Overkjørt bysjel

Den moderne tid har gitt Strandgaten og Norestraen en røff behandling. Byens historie og sjel er preget av støy, støv og skitt. Dette er et område vi bare passerer. Helst i bil. Som myk trafikant er det risikabelt, og i beste fall utrivelig.

Fortauene er puslete, og husene kryper helt ut mot vegen. De samler lag på lag med asfaltstøv. Området ble i 1996 regulert til spesialområde bevaring, og er dermed underlagt samme grad av vern som Gamle Stavanger. I kulturminneplanen som ble vedtatt i 2006 heter det at ”Norestraen er i dag et av de viktigste kulturhistoriske miljøer i sentrum av Sandnes.” Men vil dette noen gang bli et trivelig område som makter å ta vare på det som en gang var? Vi står ved de gamle kontorene til Schanche Olsen ved Sandnes Havn, og beveger oss til fots nordover gjennom Strandgaten. Vi bruker god tid, studerer hus, miljø, kjenner på trafikken, snakker med folk, og tar pulsen på området. Det var her Sandnes oppstod. Første delen er preget av store og litt pregløse næringsbygg, og en stor tom tomt som venter på det nye politihuset. Så kommer de første trehusene på venstre side. Fine gamle hus som vi ikke legger merke med når vi suser forbi i bil. De fire verneverdige husene klemmer seg inntil hverandre og minnes en tid med hest og kjerre, mens store lastebiler buldrer forbi. Det er mye trafikk i Strandgaten. Den sneier nærmest takrennene, og gjør støyen påtakelig. Ca. 12 000 kjøretøy passerer hvert døgn. Åtte prosent av dette er tungtransport. Strandgaten i dag er det motsatte av en miljøgate.

Futuristisk på O.C. Østrådt
Tre høye siloer med sement ruver midt på området til den desidert største grunneieren langs strandkanten, O.C. Østraadt AS. Mange av grunneierne har tømt fyllmasse utover fjorden, og på den måten fått utvidet grunnen betraktelig. Østrådt har kommet lengst ut. ”Han er snart midtfjords”, som en av beboerne i Strandgaten poengterte. O. C. Østraadt AS solgte virksomheten i 2006, men eier fortsatt den 38 mål store tomten. Datterselskapet Østraadt Havn er i gang med videreutviklingen av området. Sementvirksomheten skal bort, og arkitekter i Link signatur har laget futuristiske skisser for hvordan området kan se ut om noen år. Per O. Navestad sitter på kontoret. Han er daglig leder i Østraadt Havn.
- Hvor langt har dere kommet i prosessen?
- Vi har kommet et stykke med planarbeidet, og lagt ned mye ressurser der. Men det er ikke sendt inn noen reguleringsplan enda. Vi avventer signaler fra kommunen om Strandgatens framtidige funksjon. Vi forventer at en reguleringsplan vil bli levert inn i løpet av året.
- Hvor mange leiligheter blir det?
- Det er ikke helt fastsatt, men idéskissen tilsier at dersom alt blir leiligheter, vil det bli over 500. Men vi ser jo at det vil være sannsynlig også med noe næring, og da vil det bli en diskusjon med kommunen om fordeling. Vi anser det som mest sannsynlig at deler av første etasje og deler av det som ligger mot Strandgaten vil bli næring, sier Navestad, før han uoppfordret tar opp forhold rundt trafikk.

