Fikk hjelp på dødehavsklinikken

- Massøren her gikk rett inn i problemet, han kjente med en gang hva som var problemet med ryggen min. Lillian Frønæs fra Ås reiste til dødehavsklinikken på Lot hotell for å få hjelp, og riskabuen Ove Heskja var med som leder.

Etter seks timers behandling føler Lillian Frønæs seg mye ledigere i både rygg, nakke og armer. Og nå vet hun hvilken behandling hun trenger når hun kommer hjem til Ås. -Jeg har kommet inn på en ny vei, sier en solbrun og smilende Lillian. Bak seg har hun vel to ukers klimabehandling på Lot hotell og klinikk i Ein Bokek, som legger like ved strandkanten i den sørlige delen av Dødehavet i Israel. Nå har Lillian noe konkret å vise fram til osteopaten hun skal fortsette behandlingen hos hjemme.

Den 49-årige tobarnsmoren Lillian har ikke hatt lønnet arbeid på fire og et halvt år: – I 2004 møtte jeg veggen, jeg var så sliten etter for mye jobbing som hadde satt sine spor i kroppen min. Jeg hadde ikke tatt hensyn til kroppens signaler. Lillian var blitt stiv i hele ryggplaten, og spesielt i nakken. Etter det har det vært ’hopping’ fra sykemelding til rehabilitering, og til attføring, sier Lillian.

- Massøren her forteller meg at jeg har skrevet på skrivemaskin i mange år og at jeg har drevet med administrasjon. Han kjenner det på musklene mine uten at jeg trenger å fortelle ham det. Her nede i 30-40 graders varme har Lillian fått nytt håp om bedring. Hun har følt at hun blir tatt på alvor. Medisinsk ansvarlig lege, Marco Harari, har fortalt henne at hun må bli undersøkt grundigere hjemme i Norge for å finne ut hvordan hun skal få riktig behandling videre, det er ikke nok at hun tidligere i en to-års periode led av ’Frozen Shoulder’ i venstre skulder.

I tillegg til massasje har Lillian badet i Dødehavet to ganger daglig, men først har hun smurt seg inn med mud, mineralholdig svart leire fra bunnen av vannet. Ove Heskja har vært en av sykepleierne som har hjulpet til med ’innmudingen’, han har også fulgt litt skrøpeligere deltakere ut i Dødehavet for å vaske av muden og flyte rundt i vannet. Det er andre gangen han fungerer som leder på slike behandlingsturer.

Dødehavsvannet inneholder ca 30 prosent salt, så det er umulig å synke på grunn av oppdriften. Lillian har boltret seg i vannet med ’sykling’ og splitthopp under vann, samt armbevegelser. Nå kjenner hun at hun har fått mer styrke i både armer og ben. Andre har lagt seg på ryggen for å nyte oppdriften, gjerne med en oppblåsbar pute under nakken, noen få med en årvåken Ove Heskja ved sin side. Mens de aller fleste flyter rundt for ’egen maskin’.

Annen vann-behandling har vært gruppe-gymnastikk i svømmebassenget like utenfor hotellet, under ledelse av norsk fysioterapeut, samt bading inne i to basseng med spesielt svovelholdig dødehavsvann på henholdsvis 38 og 39 grader. Hun har også jevnlig blitt pakket godt inn i tepper etter at hun har blitt innsmurt med noen liter varm mud. Med dempet musikk og svak belysning i rommet, blir den 20 minutter lange opplevelsen både behagelig og avslappende, mener Lillian.

Den intense varmen disse ukene, med en utetemperatur mellom 30 og 40 grader, har vært midt i blinken for Lillian, som rett og slett elsker sol og varme, og hun har vært ute så mye hun har kunnet. Det har blitt adskillige timer soling på hotellets gule solsenger mellom timeavtalene for massasje eller mud-innpakning.

Mye av tiden har Lillian tilbrakt sammen med de andre i gruppen som reiste fra Norge lørdag 20. september, til sammen 22 deltakere fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, og i tillegg tre sykepleiere og en fysioterapeut. – Gruppen har betydd masse, og fellesskapet har vært godt. Det betyr mye å være sammen med andre i samme situasjon og dele gleder og sorger. Jeg kjente ingen fra før, men da jeg for første gang så de andre på Gardermoen, virket de kjente likevel. Lederne er varme og herlige mennesker – som viser omsorg.

