Mangor Eikeland i Sandnes kommune var leder for pilotprosjektet ”Sykkelbyen Sandnes” i perioden 1991-95. Tønsberg og Nøtterøy var også med på prøveordningen som ved hjelp av flere forskjellige grep skulle gjøre byene ekstra godt tilrettelagt for sykling.
Så hvis noen skal kunne gi et svar på hvor det ble av sykkelbyen Sandnes, så må det vel være ham.
- Sykkelbyen er her fortsatt, påstår Eikeland, og underbygger:
- Vi har jo en egen gruppe som kalles sykkelbyen Sandnes gruppen, ledet av Hans Iver Sømme, og i regi av Sandnes Sund by. Der jobber vi med mange ting. Blant annet gir vi ut et sykkelmagasin en gang i året. Det er et blad som informerer om de grønne rutene, hvordan du skal reparere sykkelen, sykkelturer vi anbefaler, og ellers hva vi jobber med. Så har vi hatt forskjellige kampanjer, for eksempel en for å få folk til å sykle til fotballkamp på Viking stadion. Da har vi gjort det sånn at de to eller tre første som kommer fram til stadion får med seg en gratis tilskuer inn, nevner Eikeland som noen eksempler på hva kommunen gjør for å holde liv i sykkelbyen.
Sykling i sentrum
- Kan du fortelle litt mer om pilotprosjektet på begynnelsen av nittitallet?
- Ja, Sandnes var en prøveby sammen med Tønsberg og Nøtterøy. Vi skulle prøve ut forskjellige systemer for å legge bedre til rette for sykling, spesielt internt i byene. I tiårene fra 1970 til 1990 ble det bygget masse gang- og sykkelveger utenfor byene, men i byene ble det ikke gjort noe. Siden Sandnes var en prøveby fikk vi en del millioner i løpet av denne fireårsperioden fra 1991 til 1995.
- Og det er fra denne perioden de røde sykkelvegene stammer fra?
- Ja, vi begynte å legge rød belegningsstein langs en nord-sør-rute, og en øst-vest-rute.
Noen steder, som for eksempel på Austråttvegen, brukte vi bare en slags malingsemolusjon på asfalten. Etter 1994 fikk vi også en pakke på 60 millioner som vi brukte både på forskjellige kampanjer og fysiske anlegg fram til 1999, forklarer Eikeland.
- Vurderer du de røde sykkelvegene som et vellykket tiltak?
- Noen klager på at de er litt humpete fordi vi har brukt stein, og så er det nok en del fotgjengere som går og ”tumler” der, men ellers synes jeg det fungerer og har vært vellykket, sier Eikeland.
Interaktivt sykkelkart
Siden Sykkelbyen Sandnes var et tidsbegrenset pilotprosjekt har de store oppslagene rundt sykkelrelaterte saker i byen stilnet, og sånt sett kan Eikeland forstå at vi spør om hvor det ble av sykkelbyen. Men han understreker at det fortsatt blir jobbet for å legge bedre til rette for sykkel, om enn ikke i så stor skala.
- Vi bruker en del millioner hvert år, og bygger fortsatt anlegg for syklister. Men nå inngår alt det vi gjør for syklistene i den ordinære driften og investeringene i Sandnes kommune. Det er ikke lenger et pilotprosjekt. Vi har hatt en del prosjekter og kampanjer i det siste, blant annet på nettet. Vi har lagt ut informasjon om skilting av tre grønne ruter, en på Hommersåk, en fra Loen til Malmheim og en ute ved Stokkalandsvatnet. Dessuten har vi lagt ut et interaktivt sykkelkart på nettet. Så vi jobber fortsatt med sykkel i Sandnes. Jeg tror det er mellom fem og ti millioner som blir brukt hvert år, men det er kanskje ikke den samme blesten rundt det lenger, spekulerer Eikeland, og legger til:
- Det er jo mange byer i Norge som har fått avtaler med vegevesenet og prøver å utvikle det samme som vi har gjort.
Utlånssykler
Eikeland er også leder for Bysykkelen i Sandnes, ordningen med utplasserte sykler som publikum kan låne.
- Vi har rundt femti sykler i sentrum, med stasjoner og sykkelstativ. Du kan gå inn på servicekontoret og ”kjøpe” en nøkkel til hundre kroner i året, det er en elektronisk nøkkel.
- Når var det denne ordningen kom?
- Jeg tror det var i 2002 at dagens ordning kom, men vi startet det første gangen i 1996. Da var syklene for svake, så vi utviklet en egen type sykkel. Det var det DBS som gjorde for oss i 1997. Det er denne typen sykkel som blir brukt fortsatt. Det er firmaet JCDecaux Norge som drifter ordningen for oss mot å få tilgang på 20 reklameplakater. Så Sandnes kommune bruker ikke penger på dette, sier Eikeland.
- Var det ikke et problem med ramponering av syklene?
- Jo, det var det, og det er det nok fortsatt.
- Hvordan vil du vurdere denne ordningen?
- Avstandene i Sandnes er jo små, sånn at i byer som for eksempel Oslo så er ordningen mer i bruk. Dette er jo ingen tursykkel, så sånt sett blir bruken i Sandnes liten. Men det koster jo så lite, og så er det litt sånn fyrtårn å kunne vise at vi har denne utlånsordningen, innrømmer Eikeland.
Han legger til at kommunen i tillegg til bysyklene også har tre gode offroadsykler stående til utleie.
- Det er ofte turister som ønsker å se litt større deler av Sandnes som bruker disse syklene, avslutter Eikeland
Redaktør -