Fortsatt mye trafikk
- Vi ser for oss at selv om du får en endring av Strandgaten, vil det fortsatt være mye trafikk her. Sandnes må ha en tilførselskanal inn mot sentrum fra nord, og vi anser at Strandgaten vil være viktig sånt sett. Vi tror at trafikken må senkes, men at det fortsatt i framtiden vil være en del trafikk der.
- Tror du det blir bybane i Strandgaten?
- Bybane i Strandgaten er ett av tre alternativer det politiske og administrative miljøet diskuterer. Med vårt prosjekt har vi trukket oss inn fra Strandgaten for å ta høyde for en framtidig bybane.
- Når regner du med at det blir byggestart?
- Vi håper at vi kan begynne å få ting i bevegelse i slutten av 2010, eller på nyåret 2011. Men bare rivingen av dagens anlegg vil kreve mye arbeid. Og så vil det jo også være avhengig av markedsutvikling og så videre. Vi ser at området er såpass stort at det ikke vil bli bygget ut i ett. Byggingen vil pågå i trinn over noen år.
- Hvilke signaler har dere fått fra kommunen?
- Vi har foreløpig bare utvekslet overordnet informasjon, men tilbakemeldingene har vært positive. Ikke minst har vi fått positive signaler fra innbyggerne, og folk som er interessert. Det er mange som synes det er positivt å få til en videreutvikling av denne delen av Sandnes.
- Hva sier byantikvaren?
- Vi har ikke gått inn i noen konkret diskusjon, men det ønsker vi å gjøre. Vi har lagt inn lav bebyggelse mot Strandgaten for å ivareta dens profil, og prøver å tilpasse oss så godt vi kan. Vi mener at det må gå an å både ta vare på det gamle og samtidig få til en modernisering og nyutvikling, sier Navestad. Han understreker videre at realiseringen av prosjektet vil åpne allmennhetens tilgang til fjorden i dette området.
- Dette området har vært stengt for folk i over 100 år. Vi har i tillegg sagt oss villige til å bidra til at det opparbeides parkområder på Norestraen. Dette har Sandnes kommune hatt planer om i 50 år. Nå har vi muligheten til å realisere dette, sier Navestad.

Sterke meninger
Vi forlater futuristiske planer på Østraadt, og går videre mot nord. Gamle og slitne hus står på rekke og rad og lener seg ut mot det som i store deler av byens historie har vært en hovedferdselsåre. Graden av vedlikehold er høyst varierende, og i mange tilfeller helt fraværende. Men det er noen hederlige unntak. Strandgaten 62 og 64 er store og flotte trehus som har blitt tilbakeført til original stand. Pottemaker Simonsen har gjort en hederlig innsats med sitt tun, og de påfølgende husene, 94, 96 og 98 er verdt å legge merke med. Det finnes også andre eksempler.
Mens vi står langs gaten og fotograferer gamle hus, stopper en av byens eldre innbyggere bilen, og ruller ned vinduet.
- Hvem er dere, og hva driver dere med?
Fotografen informerer om vårt ærend, og den eldre herren svinger bilen hissig inn til siden. I en lang tirade legger han ut om sitt syn på Strandgaten. Og det er sterk kost! Den lange monologen kan forkortes som følger: Riv hele ”skiten”!! Når vi forsøker med en liten innvending om historie og bevaring, svarer senioren hissig:
- Hva, er du ikke enig!? Da vil jeg ikke snakke mer med deg.
Han ruser bilen, og suser ut i Strandgaten med blikket utelukkende rettet mot framtiden.

Ingenting får flyttes
Bjørn Sagland står utenfor sitt bilverksted, og får med seg opptrinnet. Vi kan ikke annet enn å riste litt oppgitt på hodet. Sagland eier rundt to mål langs strandkanten, vegg i vegg med Altona Brygge. Han kjøpte tomten i 1999, og har nylig fått støpt ny kai.
- Hvordan er det å drive næringsvirksomhet her i Strandgaten?
- Det er helt fint, og vi merker ikke så mye til trafikken. Men dersom det blir mer bebyggelse, vil vi få en konflikt, spår Sagland.
- Hvis dere vil vite mer om Strangdaten, skal dere snakke med han der, sier Sagland, og peker på en eldre mann over gaten som står og vasker bilen sin.
Racine Sandvik står med vannslange og svamp utenfor Strandgaten 76, en stor hvit murvilla på en godt over gjennomsnittet stor tomt. Sandvik satte en gang sin lit til at kommunen ville legge trafikken i kulvert under jernbanen, og mener det var et feilgrep å ikke gjøre det i forbindelse med byggingen av dobbeltsporet. Så det toget har gått nå, for å si det sånn.
Sandvik er grunneier der Strandgaten er trangest, og det har bydd på en del hodeverk.
- Vi eier to av husene på andre siden, sier han, og peker på noen vindskjeve hus som mer enn en gang har fått smake på støtfangeren til bilister som har siktet dårlig.
- Jeg har spurt kommunen i seks år om hva jeg har lov å gjøre, men de bare trekker på skuldrene. Husene kan ikke brukes sånn som de står nå.
- Hva kunne du tenke deg å gjøre da?
- Jeg kan jekke husene opp, og flytte dem lenger inn. Men det får jeg ikke lov til, sier Sandvik oppgitt.
- Byantikvaren sier at flytting er jevngodt med riving. Jeg mener at miljøet hadde vært det samme om vi flyttet litt på husene.

