Elsa Hegre, Vigdis Paulsen Einarson frå Hommersåk skolekorps
Hommersåk skolekorps kan i år markere sitt 60-årsjubileum. Den 21. februar 1952 ble Hommersåk korps formelt stiftet. Dette var forløperen til det vi i dag kjenner som Hommersåk Skolekorps.
Det hele startet imidlertid allerede den 27. juni 1951. Da arrangerte Riska Vel en basar til inntekt for etableringen av et korps i bygda. Initiativtakerne til dette var Christie Olsen, Einar Årrestad og Kåre Berge. Disse tre fikk med seg Agathe Hommersand, Sigrid Skjørestad, Leif Hogstad, Knut Eikeland og Gudrun Olsen i det første styret.
Hommersåk skolekorps er det nest eldste korpset i Sandnes kommune og hadde ved starten 20 medlemmer. I starten var korpset et rent guttekorps, uten fast tilknytning til skolen i bygda.
Frivillig innsats
Da, som nå måtte driften sikres økonomisk ved frivillig innsats og giverglede blant bygdas fastboende og hyttefolk. Bygda ble delt inn i soner og en gikk rundt og ba om støtte. Heldigvis var givergleden stor slik at det ble mulig å starte korpset. Instrumenter ble skaffet til veie gjennom å låne og kjøpe billige kasserte instrumenter fra korps i Stavanger. Brukte uniformer fikk de fra Våland Skolekorps og disse ble fikset opp på dugnad. Til 17. mai 1952 hadde de øvd inn to sanger og det var en stolt gutteflokk som stilte opp ved stemmen til sin første opptreden i blå marine jakker, hvite bukser og matrosluer. Programmet
bestod av Alle Fugler og Mellom Bakker og Berg. For denne opptredenen fikk korpset 50 kroner i honorar fra 17. mai- komiteen.
Båtluer med dusk
I løpet av 1953 ble uniformer og instrumenter byttet ut. Buksene var fremdeles hvite og jakkene blå, men matrosluene ble byttet ut med båtluer med dusk. De nye uniformene ble stort sett betalt av familiene til den enkelte korpsing. Noen kjøpte også eget instrument.
Den økonomiske driften av korpset var utelukkende basert på frivillig arbeid og veldedighet. De viktigste inntektskildene var dugnad, utlodning, gaver fra enkelte personer, 17. mai komiteen og ungdomslaget Fram. Busser til turer og stevner ble stilt til disposisjon av Haga Buss v/Sverre Haga. Han fikk også til en ordning for dirigentene slik at de kunne reise gratis med bussen til korpsets øvelser og konserter.
Fra guttemusikk til skolekorps
I 1957 gikk korpset over fra guttemusikk til skolekorps, og ble tilknyttet Hommersåk barneskole. Dette ble gjort for å bedre den økonomiske situasjonen til korpset. Som skolekorps fikk en økonomisk støtte fra kommunen. Å være tilknyttet barneskolen lettet også muligheten for egnede øvingslokaler. Den første støtten korpset fikk var fra
Hetland kommune og var på 1900 kroner. Dette skulle også dekke lønn til dirigenten.
I og med at det nå var blitt et skolekorps fikk også jentene mulighet til å begynne. Det første året etter overgangen til skolekorps var det 27 medlemmer, 14 av disse var jenter. Jentene fikk hvite foldeskjørt til blå jakker.
Mødreklubb
For å gjøre støtteapparatet rundt korpset mer strukturert ble ”Mødreklubben” etablert i 1960. Intensjonen var å gi et bidrag til den økonomiske driften av korpset, men også sørge for de sosiale rammene rundt korpset. Mødreklubben stod for basarer, utlodninger, laget gevinster, arrangert kosekvelder for medlemmene, grøtfest osv. Den økonomiske og sosiale støtten Mødreklubben utgjorde var uvurderlig for driften av korpset, ikke bare økonomisk, men også for trivselen.
I januar 1990 ble Mødreklubbens styre avviklet og støttearbeidet omorganisert til arbeidskomiteer med mindre ansvarsområder. Dette ble gjort for å fordele belastningen.
Egen fane
I 1966 fikk korpset egen fane i regi av Mødreklubben. Dette var et viktig steg med hensyn til korpsets identitet.
Nye uniformer ble anskaffet i 1968, med ny runde på 2000-tallet.
Ved korpsets 20-årsjubileum i 1972 startet de to første drilljentene opp.
Tamburmajoren hadde startet opp i 1969. Så fulgte en periode hvor både drilljenter og tamburmajorer vært lite prioritert i de siste årene, men i gode tider med mange medlemmer har disse vært et aktivum for korpset. I jubileumsåret 2012 er drilljentene atter på plass.
I de siste 40 årene har aktivitetsnivået svingt med medlemstallet. Til tider har antall medlemmer vært så lavt at det nesten ikke har vært noen til å dra lasset videre.
Heldigvis har det alltid vært noen som har tatt ansvar, selv om det av og til har vært som å starte på nytt.
Livskraftig
Ved 40- årsjubileet ble korpset beskrevet som en livskraftig organisasjon med totalt 53 medlemmer fordelt på hovedkorps, juniorkorps, drill og aspiranter. Frem til midten av 1990-tallet var korpset aktivt mht. deltakelse i konkurranser og arrangementer, og korpset ble i 1994 tildelt innsatsprisen fra Rogaland Musikkforbund.
I 2002 feiret korpset 50-årsjubileum med ny fane og jubileumstur til Gøteborg. I dag har korpset nærmere 40 medlemmer inkludert aspiranter og juniorer. Fokus nå er å skape et godt musikalsk miljø slik at man kan klare å holde på de nye aspirantene samtidig som man tar vare på juniorer og hovedkorpset.
Aktiv pengeinnsamling
Gjertrud Alme har vært aktiv mor i en årrekke. Hun forteller om innsatsen da korpset valgte å kjøpe nye uniformer.
- Selv om korpset hadde sunn økonomi, valgte vi å finansiere de nye uniformene ved blant annet å arrangere venners venner-fest og kronerulling. Her var det mange bedrifter og privatpersoner som spyttet i penger. Det var i forbindelse med innkjøp av disse uniformene at vi satte i gang med salg av kakemenn og gløgg ved juletretenningen ved Stemmen. Ellers har Lions vært en viktig bidragsyter, forteller Alme.
Hun minnes at korpset har deltatt på mange stevner. Ett av dem ga ekstra uttelling: I Sveio vant de nemlig prisen for beste innslag med ”Jungelboka”.
Korpset har for øvrig også utvidet med en ny instrumentgruppe: Saksofoner.
Alme peker på det gode miljøet i korpset, og tror dette blant annet skyldes de mange utenlandsturene man har arrangert de siste årene. Det har blant annet vært turer til England, Latvia og dirigentens hjemland, Litauen.
Redaktør -