Jone Sæland styrer helikopteret med stødig hånd
Det er ikke mye som slår radiostyrte gaver under juletreet. Hvis det er noe som flyr er det ekstra stas. For et tiår siden var radiostyrte fly og helikopter lite tilgjengelige. Det var dyrt og vanskelig. I dag er virkeligheten en helt annen.
På alle unggutters drømmebutikk gjennom alle år, O. Sæland i Langgata, møter vi daglig leder Jone Sæland. Han gir oss en liten innføring i hva som er mulig i dag, og begynner i den nedre skalaen av prisklassen.
- I dag kan du få radiostyrte fly for noen hundrelapper, sier han, men understreker at kvaliteten er litt så som så når det kommer til det aller billigste.
- Men de flyr. Du får riktignok ingen rorfunksjoner i disse. Du styrer med motorene, altså gir gass med den ene motoren for å få flyet til å svinge. Sæland henter fram en ny og litt større modell.
- Fra rundt syv hundre kroner så er flyene fullt ut funksjonelle. Sånn som dette. Flyet Sæland holder fram har både sideror og høyderor. Det er laget i isopor.
- De tåler vel ikke all verden?
- Tja, nei…, de er egentlig bare beregnet på inneflyging, de er så ekstremt lette. For å fly dem ute må det være helt vindstille, forklarer han.
Bygget i seig isopor
- For rundt seksten hundre kroner får du et fly i denne størrelsen, sier Sæland, og holder fram et fly av typen Cessna. Vingespennet tipper vi nærmer seg en halv meter.
- Dette flyet har også elektrisk motor slik som de andre. I tillegg så har det balanseror. Det har altså fire kanaler: En for balanseroret, en for høyden, et sideror, og en kanal for farten.
- Det er fortsatt isopor som er materialet?
- Ja, men det er en spesiell ispor som er seigere enn den vanlige, og tåler derfor mer.
- Så det tåler en styrt?
- Vel, nei, hehe…,
- Så du må altså være rimelig stødig på hånden for å ikke sløse bort seksten hundre kroner?
- Nei, du får kjøpt alle delene. Dersom for eksempel kroppen brekker, så kjøper du bare den ny.
Brenselsmotor
Neste steg opp i pris og kvalitet innebærer overgang fra elektrisk motor til ”fuel”, som Sæland sier. Altså brenselsmotor. Han finner fram en eske og åpner den. Innholdet er nok en Cessna, denne gang i et mer robust materiale enn isopor.
- Dette har et vingespenn på rundt halvannen meter, og en brenselsmotor på syv og en halv kubikk.
- Hva er annerledes med å fly dette i forhold til de andre du har vist meg?
- Bensinmotor er mer bråk, mer kraft og mer fart. Dessuten tåler flyet mer når det større.
- Er det bensinmotorer som teller for de viderekomne?
- Nei, i dag får du alt i elektro, uansett størrelse. Du får elektromotorer som yter mye mer enn bensinmotorer i dag. Men når du kommer opp i denne størrelsen, så er det billigere med brenselsmotor, forklarer Sæland.
Spitfire og akrobatikk
Han sier videre at de flyene han har presentert til nå bare er ”trainere”.
- Hva mener du med det?
- Det er begynnermodeller du bruker for å lære å fly. Når du kan fly disse, så kan du for eksempel gå over på en Spitfire, sier han, og viser en modell av flyet som krigshistorikerne mener bidro til at Tyskland måtte gi etter for engelsk luftherredømme under andre verdenskrig. Sæland forklarer at det er plasseringen av vingene som gjør at dette er et vanskeligere fly å manøvrere. Et Cessna er en ”høyvingemodell”. Det vil si at den har vingen plassert ”på taket”, mens en Spitfire har vingen under kroppen.
- En høyvingemodell er ”selvrettende”. Det vil si at den retter seg opp igjen automatisk etter en sving. En Spitfire vil mer eller mindre holde svingen, forklarer Sæland, og understreker at nå begynner det å bli vel teknisk.
- Men hvorfor kan ikke bare alle flyene være høyvingemodeller da?
- Disse er mye kulere å fly, de gir flere flytekniske muligheter, og du kan fly akrobatikk med dem. Sæland sier videre at et komplett Spitfire med brenselsmotor lett kommer opp i 6-7 tusen kroner, men at de også har komplette fly av samme modell med elektrisk motor til halve prisen.
Helikopter tar mest av
Rett før vi skal gå skyter Sæland inn:
- Det er helikopter som har tatt mest av de siste årene. Han finner en modell, og holder den fram.
- Denne koster bare rundt tusenlappen. Dette er den største varegruppen vi har i dag. Dette er en såkalt Coax-modell.
- Og det betyr?
- Det betyr at den har to rotorer over hverandre, og så styrer jeg den ved å variere hastigheten på dem i forhold til hverandre. Sæland setter rotorene i bevegelse, og styrer farkosten med presise bevegelser faretruende nær en litt smånervøs journalist. Helikopteret er bemerkelsesverdig presist og bestemt i bevegelsene, og det ser ikke ut som om piloten konsentrerer seg stort for å holde det i luften.
- Kan jeg prøve?
- Ja, klart.
- Håper inventaret her er forsikret!!
- Hehe…
Vi fører gasspaken forsiktig framover, og helikopteret lystrer. Det slentrer litt fram og tilbake langs golvet, og havarerer i disken. Det ser ut som om det går hardt ut over rotorene. Sæland plukker det opp, og setter rotorene på plass igjen. Så er det klart for et nytt take-off. Denne gangen finner vi balansen, holder det kontrollert i ansiktshøyde, styrer det mot en utstrakt hånd som fungerer som landingsplattform, og lander trygt.
- Sånn. Bestått?
- Hehe, ja, veldig bra!
Redaktør -