En liten bit av det gamle
Vi stiller oss opp ved det huset som står lengst ut mot vegen. Sandvik står på kanten av ”fortauet”. En stor lastebil kommer bak ham. Vi må ta ham i armen, og trekke ham inn mot husveggen idet lastebilen passerer. Sandvik viser at det ene huset nærmest står og ”råtner på rot”. Ikke bare står huset tett inntil vegen og trafikken. Vegen har i tillegg ”vokst” i årenes løp, og det gjør at skjørtekanten på huset ligger under vegbanen. Det nederste bordet er nærmest oppspist.
Sandvik tar oss med på baksiden av husene. Her åpenbarer det seg en liten bit av strandkanten som illustrerer hvordan det en gang har sett ut langs hele Norestraen og inn til sentrum. To røde sjøhus, som med god margin har passert punktet for en mulig redning, skuer ut mot pirer kledd i gress. En liten trerobåt dubber i sjøen.
- Disse sjøhusene må nok rives og bygges opp på ny. Det borterste er eldst, og kan nok være oppført rundt 1860, anslår Sandvik. Heller ikke disse byggene har han kunnet gjøre noe med fordi han ikke vet hvordan han skal forholde seg til kommunens vernebestemmelser.

Vern av hele miljø
I rådhuset sitter Mette Paavola. Som byantikvar består hennes jobb i å bistå Sandnes med å ta historien med inn i framtiden. Styringsdokumentet som legger grunnlaget for hennes arbeid heter ”Vel bevart i Sandnes? Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes 2005 – 2017.”
- Har Sandnes vært flinke til å ta vare på sin egen historie?
- Nei. En undersøkelse som riksantikvaren gjorde i 2002 viste at Sandnes hadde et tap av kulturminner på hele 30 %, mens landsgjennomsnittet er på 16 %. Sandnes fikk den første kulturminneplanen i 1991. Den hadde fokus på enkeltobjekter, og da får vi denne situasjonen, sier Paavola, og peker på en tegning hun har på veggen: En bil suser forbi en gammel stavkirke, og de i bilen kommenterer: ”Meningsløs plass å bygge en kirke”.
- Den nye planen som ble enstemmig vedtatt i 2006 har mer fokus på bebyggelsesstrukturer og historisk utvikling, sier Paavola.
Strandgaten og Norestraen er et slikt område, og det er derfor lovverket, som kommunen forholder seg til, ikke aksepterer at Sandvik flytter på husene sine.
- Det å flytte på hus vil være det samme som å rive det. Da bryter du nemlig opp den naturlige ferdselsåren, en av de tingene som gjør Strandgaten unik, sier Paavola. Hun legger til at kommunen har økonomiske tilskuddsordninger som kan gi grunneierne bistand i bevaringsarbeidet.

Første bosetting på Norestraen
Paavola forteller litt om historien til området.
- De sier at den første bosettingen her i Sandnes var på Norestraen. På 1700-tallet så fantes ikke Sandnes. Det var noen sentrale bygg på Hanasiden, og så hadde du kirkene. De første bosetterne var ”Strandsittere”, og de bossatte seg på Norestraen i 1660-årene. Allerede da utviklet det seg virksomhet knyttet til leire, og så vokste det opp et tettsted der utover på 1700-tallet. Først på midten av 1800-tallet kom bebyggelsen i sentrum med Langgaten. Sandnes sentrum var et resultat av at de to hovedferdselsårene Langgaten og Gjesdalgaten møttes i ”Krossen”. Det var ikke skikkelige havneforhold her inne. Norestraen var mer naturlig som havn, forklarer Paavola.
- Hvordan går du fram når du vurderer grad av vern?
- Det er alltid evalueringsproblematikk knyttet til hva som er kulturminner. Historien om Sandnes er historien om industrien. Stavanger derimot er en middelalderby med helt andre historier, derfor har det alltid blitt sagt at Sandnes ikke har noen kulturhistorie. Men kulturminner handler ikke bare om alder, understreker Paavola.
Byantikvaren har sett skissene til Østraadt Havn, men blir litt usikker når hun får spørsmål om hva hun synes.
- Jeg vet ikke helt. Vi må spør oss hva dette gjør med omgivelsene. Det første jeg tenkte på var volumet. Står det i forhold til den eksisterende bebyggelsen? Hva tilfører dette omgivelsene og byen? Det er ofte en manglende forståelse for å se helhet, sier Paavola, og signaliserer med det en viss skepsis til Østraadt Havn sine planer.

