Bystyrerepresentant Mangor Malmin mener at fartsputer er feil virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten på riksveg 13 forbi Vatne.
De åtte fartsputene på riksvei 13 forbi Vatne har tilsynelatende skapt en uholdbar situasjon for både bilister og beboere. Bystyrerepresentant Mangor Malmin (FrP) mener at de heller ikke i nevneverdig grad løser problemet med trafikksikkerhet for gående og syklende, og da spesielt skolebarn som skal krysse veien.
- Fartsputene bremser kun farten, de forhindrer ikke at barna må krysse den samme veien. Det er sikkerhetsaspektet til barna som er viktig. Med en undergang og/eller en bro vil barna slippe å tenke på å krysse veien, sier Malmin, og minner om at det blir laget underganger til sauer og andre dyr inne ved Lutsi.
- Sauene på Lutsi har faktisk bedre forhold enn barna på Vatne, sier han oppgitt.
- I dag når jeg skulle på jobb så stoppet jeg opp ved busslommen for å se. Det var så lang sammenhengende rekke med biler at barna måtte stå svært lenge før det kom en bitte liten luke. Men den luken var ikke stor nok. Jeg stod der i flere minutter, og da jeg kjørte hadde barna enda ikke kommet seg over.
- Nå er det så mye bil som skal gjennom her, og når det går så seint, så ”korker” det seg opp. Trafikken glir tregere nå, så i mine øyne har det i hvert fall ikke blitt bedre, sier Malmin, og fortsetter:
- Barn bedømmer ikke fart, og har ikke noe forhold til fart. For fotgjengere er det farlig også om bilene ikke kjører fortere enn 40 km/t. Det eneste fartshumpene har hjulpet for er at det er lettere for bilister å komme seg ut på veien, sier Malmin, men han vil ikke spekulere i om dette kan ha vært et vikarierende motiv for Vegvesenet og kommunen sin trafikk ut og inn fra driftsstasjonen Bulega, som ligger ved denne veistrekningen.
Løsningen er bro og undergang
Ifølge bystyrerepresentanten, som selv er bosatt på Lutsi, er løsningen på problemet klar:
- Vegvesenet løste inn eiendom allerede på 80-tallet for å gjøre klar til en undergang. Men den har ennå ikke blitt prioritert. Det var ikke så mange hus den gang, og da prioriterte Vegvesenet andre prosjekter. Det er ikke noen stor teknisk utfordring å få lagd en undergang, mener Malmin.
- Rørgangene med vann og kloakk til Hommersåk ligger tett inntil riksveien, og de må i tilfelle flyttes. Det gjør arbeidet litt mer komplisert. Men da disse ledningene ble lagt i 1994, hadde det lenge vært snakk om en undergang. Derfor mener jeg at arbeidet den gang burde tatt høyde for disse planene og lagt ledningene lengre fra veien, sier Malmin bestemt.
- I tillegg til en undergang i den nordre enden, mener jeg at det bør bygges en gangbro i stål i den søndre enden. Og da kan de også sette opp igjen farten til 60 km/t, for det tåler denne veistrekningen. Det er jo en riksvei.
Malmin ser ikke bort fra at nettopp forhold rundt fartsgrense også kan være vikarierende motiv for Vegvesenets prioriteringer:
- Når du senker farten, reduseres også støynivået fra veien. Dersom det er over 55 desibel i boligområder, så skal det støyskjermes. Med lav fartsgrense slipper Vegvesenet å ta denne jobben.
Eller gjør som i Danmark
- Det er kun en hovedfartsvei inn til Hommersåk. Hvis de nå en gang skulle laget en fartshindring her, så burde de gjort som i Danmark. Der lager de en stor trafikkøy i begge endene av et boligområde, og når du kommer kjørende fra en større riksvei, så må du svinge en ca 30 graders sving for å komme videre. Det hadde vært en mye mer human måte å lage oppbremsning på veiene våre, mener Malmin.
Malmin avslutter med å understreke at han er glad på Vatne-beboernes vegne at problemet med trafikksikkerhet endelig blir tatt på alvor, men at han er uenig i virkemidlene.
Mulig gangfelt
Overingeniør Trond Åge Langeland ved Vegvesenet har ansvar for trafikksikkerheten på denne vegstrekningen.
- Er fartsputene en permanent løsning for Vegvesenet?
Ja, det er i utgangspunktet en permanent løsning.
- Hva med planene om en undergang eller en bro?
- Når det gjelder undergang så har det en lang historikk. I forbindelse med en reguleringsplan i 1997 gikk vi inn for at det måtte tilrettelegges for en planskilt kryssing, altså undergang eller bro. Kommunens holdning var at det ut fra plass- og terrengforhold ikke lå til rette for planfri kryssing. Det har med høydeforskjeller å gjøre, og gjelder primært for undergang. Forholdene gjør det vanskelig også for bro. Kommunen ønsket videre at Vegvesenet skulle utrede mulighetene for å etablere to fotgjengeroverganger, og i tillegg foreslo de å sette ned fartsgrensen. Vegvesenet har også fått en del henvendelser fra beboere på Vatne som ønsker gangfelt.
For høy fart
- Hvorfor har det ennå ikke blitt anlagt noen gangfelt?
- Det har ikke blitt etablert av hensyn til fartsnivået på strekningen. Flere fartsmålinger viser at fartsnivået er for høyt, og i tillegg er det litt redusert sikt i den ene retningen. Både forskning og erfaring viser at det å etablere gangfelt kan føre til en økning i antall ulykker. Det har noe å gjøre med at oppmerksomheten til de kryssende er mindre der det er gangfelt. I tillegg er ikke oppmerksomhetsnivået til de kjørende tilsvarende mye større. Vi kan ikke bare male noen striper og håpe på det beste. Det vi har uttalt etter tiltakene med fartsputer er at vi vil ha en ny fartsmåling sånn at vi kan gjøre en ny vurdering om det blir aktuelt med gangfelt.
- Hva med lysregulert kryssing?
- Lysanlegg i seg selv vil ikke få ned farten. På bakgrunn av erfaring vet vi at mange vil gå på rødt lys, og de kjørende blir så vant med å ha grønt lys, at når det er rødt lys, så kjører de likevel.
- Vårt mål er å få farten ned, og vi har vært tvunget til å gjøre det med fysiske innretninger. Det å ha mye kontroller, og fartsgrense på 50 har ikke fått ned fartsgrensen til ønsket nivå, sier Langeland.
Trafikkork
- Kan ikke disse fartsputene virke mot sin hensikt dersom lavere fart skaper tettere trafikk, og dermed gjør det enda vanskeligere å krysse veien?
- Hvorvidt dette tiltaket har gjort det vanskeligere å krysse vegen, skal jeg ikke uttale meg om. Det har nok ikke vært enkelt å krysse denne veien verken før eller etter disse tiltakene. Men farten er uansett en avgjørende faktor for trafikksikkerheten. Det har mye å si for eksempel for nedbremsing i farlige situasjoner. Folk som kjører her er oppmerksomme på dette problemet, og det ligger i sakens natur at når du passerer et tettsted så må farten være lavere enn utenfor tettbebygd strøk. Vi synes ikke det er noe urimelig at en må passere dette tettstedet med noe lavere hastighet enn det en har utenfor tettstedet, avslutter Langeland.
Redaktør -