Sannsynligvis har ikke naboene til Sele bossplass noe imot at konsesjonen går ut til sommeren.
Bossplassen på Sele er snart historie. Når konsesjonen går ut i sommer, vil bare konteinerne for gjenvinning stå igjen. Kari Blom sitter i luken og tar imot biler i alle størrelser som kommer for å kvitte seg med lasten. Hun begynte her i 1991.
- Hva skal du gjøre nå når det stenger?
- Da kan jeg gå hjem hvis jeg vil, sier Blom, og sikter til at pensjonsalderen snart er nådd.
- Men de vil nok ha meg til Forus, tipper jeg.
Bossplassen åpnet i 1982. Den består av et deponi for restavfall og en avdeling for avfall som blir gjenvunnet. Det er deponiet som skal legges ned.
- Hvorfor skal deponiet avvikles?
- Konsesjonen går ut den 1. juli.
- Hvorfor?
- Myndighetene setter strengere krav til en fyllplass i dag. Jeg kan ikke gå inn i dybden i dette, men kostnadene med opparbeidelsen av en ny fyllplass er svært store. Sånt sett er fyllplassen i Egersund ideell. Der er det bare fjell rundt. For noen år siden var de rundt og sjekket for å finne en egnet ny plass, men det har de ikke lykkes med ennå.
Opplegg for skoler
Hele tiden blir vi avbrutt av store lastebiler som stopper utenfor luken til Blom. De fleste er gjengangere, og slår gjerne av en prat. For eksempel om hest.
- Hva er det som går til deponiet?
- Alt som ikke blir gjenvunnet. For eksempel skinnmøbler, tepper, gips og gamle ubrukelige klær. Men veldig mye blir gjenvunnet. Kom her, sier Blom, og tar oss med til kontorbygget ved siden av. Ved døren står det en stol.
- Den er gjenvunnet, sier Blom. Hun åpner døren. Rett innenfor ligger det en rekke gjenstander som hun plukker opp.
- Her har du en flisjakke, den er laget av plastikk. Dette er isolasjon, og her har du en dyne, en leca-blokk og innpakningspapir. Alt er gjenvunnet. Vi bruker dette når vi får besøk av skoleklasser. Vi har et opplegg i andre etasje der vi viser film og forteller om gjenvinning. Det er faktisk ofte sånn at barn er flinkere enn de voksne. De får det inn på skolen fra de er helt små, sier Blom.
Vi går tilbake til innkjøringen hvor det strømmer på med lastebiler. Blom veier biler og tilhengere, printer ut papirer, og håndterer alle som vil inn med lasten sin.
- Er du flink på gjenvinning selv?
- Ja, svarer Blom kontant.
- Jeg skyller sardinbokser og syltetøyglass, og sorterer absolutt alt. Vi må jo gå fram med et godt eksempel. Jeg tror personlig at vi er spesielt flinke til å kildesortere her i Rogaland.
- Hvor stor andel av bosset vårt tror du blir resirkulert?
- Det er ikke godt å si, men målsetningen til IVAR er at det skal være 60 prosent gjenvinning.
Tre blir flis
- Hvor mye må vi gjøre selv når vi kommer her og skal sortere?
- Det er nok noen som tror at vi er her for å demontere avfallet til de som kommer. Det er klart at dersom du kommer med et bord som har både tre og stål, så kan vi være med å gjøre en innsats. Men først og fremst er vi her for å veilede.
- Hva skjer videre med det avfallet dere tar inn her?
- Trevarene tar vi oss av selv, og lager flis av. Alt det andre blir kjørt ut herfra. Noe går til Fretex, som glass, papir, plast og papp. Metall og hvitevarer går til Norsk Metallretur i Mekjarvik, forklarer Blom.
Nok en lastebil stopper utenfor luken. På døren står det Arnfinn Bilstad i fin løkkeskrift.
- Hva har du i lasten?, spør vi.
- Kvikksølv, PCB, DDT… Neida, jeg tuller, det er bare hageavfall, slår Bilstad fast, og ler godt. Han tar imot lappen fra Blom, finner lavgiret, og kjører inn mot avdelingen der alt hageavfall blir omgjort til kompost.
Deponiet
Blom kan videre fortelle at det er slutt på den tiden da bossbilen med restavfall fra husholdningene kommer her og tømmer.
