Lars ”Veilars” Skjæveland trives ute. Uansett vær. Og aller helst når det er mye trafikk
Først ble han bare omtalt som ”Lars som jobber på veg”. Så ble han lagret på diverse mobiltelefoner som ”Veilars”, og da gav det seg selv hva han skulle kalle firmaet da han startet opp for seg selv. Akkurat: Veilars.
Vi møter Lars Skjæveland på en usedvanlig regntung dag ved lageret på Skjæveland. Blant røde og gule skilt med menn som graver, omdirigeringspiler, advarsler og mobile autovern, som han for øvrig er ganske alene om.
- Jeg har drevet med arbeidsvarsling og trafikkskilting i mange år, og hjelper entreprenører og de som har behov for det med full pakke på det som har med trafikksikkerhet å gjøre, forklarer den signalgulkledde mannen.
Entreprenørenes jobb
- Men er det ikke Vegvesenet selv som står for denne skiltingen?
- Nei, nå er det entreprenørene. Det har kommet håndbøker om arbeidsvarsling der hver eneste situasjon et tenkt ut av Vegvesenets folk. Komiteer har laget standarder som vi som jobber med dette må forholde oss til. Dette er skikkelig gjennomtenkt, det kan jeg love deg, sier Skjæveland med en alvorlig mine.
- Risa, for eksempel, har en egen avdeling for veg, og de gjør mye godt arbeid på dette området. Det gjelder også de andre entreprenørene, og de løser ofte disse oppgavene selv. Men i en del tilfeller har de behov for at jeg kommer og gir full pakke, sier han.
De siste tre ukene har Veilars jobbet med nattarbeid og manuell trafikkdirigering for Vassbak & Stol på Løkkevegen i forbindelse med asfaltering. Det er nemlig sånn at dersom antall biler per døgn overstiger 8000, så må arbeidet gjøres på natten.
Trefelling
- Er det utfordrende arbeid?
- Ja, det kan jeg love deg. Det er mye som må planlegges før du i det hele tatt kan begynne med skiltingen, sier han, og gir et eksempel på en arbeidsdag:
- For noen dager siden ringte en entreprenør og spurte om vi kunne ta ned fire trær. Det var rett ved en skole, og barna hadde skoleveg der. Da må vi finne alternative ruter der de kunne gå. Vi måtte stenge av med sikringsgjerde, og skilte om for gang- og sykkelsti. Så måtte trafikken stenges når trærne skulle felles. Vi måtte ha seks mann som jobbet på det hele dagen, fire til å felle trærne og to til å ha sikkerhetsoppsyn med trafikken, forklarer han.
- Av og til er det nesten rent nødarbeid, som for eksempel når en vannledning har sprukket. Da må vi rykke ut og skilte, og lage arbeidsplan som blir godkjent i etterkant. Skjæveland forklarer videre at alle som skal jobbe langs vegen må ha et kurs. Kurs 1 gir deg tillatelse til å jobbe på og ved veg. Med kurs 2 kan du bli ansvarshavende i et arbeidsområde, og kurs 3 handler om manuell dirigering. Skjæveland holder selv kurs.
Hissige bilister
Veilars kan fortelle at ikke alle er like begeistret for forsinkelser som følge av arbeid langs vegen.
- Vi blir truet med bank og anmeldelse flere ganger i dagen.
- Å?
- Ja, dersom vi har en kjedelig arbeidsdag, så kan vi bare kaste oss på manuell dirigering. Da opplever du stor forskjell på folk. Noen synes det er helt greit, mens andre blir fly forbannet uansett.
- Så dere blir rett og slett skjelt ut?
- Ja, flere ganger fyker folk ut av bilene og skal rett og slett banke oss. Da er det å holde hodet kaldt, og ta det med et smil. Det handler om erfaring, sier den sindige mannen, og legger til at han faktisk foretrekker mye trafikk.
- Det er faktisk sånn at det er kjekkest når det er mye trafikk. Heller det enn en natt med femten biler i timen. Det er kjekt når trafikken flyter, og at du ser at det du har tenkt ut funker.
Mobilen, brusen, skiven og avisen
- Hva kan gå galt?
- Du kan aldri gardere deg helt mot de som kjører i ruset tilstand. Så har du det med mobilbruk. Vi ser at det er enormt mange som snakker i mobilen bak rattet. De har gjerne mobilen i den ene hånden og en brusflaske i den andre. Og en brødskive på dashbordet, og kanskje også avisen. De fire tingene er normalt, sier Skjæveland, og legger til at det også er litt ymse med respekten for nedsatt fartsgrense.
Veilars har ingen faste ansatte, men søsken og venner er med og hjelper til. Til sammen er de sju-åtte personer. Sjefen sjøl understreker gang på gang under intervjuet at han synes jobben er kjempekjekk, og at han får mye takknemlighet for det arbeidet han gjør.
- Regelverket kan være fremmed for spesielt små entreprenører. Eller kanskje for en byggmester som bare skal sette opp et stillas. Da kan de ringe til meg og spør om hjelp. Når de da drar hjem, og vet at arbeidet er sikret, kan de senke skuldrene. Da vet de at det fungerer, forsikrer Veilars fornøyd.
Redaktør -