Daglig leder i Rogaland Røde Kors, Per Arne Lea
Lokalforeningene på Nærbø, Kverneland, Bryne og i Egersund driver operativ blodgivertjeneste, og bidrar dermed med svært verdifulle dråper til blodbanken ved Stavanger Universitetssykehus.
Med disse fire tappestasjonene er Rogaland Røde Kors unike i landet. Det er daglig leder i Rogaland Røde Kors, Per Arne Lea, som er ansvarlig for denne beredskapssatsningen.
- Det var mer vanlig før, men i dag er det helt spesielt at lokallag driver operativ blodgivertjeneste. Blod blir fortrinnsvis tappet på sykehusenes blodbanker, og i Rogaland er det i Stavanger og i Haugesund, forklarer Lea. Han sier videre at ordningen kom i stand så langt tilbake som i 1979, og at den ble initiert av overlege Peder Østgård.
Lokal beredskap
Lea understreker at ordningen er et kjærkomment supplement til sykehusenes blodbanker:
- Med denne ordningen så når vi blodgiveren der de bor, i sitt hjemmemiljø. Det kan for eksempel være vanskelig å få en blodgiver til å dra fra Egersund til Stavanger kun for å gi blod. Det var også dette som var kongstanken til Peder Østgård. Hovedformålet er altså å utvide tilgangen på blodgivere utover de sentrale områdene på Nord-Jæren, sier Lea. Han sier videre at det også var en beredskapstanke bak etableringen, og at den består av to element:
- Blodbanken på sykehuset kan bli satt ut av drift, kanskje som følge av strømstans, brann, eller egentlig hva som helst. Da kan vi fortsette å gjøre denne jobben med fullt utstyr og kvalifisert personell. Et annet tenkt beredskapstilfelle er om det skulle skje en stor ulykke eller en katastrofe, og behovet for blod blir ekstra stort. Da kan vi åpne stasjonene på Jæren, sier han.
Kvalitetssikring
Lea understreker at de fire tappestasjonene er underlagt akkurat de samme strenge kravene for drift som blodbanken på sykehuset, og at de må følge de samme prosedyrene og reglene som myndighetene har tegnet opp. Kvalitetssikringen blir ivaretatt av femten lønnede sykepleiere. - En annen fordel ved de lokale tappestasjonene er at de er bemannet på kveldstid. I tillegg til nærheten til giveren, gir dette også åpenbare fordeler med tanke på at giveren ikke trenger å ta seg fri fra jobb, forklarer Lea.
- Hvorfor er det bare Rogaland som har ordningen med lokale tappestasjoner?
- I tidligere tider var det jo også andre steder, men de er tatt over av det offentlige. Før var jo Røde Kors store både på sykehus og ambulansedrift. Det er nok et resultat av at det meste som har med helse å gjøre har gått over på offentlige hender, spekulerer Lea.
Røde Kors er positivt vertskap
Selv om det er profesjonelle og betalte sykepleiere som står bak driften ved tappestasjonene, har de frivillige en betydelig rolle.
- Det er de frivillige som er med og rigger opp utstyr. De sitter og tar imot blodgiverne, og er dermed vertskapet under tappingene. De bidrar til et positivt miljø. Det har jeg merket når jeg er rundt og besøker tappestasjonene, sier Lea fornøyd.
Røde Kors er i tillegg en betydelig aktør innen rekruttering av blodgivere. Under Løp-for-livet-aksjonen i fjor fikk Røde Kors nasjonalt inn to millioner kroner som skulle brukes til å skaffe nye blodgivere. I Rogaland var innsatsen ekstra stor, og Lea tror de fire tappestasjonene har bidratt til denne ekstra innsatsen her på Sør-Vestlandet.
- I fjor rekrutterte vi tusen nye blodgivere i Rogaland. Det var dobbelt så mange som året før, og det skyldes nok kampanjen der alle var med og bidro. I 2010 ble det tappet 2760 poser ved de fire stasjonene. En pose er 450 milliliter, altså en snau halvliter, informerer Lea på tampen.
Redaktør -