Signy Gahnstrøm (91), Sigrid Skjørestad (94) og Ingeborg Eikeskog (94) stortrives i Riska bofellesskap
Det er ikke tilfeldig at det henger et maleri av båten Riskafjord på veggen bak de tre damene i sofaen. Det var nemlig eierne av båten som i 1924 vedtok å opprette stiftelsen som står bak Riska bofellesskap.
Det er Signy Gahnstrøm (91), Sigrid Skjørestad (94) og Ingeborg Eikeskog (94) som har benket seg i velursofaen når Riskaposten kommer på besøk. De tre kan nesten ikke få fullrost stedet nok:
- Her har vi det som plommen i egget. Jeg har likt meg her siden jeg kom, sier Signy, og de andre to nikker samtykkende.
- Hva fyller dere dagene med?
- Vi koser oss sammen, og ”raddler” mye. Så har vi andakter, og av og til kommer det kor og synger for oss, for eksempel fra Frelsesarmeen, sier hun videre. Daglig leder Ove Heskja legger til:
- Og så har vi noe som heter vaffelkos en gang i måneden, det må vi ikke glemme. Da er det beboerne selv som steiker, og så har vi kaffe og vafler med syltetøy og rømme. Og så leser Signy fra Ajax.
Sirdal og Kamerun
Sigrid er fra Vikevåg på Rennesøy. Hun ble gift i 1940, og havnet så på Hommersåk. Ingeborg har vokst opp på Tjørhom i Sirdal, og har gått mye på ski.
- Du kom ingen vei om du ikke gikk på ski, humrer hun.
Når vi spør hva hun har drevet med oppover årene, sier hun bare at hun har vært ute og tjent, og med det mener hun visst helst husarbeid. Signy skryter veldig av Riska bofellesskap:
- Det er en fabelaktig plass å bo, og jeg kommer ikke på en eneste ting å sette fingen på. Det er en herlig betjening, god mat, og koselige beboere, sier hun med et bredt smil. Signy er fra Stavanger, men har reist mye i sitt liv.
- Jeg er sykepleier og jordmor, og jobbet i rundt femten år for Det Norske Misjonsselskap i Kamerun i Vest-Afrika. Jeg har fire barn, og sønnen min bor også her på Hommersåk. Han og kona har også vært misjonærer i Kamerun i ganske mange år. Datteren deres er misjonær i Thailand. Hun er 29 år, sier Signy stolt.
Gode tilbud til beboerne
Heskja forteller at Riska Bofellesskap har femten leiligheter på godt over førti kvadrat. Alle beboerne får servert frokost i sine egne leiligheter i ni-tiden på morgenen.
- Middag, kaffe og kveldsmat blir servert i spisestuen. Alle har sine faste plasser, og vi i betjeningen spiser sammen med dem, sier Heksja, og understreker at her i huset er de beboere og ikke pasienter. Han sier videre at de fleste beboerne kjenner hverandre, og at praten rundt bordet derfor går lett. Bofellesskapet har våken nattevakt, fast lege som kommer på huset, samt fast fotpleie og frisør.
Først for vanskeligstilte
Det var altså generalforsamlingen til Riskafjord AS som i 1924 bestemte seg for å gjøre noe godt for bygda, og brukte overskuddet til å etablere en stiftelse. Så begynte ballen å rulle, flere midler ble samlet inn, og så ble denne eiendommen, som da var en del av den store Hommersandgården i Riska, kjøpt opp av stiftelsen. Først var det et botilbud for vanskeligstilte. Under krigen brant huset ned, og det ble sendt ut en oppfordring til tidligere Riskabuer som hadde slått seg ned i Amerika om å sende penger til gjenoppbygging. I 1954 ble det på ny offisielt åpnet, denne gang som gamlehjem. I slutten av syttiårene skiftet det navn til aldershjem, og etter en ombygging i 2000, ble det til et bofellesskap.
Redaktør -