- Restavfallet fra husholdningene blir kjørt til forbrenning på Forus Energigjenvinning. Så blir asken kjørt ut her, og den kan vi bruke til å dekke over bosset om kvelden.
Før vi tar en liten kjøretur rundt på området, ønsker Blom å understreke at IVAR er en god arbeidsplass. En ny lastebil stopper utenfor luken, og vi sier takk for oss.
Vi kjører ned til deponiet i enden av det store området. Et par store biler er i ferd med å tømme lasten sin, mens svære maskiner kjører over og komprimerer det. Noen bolighus ligger klint helt inn til deponiet. Vi tipper at beboerne her ikke har noe imot at Sele bossplass ikke har konsesjon til annet en gjenvinning etter sommeren.
Ingenting til deponi
Ernst Rune Danielsen er avdelingsleder for gjenvinning hos IVAR. Han kan fortelle at det ikke vil bli anlagt noe nytt deponeringsanlegg her i distriktet når deponiet på Sele blir nedlagt til sommeren.
- Det er en del år siden vi hadde en utredning, og endte opp med å ikke etablere et nytt deponi i området. Avfallsmengden blir så liten, at det ikke er rom for mange deponier, sier Danielsen, og viser til ny lov som trer i kraft den 1. juli i år.
- Det vil bli et forbud mot å deponere avfall fra husholdningene etter denne dagen. Da skal alt til gjenvinning eller forbrenning.
- Vil det si at en større andel av avfallet vil bli gjenvunnet enn det som har vært tilfelle til nå?
- Ja, det er vi nødt til. I prinsippet skal ingenting av avfallet fra husholdningene til deponi, alt skal til enten materialgjenvinning eller energigjenvinning. Allerede i dag sendes det aller meste til gjenvinning, men det har vært noen dager med driftsstans som følge av vedlikehold, og da har noe husholdningsavfall gått til deponiet på Sele, forklarer Danielsen. IVAR har kun ansvaret for husholdningsavfall. Avfall fra industrien går via andre kanaler, og dette kan ikke Danielsen gjøre rede for.
- Det finnes en hel del private mottak både på Randaberg og nedover Jæren som tar imot og sender avfall videre til gjenvinning. Jeg regner med at det private næringslivet har ordnet seg sånn at de slipper å levere til deponi.
Flinkere på gjenvinning
Når det gjelder gjenvinning av husholdningsavfall kan Danielsen opplyse at rundt 90 prosent av avfallet har gått til gjenvinning de siste årene. Men på den annen side så øker den totale mengden avfall med årene.
- Stavanger kommune har snakket om å innføre forbud mot plastposer. Hva er IVAR sin holdning til det?
- Ja, det har vært en del snakk om at en heller bør bruke nedbrytbare poser. Dette er en sak IVAR ikke har tatt noe formelt standpunkt til. Men vi vil oppfordre folk til å ikke emballere det våtorganiske avfallet sitt i plastposer. Når vi skal kompostere dette, så blir ikke plasten kompostert. Vi ønsker at folk bruker de bioposene som de får levert ut. De vil bli brutt ned i komposteringsprosessen, og kompost uten plast er mye bedre enn med plast, understreker Danielsen.
- Altfor mange pakker det våtorganiske avfallet i vanlige plastposer og putter det i den brune dunken. Vi står ikke og skjærer hull i alle posene, det har vi ikke muligheten til, sier Danielsen. Han sier videre at de plastposene som blir sortert ut til plastgjenvinning, blir sendt til Tyskland for materialgjenvinning, mens de plastposene som leveres i restavfallet blir sendt til energigjenvinningsanlegget på Forus. Der blir energien hentet ut i form av fjernvarme eller strøm.
- Det meste av energien blir distribuert rundt i Forus-området som fjernvarme. Det vi ikke får omsatt til fjernvarme, lager vi strøm av.
- Hvilke andre feil er det folk gjør når de sorterer?
- Det er viktig at de simpelthen sorterer riktig, at plast går i plast og glass går i glass og så videre. Det som de sorterer ut leverer vi videre som råstoff til produksjon av nye varer. Derfor er det viktig at alt er så reint som mulig. Dersom du er i tvil om hvordan du skal sortere, så kast heller i restavfallet sånn at det går til energi, oppfordrer Danielsen.
Redaktør -