Overingeniør Tord Tjelflaat (t.v.) i IVAR og driftstekniker Svein Sele
IVAR komposteringsanlegg Hogstad tar imot våtorganisk husholdningsavfall fra Rennesøy i nord til Hå i sør. Altså alt som blir tømt i de brune dunkene i alle husstander. Med befolkningsvekst og en økende mengde avfall, er kapasiteten snart sprengt.
- Her kan det komme inn 140 tonn avfall på en dag. Avfallet går gjennom en komposteringsprosess, og kommer ut i andre enden som jord, forklarer driftstekniker Svein Sele. Han sier videre at mottakskapasiteten nærmer seg et maksimum.
- Hvordan takler dere den økte mengden organisk avfall?
- Vi må kjøre det fortere gjennom komposteringsprosessen enn det vi vanligvis gjør, og så må det også ligge lengre i etterbehandlingshallen før vi kan frigjøre materialet.
- Er mengden et problem for dere?
- Ikke akkurat nå, men dersom det øker ennå mer på, så kan det bli problematisk å få plass til alt. Det går greit foreløpig. Vi kjører litt lengre dager, og prøver å ta det igjen på den måten. Det blir litt overtid på oss.
- Når vil det bli et virkelig problem for dere dersom økningen fortsetter i samme takt som i dag?
- Det er vanskelig å si. Men dersom det øker på en del tonn til, så blir det vanskelig å håndtere alt.
Flere folk, mer avfall
- Er det ingen mulighet til å utvide arealet her på området?
- Da måtte vi i tilfelle bygge flere komposteringsbinger, men det er nok ganske omfattende. Det innebærer at vi må skyte bort mer fjell. Det er et nytt anlegg under planlegging på Grødaland, men det tar tid før det er ferdig.
- Så kapasiteten her kan bli sprengt før det står ferdig?
- Det er jeg usikker på, det spørs hvordan utviklingen blir.
- Øker mengden fordi folk blir flinkere å kompostere?
- Ja, men mest fordi det blir flere innbyggere, sier Sele.
Spennende trekløver
Tord Tjelflaat er overingeniør i gjenvinningsavdelingen til IVAR.
- Hvordan takler dere kapasitetsproblemene på Hogstad?
- Vi ser på ulike alternativer. Et av de mer spennende prosjektene er et anlegg vi driver og utreder i Hå kommune. Der ønsker vi å kombinere mottak av husdyrgjødsel fra bøndene, og matavfall fra storhusholdninger, som restauranter, cateringselskaper, hoteller, bakerier, og aller som driver med matlaging. Alle disse har store mengder matavfall som i dag blir sendt helt til Østlandet, sier Tjelflaat.
- Dersom et så stort anlegg blir bygget, ser vi i IVAR også en mulighet til å levere våtorganisk avfall her. Det som er spesielt interessant med dette prosjektet er at det er et samarbeid mellom trekløveret IVAR, Lyse og Felleskjøpet, der alle tre bidrar på sine områder. Anlegget skal ikke kompostere som på Hogstad. Dette blir i stedet et biogassanlegg som skal produsere metangass. Det er den samme gassen som pumpes opp fra Nordsjøen, og den er brennbar. Vi tenker oss at denne gassen skal kunne pumpes inn i gassnettet til Lyse, sånn at de får en grønnere profil på gassen sin, forklarer Tjelflaat, og legger til at dagens anlegg på Hogstad ikke i samme grad får tatt i bruk varmeutvinningen.
- På Hogstad får vi en temperaturøkning på rundt femti grader, og den varmeenergien klarer vi ikke å utnytte fullt ut der ute. I et biogassanlegg kan vi bruke gassen i alt fra busser, privathusholdning, til energi til næringslivet.
Tørr gjødsel
Tjelflaat understreker at anlegget som er under utredning også kan produsere tørrgjødsel. Og det er her Felleskjøpet kommer inn med sitt merkenavn og sin markedsposisjon
- I tillegg til gassen så kan et sånt anlegg produsere et gjødslingsprodukt som har en veldig tørr og fin konsistens. Dette er et produkt som kan konkurrere med kunstgjødsel. Vi kan lage pellets, og så kan vi tilsette næringsstoffer som gjør at vi kan lage et helgjødselsprodukt som kan konkurrere med kunstgjødsel. Når det gjelder kompost, så har vi et overskudd av det på denne siden av landet. Vi får jo brukt det, men når du lager et foredlet gjødselsprodukt, så kan du lettere selge det til både til husholdninger og landbruket. Det blir med andre ord et lettere omsettelig produkt. På Østlandet har de mye kornproduksjon og lite kompost, og der kan de erstatte kunstgjødsel med dette produktet. Vi kan jo selvsagt frakte ubehandlet gjødsel østover, men da frakter vi også mye vann, og det blir tungt og kostbart, sier Tjelflaat.
Redaktør -