Tilgivelse og tillatelse
Svenske Jan Eek flyttet til Sandnes og bosatte seg i Strandgaten på midten av åttitallet. Han har vært svært aktiv i debatten om gaten og Norestraen, og var i sin tid leder for Strandgatas Vel. Han mener at mange grunneiere har tatt seg til rette over hodet på kommunen.
- For rundt ti-femten år siden var det en person som rev et hus her. Vi anmeldte forholdet, og eieren fikk en bot på 50 000 kroner. Politikken med tilgivelse først og så tillatelse har blitt mye brukt her i Sandnes. Det vet folk her, og derfor tar de sjanser, sier Eek.
Han mener derfor at selv om Norestraen er vernet på lik linje med Gamle Stavanger, så har ikke vernet i praksis vært like sterkt på Norestraen.
- Den som regner med å slippe unna med en bot på femti tusen for å rive et hus i Gamle Stavanger, må tenke seg om en gang til, sier han for å illustrere saken.
Strandgatas Vel var engasjert i den første kulturminneplan som ble vedtatt i 1996. Det var under dette arbeidet at idéen om kulvert under jernbanen oppstod.
- Kulvert var hovedforslag til løsning av trafikkproblemene den gang. Asplan Viak ble satt til å gjøre tekniske utgreininger. Konklusjonen ble at det ikke lot seg gjøre fordi grunnforholdene var for dårlige. Vi syntes det var rart med tanke på de tekniske muligheter som finnes i dag. Når de kan bygge lange undersjøiske tunneler, burde de også klare dette, mener Eek bestemt.
- Var det ikke sånn at det ble for dyrt?
- Nei, finansieringen var ikke en sak, det ble kun sagt at det var teknisk for vanskelig.

Vegvesenet på bakbeina
- Hva ser du på som den beste løsningen i dag?
- Vern og trafikk går ikke så godt sammen. Vi må velge. Dersom vi må velge, må vi ta bort trafikken. Det er mange måter vi kan tvinge bort trafikken på. Enveiskjøring er et gammelt forslag. Miljøgate med innsnevringer er også en mulighet. Dette er trafikkbegrensende tiltak. Vi kan også forby gjennomkjøring av tung trafikk, foreslår Eek, men påpeker at Vegvesenet nekter.
- Vegvesenet har sagt at de vil blokkere alle tiltak som begrenser mulighetene for samme trafikkmengde gjennom Strandgaten som i dag. De ser ikke at det finnes noen alternative veger for trafikken. De har uttrykt en viss tro på bro over Gandsfjorden. Det stilte vi oss litt tvilende til. Det hadde nok vært avlastende for en periode, men vi kan ikke bygge veier ut av problemene. En attraktiv krysning av Gandsfjorden vil trekke til seg trafikk til hele området, spår Eek.

Gatens funksjon avgjørende
Vi går videre nordover langs Strandgaten. Den videre utviklingen av hele dette området står og faller i veldig stor grad på hva kommunen velger å gjøre med Strandgaten. Hvilken funksjon skal den ha? For å få klarhet i det har en arbeidsgruppe med Solveig Holen i spissen utredet saken, og skissert to alternativer: Trafikkalternativet og miljø- og byutviklingsalternativet. De to alternativene representerer ytterpunkter, der trafikale hensyn står steilt mot bevaringshensyn. Trafikkalternativet skisserer en løsning som innebærer å flytte 15 verneverdige hus lenger bort fra vegen, og dermed skape god plass for både biler, syklende og gående. Denne løsningen er uaktuell for byantikvaren fordi den medfører tap av den historiske konteksten husene står i. Dessuten mener byplansjefen at en slik løsning vil bidra til enda mer trafikk i en allerede for trafikkert gate, med det resultat at du i tillegg får et ytterligere forfall av den verneverdige bebyggelsen. Miljø- og byutviklingsalternativet innebærer at husene blir stående som de er, og at det blir anlagt tre innsnevringer med bare ett kjørefelt fra Altona Brygge og litt forbi Simonsbakken mot nord, et strekk på rundt 300 meter. Denne løsningen vil virke trafikkdempende, og det vil øke sikkerheten for myke trafikanter. Dette alternativet innebærer også planting av trær på fortauet der det er mulig, og vil dermed gjøre gaten triveligere. Vegvesenet mener at dette er en dårlig løsning. Selv om trafikken blir redusert, vil det ikke være nok til at det dannes trafikkork og kø. Dessuten vil andre gater, som Roald Amundsens gate og Postvegen, måtte ta ekstrabelastningen med mer trafikk.

