vi med en betydelig smidig innsats klarer å lure oss gjennom.
Godkjente søknad
Inne i det lille værelset har jentene fått på plass et fint rødt teppe, noen bilder, et skap, et skostativ og en stol. Vi blir fint bedt om å ta av skotøyet. De to vinduene peker ut mot fjorden, og ned mot den flotte nybygde hytten til faren til Ragnhild, han som også har stått som byggherre for Ragnhilds flotte krypinn. Vi setter oss ned for en prat.
- Hvordan tenkte du at grunneieren ville reagere på søknaden din?
- Jeg var litt usikker i begynnelsen. Men etter kanskje tre uker fikk jeg svar, og da tenkte jeg: ”Yes!! Nå kommer jeg til å kose meg her hver eneste ferie!”. Søknaden til Ragnhild hadde nemlig blitt godkjent, og hun viser oss det håndskrevne svaret fra grunneieren.
Nevenyttig onkel
Med papirarbeidet i orden, kunne byggingen begynne.
- Vi begynte med golvet, og så satte vi opp veggen med vinduene. Det tok ganske lang tid. Far måtte jo også holde på med den hytten, sier Ragnhild, og peker ned på hovedhytten som også er ganske nyoppført. Hun sier videre at mange familiemedlemmer har vært med på byggingen. Blant annet en nevenyttig onkel.
- Bror til pappe kom en dag. Vi skulle egentlig være med, men så gikk vi og tok en pause. Men da vi kom opp igjen var de to andre veggene og taket på plass, sier Ragnhild og smiler fornøyd. Hun sier videre at faren, Kjell Arild Orheim, har ”dillå” på å jobbe, og at han alltid må ha et prosjekt. Det neste blir kanskje et stupebrett nede ved sjøen, spekulerer hun.
Klar for overnatting
Søstrene Emma og Viktoria har også vært med og bidratt til hytta i treet:
- Vi har hjulpet til med å få ting opp i hytta, og funnet ut hvordan det skal være her oppe. Og så har vi spikret opp den hylla der, sier Emma, og peker på møbelet på veggen bak oss.
- Har dere overnattet her, da?
- Nei, ikke ennå. Kanskje neste gang vi er på besøk. Vi visste jo ikke at de hadde kommet så langt, så vi tok ikke med oss soveposer, forklarer Viktoria.
- Når ble hytten ferdig?
- I går, sier Ragnhild.
Det gjenstår fortsatt litt arbeid før hytten er helt ferdig. Blant annet skal taket dekkes av et silkeaktig stoff får vi vite. Vi får også vite at det er en hemmelig luke i den ene veggen slik at jentene hele tiden kan holde seg orientert om aktiviteten på bakken. Før vi takker for besøket stikker byggmester Orheim hodet opp luken og serverer oss en god tallerken med varm rabarbrasuppe.
Redaktør -