Om ettermiddagen har det vært undervisning om riktig kosthold, og om hvordan man kan mestre sin egen situasjon, selv om noen må leve med kroniske smerter. –Jeg har landet, funnet ro og hvile og fått behandling. Det er gode ingredienser, smiler Lillian.

I strandkanten av Dødehavet

Lot hotell ligger ved den sørlige delen av Dødehavet, 420 meter under havoverflaten. Hotellet er plassert like i strandkanten, og mange tar sitt første bad i det salte vannet mens solen holder på å stå opp. Selve hotellet har åtte etasjer, og oppe på taket holder pasienter med hudlidelser til. Noen av dem trenger å sole hele kroppen på et usjenert sted. Til dette hotellet inviteres behandlingstrengende med muskel- og skjelettlidelser inklusiv fibromyalgi og kroniske smertetilstander, belastningslidelser som artrose og senebetennelse, revmatiske sykdommer, hudlidelser inklusiv psoriasis, atopisk eksem og vitiligo, kroniske lungesykdommer som astma og kols, kronisk utmattelsessyndrom (ME), multippel sklerose og postpolio syndrom.

Behandlingsavdelingen ligger vegg i vegg med hotellet, og der får de som trenger det massasje eller varm mud-behandling. Her finnes også innendørs basseng med vann fra Dødehavet, boblebad og treningstudio. Ansikts- og neglebehandling kan man også koste på seg her. Utenfor kan man ta seg en svømmetur i svømmebassenget, slappe av på en gul solseng, eller slenge seg ned i en av hengekøyene under trærne i hagen der fuglene flyr rundt i trekronene, både spurv og ’tristram’.

Flerfaglig rehabilitering

- Den medisinske klimabehandlingen er en integrert del av det flerfaglige rehabiliteringsprogrammet, hvor både kroppslig og psykiske plager i tillegg til psykososiale utfordringer ivaretas, sier psykiater og overlege Elisabeth Dramsdahl som sammen med lege Jan Haslerud tok initiativ til disse behandlingsturene til Dødehavet og som nå har legekontor på dødehavsklinikken. På egen kropp kjente hun hvor gunstig et opphold her var for helsen. Hun understreker at behandlingen omfatter bl.a. livsstyrketrening, kurs i kognitiv mestring og stressmestring, veiledning i riktig kosthold, fysikalsk medisinsk behandling og gradert trening.

- En helhetlig behandlingstilnærming er viktig, og at all behandling tilpasses individuelt den enkeltes behov, sier Elisabeth. - Det handler om å styrke den enkeltes ressurser og om egenmestring, slik at en kan ta kontroll og styring med utfordringene det er å leve med kronisk sykdom. Dette gir bedret livskvalitet i hverdagen.

Medisinsk direktør, lege Marco Harari, som sammen med Elisbeth Dramsdahl er medisinsk ansvarlig for behandlingen på Vito Helse sine turer, har også kontor på klinikken. Alle norske deltakere får tre konsultasjoner med ham, og da er alltid Elisabeth Dramsdahl med som tolk, selv om Harari snakker svært godt engelsk. Her i klinikken har en norsk sykepleier daglig vakt, og de norske deltakerne kan gå til sykepleier med alle problem som kan dukke opp i løpet av de tre ukene de er til behandling. Her kan blodtykket måles, en plasterlapp settes på, eller en kan få gode råd i det uvante klimaet.

Klimabehandling

-Det viktigste ved klimabehandlingen her er å være mest mulig ute i frisk luft, smøre seg inn med mud, bade regelmessig i Dødehavet, og sole seg, sier Marco Harari når han og resten av teamet på dødehavsklinikken samlet møter alle deltakerne i begynnelsen av oppholdet. Harari understreker at forskning viser at en slik klimabehandling har svært gode resultater, og at virkningene er langvarige. Luften her nede ved Dødehavet inneholder spesielt mye brom og magnesium, og det er spesielt brom som er med å gi avspenning av både muskulatur og nervesystem, understreker Harari.

Fra 2004 til høsten 2008 har det vært om lag 25 turer hit med norske behandlingstrengende pasienter i Vito Helses regi. Og mange forteller om varig bedring av helsen. Noen har klart å slutte med sterke smertestillende tabletter, andre har lært å leve bedre med en kronisk sykdom.

Redaktør -