Kun DBS -navnet igjen

På et lite kontor i Holbergsgaten 20 sitter Trond Aase og administrerer det lille som er igjen av sykkeleventyret som gründeren Jonas B. Øglænd startet i 1892. Da Aase begynte hos Jonas Øglænd i 1980, ble det produsert sykler i stor skala i fabrikken på Kvål.

Aase deler kontor med to andre. De slutter i disse dager, og Aase skal da fortsette driften alene fra sitt hjemmekontor. Driften er å administrere DBS-navnet for Cycleurope Norge AS som har sitt hovedkvarter i Sandvika utenfor Oslo. Fra sitt kontor i Holbergsgaten kan Aase skue utover området der mye av Jonas Øglænd sin aktivitet var sentrert.

- Er det litt rart å tenke på at alt som er igjen er dette kontoret?

- Ja, det er litt merkelig. Når jeg begynte i 1980 så het det Jonas Øglænd, og vi produserte sykler på Kvål, og laget stort sett alt selv. Her som vi sitter i dag var det egen mekanikeravdeling som utviklet deler til syklene. I tillegg så har vi jo Øglænd System, de som holder til på Øksnevad næringspark, og lager kabelstiger, varmekabler i golv og annet utstyr til Nordsjøen. Så var det jo Pionér som laget arbeidsklær. De holdt til der nede på systuen, der NAV er i dag, sier Aase, og peker ut kontorvinduet.

- Mye var altså sentrert rundt her?

- Ja, Jonas Øglænd eide mye rundt her. Den siste biten, som fortsatt eksisterer, er jo Cubus, sier Aase.

 

Øglænd kjøpt av klesselger

Salgsrepresentanten for Cycleurope minnes salget som la grunnlaget for den gradvise avviklingen av Sandnes som sykkelby.

- Det begynte med at Varner kjøpte oss opp, altså han som har Dressmann. Han kjøpte opp hele Øglænd for å få tilgang på Cubus. Det handlet om konkurransen mellom Dressmann og Cubus. Det var i hvert fall spekulasjonene, minnes Aase.

På Varner-gruppen sin hjemmeside får vi bekreftet det Aase sier, nemlig at oppkjøpet handlet om å sikre seg Cubus: Der står det følgende:

”På begynnelsen av 1980-tallet starter oppkjøpet av det børsnoterte selskapet Jonas Øglænd AS. Dette er et konglomerat av et konsern som blant annet driver sykkelfabrikk, arbeidstøyproduksjon, forsikringsagentur, eiendomsutvikling og Norges største detaljkjede på tekstil, familiekonseptet Cubus. I 1989 oppnår Varner-Gruppen en eierandel på over 90 prosent i Jonas Øglænd AS som dermed blir et datterselskap i konsernet. Etter hvert blir de selskapene som ikke naturlig hører inn under Varner-Gruppens virksomhet solgt ut.”

- Det gikk ikke lang tid etter det oppkjøpet at Jonas Øglænd var splittet opp i mange avdelinger. Og det gikk heller ikke lang tid før det var solgt igjen, minnes Aase.

De nye eierne var svenske Monark. Sykkelproduksjonen fortsatte på Kvål under navnet Øglænd DBS, men i 1996 ble navnet endret til det atskillig mindre stedbundne Cycleurope.

 

For dyrt i Norge

I 2001 var det tohjulte eventyret utenfor Ganddal over. Da ble produksjonen i den moderne sykkelfabrikken på Kvål lagt ned. Aase forklarer hvorfor:

- Det de sa, og som sikker var riktig, var at dette var den mest moderne sykkelfabrikken i Europa. Men avviklingen bunnet i priser. Uansett hvordan du vender og vrir på det så ble det for dyrt. Norge var ikke medlem i EU, og det ble rett og slett for dyrt å produsere sykler i Norge for så å eksportere til for eksempel EU-medlemmet Sverige. Valget den gang stod mellom å legge ned fabrikken på Kvål eller fabrikken i Varberg. Det begynte jo med at de ville legge ned i Varberg. Denne fabrikken var langt mindre moderne enn den på Ganddal. Men når de regnet på det med kostnader så fant de ut at det var dyrere å produsere i Norge, sier Aase. Han kommer videre med noen eksempler på hvor moderne anlegget på Kvål virkelig var:

- Vi hadde det meste av fasiliteter, blant annet et eget lakkeringsanlegg som la en spesiell grunning på rammen som gjorde at syklene ikke rustet så lett. Se på gamle DBS-sykler i dag. Det er ikke mye rust på dem i forhold til langt nyere sykler av andre merker. Folk som har sykler som er laget helt tilbake på 70-taller ringer fortsatt og spør etter deler, sier Aase for å illustrere at det fortsatt er liv i de gamle syklene.

- En av de som ringte hadde en sykkel fra 1957. Han hadde begynt å få problemer med giring og nav. Men det er jo ikke så lett å få tak i de delene lenger, sier Aase.

 

Tiden etter Kvål

- Hvordan var det da dere flyttet ned her etter avviklingen på Kvål?

- Det var jo fælt for de som måtte slutte. Men vi var fortsatt rundt femti gjenværende som flyttet ned her med administrasjon, delelager, reklamasjon og salgsavdeling. Vi hadde hele andre etasje i det som i dag er NAV, og delelager nede i kjelleren. Bare et halvt år seinere fant de ut at de skulle ha et felles delelager for Norden i Gøteborg, og da var vi nede i bare 20 ansatte. Da var bare salg og reklamasjon igjen, sier Aase.

Det som altså gjenstår av sykkelhistorien i Sandnes er Aase og hans to kollegaer som snart går av. Og da gjenstår kun Aase med sitt hjemmekontor.

- Hvem består Cycleurope Norge av i dag?

- Det er oss her på kontoret, en selger i Trondheim, og fire som har kontor i Sandvika, deriblant daglig leder, sier Aase.

Dette lille apparatet har som jobb å selge sykkelmerkene som blir produsert i storkonsernet Cycleurope, med hovedvekt på DBS som er det merket som fortsatt står sterkest i Norge.

 

DBS i dag

Selv om sykkeleventyret er over for Sandnes, så består merkenavnet DBS.

- Det er klart at merkenavnet ikke er så sterkt som for noen år siden. Hvis du går tilbake til Kvåltiden så var det kun Coca Cola som hadde høyere rating på merkekjennskap enn DBS her i Norge. På det meste solgte vi rundt 125 000 sykler på et år. De siste fire-fem årene har vi ligget på rundt 50 000 solgte sykler årlig, og det synes jeg er bra for et firma som er så lite i antall ansatte, sier DBS sin salgsrepresentant i Den Beste Sykkelens fødeby.

DBS-syklene blir i dag produsert i henholdsvis Sverige, Danmark, Kina og Taiwan.

Redaktør -