Ikke akseptabelt
Marita Folkvord hos Statens Vegvesen savner en grundig analyse av de trafikale konsekvensene av alternativ to.
- Vårt uttalte standpunkt er basert på en skriftlig beskrivelse av de to alternativene kommunen skisserer. Detaljplaner er ennå ikke utarbeidet. Slik saken står nå, så har vi sagt at vi ikke kan akseptere innsnevring til ett kjørefelt slik kommunen har skissert i alternativ to. En begrensning av trafikkmengden i Strandgata vil medføre at trafikken kanaliseres til andre gater, som Roald Amundsens gate og Postveien. De tre skisserte innsnevringene ligger dessuten så nær hverandre at de tilnærmet vil fungere som èn lang innsnevring, sier Folkvord.
I en høringsuttalelse peker også Vegvesenet på føringer fra ny håndbok i veg- og gateutforming som ble vedtatt i 2008. Her heter det at ”…ett kjørefelt bare kan benyttes når fartsgrensen er 30 km/t, og årsdøgntrafikken (ÅDT) er under 300 kjøretøy. For en veg med fartsgrense på 40 km/t, og ÅDT på 4000 – 15 000 kreves det to kjørefelt.” Strandgaten har i dag 12 – 15 000 kjøretøy per døgn. En framtidig bro over Gandsfjorden, og en framtidig bybane vil redusere trafikken noe, men Vegvesenet antar at disse utbyggingene ikke vil bidra til en tilstrekkelig reduksjon i trafikken til at de vil akseptere innsnevring og ett kjørefelt. I høringsuttalelsen konkluderer Vegvesenet: ”Alternativ 2 er ikke et realistisk alternativ for Statens Vegvesen. Dersom Sandnes kommune velger å gå videre med dette forslaget, vil vi varsle innsigelse.”

Kommunen kjenner trykket
Byplansjef Jan Bekkeheien i Sandnes kommune er helt enig i at det kreves grundige trafikale vurderinger av konsekvensene av de to alternativene. Men kommunen har ennå ikke bestemt når et slikt arbeid skal settes i gang. Bekkeheien understreker at arbeidet med Strandgaten er en del av et svært komplekst saksforhold som må behandles i forhold til andre store utbygginger, som bybane, bro over Gandsfjorden og private utbygningsplaner.
- I denne saken er både grunneiere, kommunen, vernemyndigheter ved fylket, Vegvesenet og nabokommuner involverte parter. Det gjør at det er vanskelig å si noe bestemt om framdriften, sier Bekkeheien, og understreker at politikere og administrasjon i Sandnes virkelig får kjenne trykket på kroppen i denne saken.
- Hvordan forholder du deg til Vegvesenets syn?
- De har tilkjennegitt sitt syn, og det er greit. Men jeg synes de er litt bastante. Kommunen bør ha siste ord i denne saken. Det er byen selv som bør få avgjøre hvor mye trafikk vi vil ha gjennom dette området. Det bør ikke være sånn at vernemyndighetene ved fylket eller Vegvesenet får avgjøre utfallet av denne saken.
- Betyr det at dere kan overkjøre Vegvesenet?
- Nei, systemet er ikke sånn. Det er sentrale myndigheter som avgjør det. Vegvesenet kan frata kommunen vedtaksmyndighet, og da blir det løftet opp på et høyere nivå. Men det er en lang prosess med innsigelser og mekling, sier Bekkeheien, og legger til at kommunen vil få innsigelser uansett hvilket alternativ de velger.
- Dersom vi hadde gått for trafikkalternativet så hadde vi fått innsigelser fra vernemyndighetene.
- Tror du saken til syvende og sist blir trukket opp på statlig nivå?
- Det vil ikke overraske meg.

Til endes
Vi har kommet helt nord i Strandgaten. På venstre side vokser det fram en stor betongmur som holder det nye dobbeltsporet på plass. På høyre side setter Offshore & Marine et endelig punktum for alt som er interessant å verne langs sjøsiden. Skjebnen til Norestraen ligger i hendene på mange parter med til dels svært motstridende interesser. Bare framtiden vil vise om industribyen innerst i Gandsfjorden klarer å bevare det som er igjen av sin egen fortid.

Redaktør -