Truman show i Sandnes øst

Å lese kommunens Masterplan for Sandnes øst må være litt som å lese manuskriptet til den amerikanske filmen Truman show fra 1998. Truman Burbanks, spilt av Jim Carrey, lever i en konstruert verden, og er uvitende hovedperson i en realityserie.

Truman lever i en drømmeverden der alle er vellykkede, har gode jobber, fine hjem, og alle smiler til og hilser på hverandre når de er på veg til jobb. Nå har ikke Sandnes kommune planer om å lage en realityserie, men med Masterplanen for Sandnes øst har de langt på veg konstruert et slags drømmesamfunn. Med det afrikanske ordtaket ”det skal en landsby til for å oppdra et barn”, har kommunen satt seg som mål å gjenskape landsbyen i strekket fra Hana og Vatne i vest til Sviland i øst. Masterplanen har satt mennesket og det sosiale livet i sentrum, og tar fatt i absolutt alle aspekter ved det å bygge et samfunn. Her skal barn få trygge og nære lekeområder, pensjonisten skal ha gangavstand til legekontoret, felles utearealer skal fylles med sosial aktivitet, ungdommen skal kunne sykle gjennom grønne korridorer til skolen, og mor og far skal kunne sykle til jobben, som helst er plassert i nabolaget. På den måten skal Masterplanen sørge for at den gigantiske byveksten mot øst ikke utvikler seg til den klassiske drabantbyen, med alle de sykdommer som følger av det.

 

Jordvern og miljø

I motsetning til Trumans verden, så vil du ikke finne eneboliger i Sandnes øst. Grunnen til det er todelt. Hensynet til bevaring av dyrkbar jord tilsier at eneboligenes tid på Nord-Jæren muligens går mot slutten. Byveksten skal ikke få lov til å sluke mer landbruksjord. Dessuten vil kommunen skape en miljøvennlig byvekst der bruken av personbil skal reduseres til et minimum. For å få det til må bebyggelsen være så tett at det kan gi kundegrunnlag for det de kaller et høykvalitets kollektivtilbud. Helt sentralt i dette kollektivtilbudet står en framtidig bybane. Hele utbyggingen vil bli sentrert rundt denne banen, og det vil bli små sentre rundt hver bybanestopp. Masterplanen legger opp til at hver stopp skal betjene i underkant av 10 000 innbyggere. Med et skikkelig kollektivtilbud ser en for seg at det både er kort avstand til nærmeste stopp, og at det er kort tid mellom hver avgang. Dessuten skal kollektivtilbudet være billig. En viktig forutseting for Masterplanen er at det blir bygget bro over Gandsfjorden, og videre tunnel under Ulvanuten til Vatne. Den vil legge til rette for kort veg til arbeidsplassene på Forus og Lura, og også utgjøre en del av en ringveg som vil avlaste trafikken i sentrum. I den forbindelse er det også avsatt store arealer ved Vatne for næringsbebyggelse.

 

Framtidens byer

Sandnes kommune deltar, sammen med 12 andre byer, i et samarbeidsprosjekt med staten som de kaller Framtidens byer. Samarbeidet har som målsetning å utvikle klima- og miljøvennlige byer. I Masterplanen står det: ”Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransporten, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområder, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.” Dette er også i tråd med den energi- og klimastrategien Sandnes bystyre vedtok i oktober 2007. Der heter det at utslippene fra Sandnes i løpet av perioden 2008-2012 ikke skal overskride utslippsmengdene i 1990 + 1 prosent. Vegtransport utgjør den klart største utslippskilden, og det er også den som øker mest.

 

Boliger og bomiljø

Masterplanen tar høyde for at dette er en utbygging som kommer til å foregå kontinuerlig i 30-40 år. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på 30-50 000 i perioden, det vil si en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1000-1200 nye innbyggere per år. Det vil videre si at det må bygges 350-400 boliger per år. En rekke forutsetninger og rammer vil selvsagt endres underveis. Derfor vurderer kommunen planen som en prosessorientert planlegging. Kommunen vil likevel tufte arbeidet på det de kaller ”(…) bestandige og tidsuavhengige verdier så som bærekraft, ressursbesparelse, miljøhensyn, beboernes helse og velvære, og en boligpolitikk som har likhet som grunnleggende verdi.” Masterplanen griper fatt i alle forhold som kan legge til rette for beboernes helse, trygghet, velvære og livskvalitet. Planen viser til at det er bevist at negative miljøfaktorer i bygningsmasse og uterom kan føre til både sykdom og dårlig helse. Kvaliteten på bomiljøet skal sikres ved blant annet riktig valg av byggematerialer, god design, universell utforming og god orientering i forhold til sol.

 

Attraktivt?

Masterplan for Sandnes øst er uten tvil et spennende prosjekt, og måten det er tenkt gjennomført er helt i tråd med utviklingstrekk i samfunnet. Det store spørsmålet blir om boligene østover blir så attraktive som kommunen ser for seg. Vil ressurssterke småbarnsfamilier velge å etablere seg i nye leiligheter framfor å sikre seg de eneboligene som med jevne mellomrom kommer for salg som følge av generasjonsskifte i de eldre og mer etablerte boligområdene i Sandnes? Vil det bli en mellomstasjon for nyetablerte som venter på drømmeboligen andre steder? Eller vil byplanleggerne klare å skape den livlige, trygge, grønne og stimulerende landsbyen de har skissert, der en Truman Burbanks kunne ruslet smilende til kontoret sitt hver dag, og hilst på alle han passerte?

Redaktør -