Daglig leder Wenche Skjørestad skryter av riskabuen sin innsats for kirken, og håper det ikke blir flere kutt i tilskuddene i høst
Wenche Skjørestad skryter av hvordan Riska menighet har taklet store kutt dette året. Aktivitetsnivået er opprettholdt gjennom økt frivillig innsats.
Da Riska menighet ble pålagt å kutte 225.000 kroner i vår, valgte de å skjære ned 20 prosent stilling som kirketjener og 20 prosent av stillingen som organist/kantor. Menigheten dekket opp hele nedskjæringen ved å stille opp med mer frivillig arbeid.
-Da vi skulle kutte, måtte det gjøres på lønnsbudsjettet. Det er der det meste av pengene blir brukt. I dag har vi bare betalt kirketjener under vielser. Ved gudstjenester og begravelser er det frivillige som gjør jobben. Det er også frivillige som stiller opp og tar seg av musikken ved en gudstjeneste i måneden. Folk er flinke til å stille opp, konstaterer daglig leder Wenche Skjørestad.
Kutt i 10 av 12 år
Finansieringen av kirken er tredelt. Prestene sorterer under biskopen og får sin lønn fra Staten. Resten av menighetsarbeidet finansieres gjennom kommunen og innsamlede midler. Den kommunale biten fordeles til menighetene via Sandnes kirkelige fellesråd. Det er gjerne det kommunale tilskuddet som skaper mest usikkerhet hos menighetene.
-Kirkevergen i Sandnes har foretatt en gjennomgang som viser at kommunen har kuttet i overføringene til kirken under budsjettbehandlingen i 10 av de 12 siste årene. Vi vet at kutt går ut over stillinger, så de ansatte er vant til at det er litt uro når budsjettarbeidet pågår på høsten. Det er en utfordring å skape trygghet blant de ansatte når det er såpass usikkert, mener Skjørestad, som synes Riska har kuttet nok i år.
-Vi måtte ta en stor del av byrden da fellesrådet måtte kutte i vår – sammen med Lura og Høyland. Riska menighet har alltid satt tæring etter næring, så vi syntes vel at vi fikk mye av belastningen da kirkene generelt måtte kutte. Det ble kun brukt linjal da kuttene skulle fordeles. Totale tilskudd ble delt på antall medlemmer i menighetene, uten at det ble tatt hensyn til aktivitetsnivå og andre ting som har betydning for kostnadene. Jeg håper vi slipper flere kutt i budsjettet for neste år, sier hun.
Voksende aktivitetsnivå
Skjørestad peker også på at menighetsarbeidet har forandret seg mye de siste årene. Tidligere var aktiviteten stort sett gudstjenester, brylluper og begravelser. Nå driver kirken mye med opplæring, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og andre aktiviteter.
-Vi har stor aktivitet, og et ganske lite budsjett. Aktivitetsnivået holdes oppe ved hjelp av 8 ansatte og rundt 100 frivillige. Frivillige tar stadig mer av arbeidet, og må også stå for stadig mer av finansieringen. Vår givertjeneste har så langt i år skaffet til veie 550.000 kroner. I tillegg har vi inntekter fra utleie av lokaler og kollekt til egen menighet under gudstjenestene, sier hun.
Wenche Skjørestad synes Sandnes kommune er flink til å legge til rette for kirken, men ikke alltid like flink til å følge det opp.
-De har skjønt at kirkene er viktige for å skape identitet. De bygger nye kirker når byen vokser, og sørger for at bydelene får et forhold til en kirke i sitt lokalmiljø. Men det koster penger å drive kirker. Det er ikke alltid like lett å skjønne hvilke tanker som ligger bak vedtakene om de kommunale tilskuddene til kirkene, mener hun.
Redaktør -