Senkingen av en tysk miniubåt i Gandsfjorden i 1945 er et av klippene du kan se i den historiske filmen som blir klar til jubileet neste år. (Bilder gjengitt med tillatelse fra Sandnes kommune).
Ernst Lapin og Egil Berge i Sandnes Historie- og ætteslogelag har brukt atskillige timer på å se gjennom gamle filmklipp fra Sandnes. Snuttene som skal være med er plukket ut, og en redigert versjon vil bli ferdig til åpningen av byjubileet den 14. april neste år.
Et rikt filmhistorisk materiale har nemlig vært stuet bort i flere tiår. Mye av materialet er det fotograf Ludvig Ludvigsen som har stått bak. Foruten å være fotograf var han også kinomaskinist i Sandens kino. Mange av filmene var derfor lenge lagret ved kinoen. Etter hvert havnet de i bibliotekets varetekt. Det er biblioteksjef Jan Sveinsvoll som er leder for styringsgruppen som står bak prosjektet med filmen, og Sandnes bibliotek står som utgiver. Lapin er leder for redaksjonsgruppen som redigerer filmen. Vi møter de to på biblioteket.
By jubileum i 1935
- I første omgang fikk vi penger fra fylket til å digitalisere materialet. Vi ville gi ut en film, men hadde ikke penger til det. Så kom dette med jubileet, og vi søkte om dette som et prosjekt i forbindelse med det. Søknaden ble innvilget. Så kom arbeidet med redigeringen, og vi så at det var en kjempejobb. Derfor henvendte vi oss til Sandnes Historie- og Ættesogelag, og spurte om de ville redigere det, forklarer Sveinsvoll.
Lapin forklarer videre:
- Det første vi gjorde var å dra på en todagers tur til Mo i Rana for å se på de gamle filmene. All nitratfilm blir nemlig lagret der på grunn av brannfaren. Vi fikk en fantastisk mottakelse, og så på film til øyet ble stort og vått, forklarer han ivrig. Mye av filmmaterialet Lapin så gjennom var filmet under et annet byjubileum, nemlig 75-årsjubileumet i 1935.
- Det var stor festivitas på rutebilstasjonen med kongelig besøk. Vi får se mange prominente personer fra distriktet. Det er også en del om industrien, blant annet om Øglænd, og om SkoSvendsen som hadde egen skofabrikk i Sandnes. Det er mange flotte sekvenser, og et kanskje litt langvarig innslag fra et turnstevne på Altonatomten. Sandnes hadde jo ikke stadion på den tiden, minner Lapin om.
Etter et halvt års ventetid fikk Sandnes bibliotek tilsendt en ferdig digitalisert film fra Mo i Rana. Filmklippene fra jubileet i 1935 vil danne ”skjelettet” for den ferdige filmen. De har også fått filmmateriale fra blant annet fotograf Arild Rostrup, Vitensenteret og Per Øglænd.
Interesse for lokalhistorie
Foruten Lapin er det Sigmund Alsvik, Egil Berge, Stein Rune Jakobsen og Magnor Wetteland som utgjør redaksjonen.
- Hvor langt har dere kommet med arbeidet?
- Vi har kommet så langt at vi har sett gjennom alle filmene, og notert ned på minuttet hvor vi finner de bitene vi har valgt ut.
Sveinsvoll forstetter:
- Vi tar sikte på å ha filmen ferdig sånn at den kan bli vist under åpningen av byjubileet den 14. april neste år. Etter det regner vi med å få den tilgjengelig for salg både her på biblioteket og hos bokhandlerne. Vi vil prøve å gjøre den mest mulig tilgjengelig, sier han, og legger til at han regner med at filmen vil fenge.
- Generelt er det interesse for lokalhistorisk stoff. Det er mitt inntrykk. Vi har jo en egen lokalhistorisk samling her på biblioteket, og vi har som mål å kjøpe inn alle historiske bøker om Sandnes.
- Er det også din erfaring at historie er interessant for publikum, Lapin?
- Ja. Vi har et opplag på rundt tusen eksemplarer av årboka, og opplaget har steget jevnt og trutt fra fem hundre for ti år siden. De to viser også til Haugesund som har laget en tilsvarende historisk film som det Sandnes nå skal få, og at den har slått godt an blant byens innbyggere.
Sykkelløp og kommunerivalisering
Sveinsvoll og Lapin er litt motvillige mot å røpe for mye av innholdet i materialet de jobber med. Men vi klarer å overbevise dem om at det folk måtte lese om i avisen ikke vil ta bort nysgjerrigheten av å oppleve det på film. De to letter derfor litt mer på sløret, og Lapin trekker fram et sykkelløp:
- Sandnes og Austrått skole gikk sammen om et sykkelløp. Elevene starter ved Austrått skole, eller det som i dag er Gand Videregående. Så sykler de gjennom hele byen, og ender opp ved Sandnes skole, altså der kulturskolen holder til i dag. I svingene så retter de ut hånden for å signalisere at de skal svinge, og de tar det hele veldig alvorlig, sier Lapin. Han legger til at dette arrangementet var litt spesielt fordi skolene hørte til hver sin kommune, nemlig høyland og Sandnes.
- Det var ikke så mye samarbeid mellom disse kommunene, ikke annet enn det de var nødt til. Sandnes ville skumme fløten fra Høyland under kommunesammenslåingen. Det var lang historie med rivalisering mellom disse to kommunene.
Speedway og frigjøring
I filmmaterialet vil det også være en sekvens med noen store transformatorer som blir lesset av ved havnen, og kjørt på lastebiler gjennom sentrum til Tronsholen på Austrått. Disse klippene gir et godt bilde på hvordan gatene så ut den gangen. Ellers får vi se fra en kappmarsj med utgangspunkt i stadion, og også klipp fra et speedwaystevne på stadion.
- Det gikk skikkelig unna, men det var visst ikke så populært blant friidrettsfolkene. De sleit nemlig opp banen, og det tok lang tid å fikse den igjen etterpå, sier Lapin.
- Det som også er interessant er at vi får vist industrien i gamle dager. Sandnes hadde for eksempel hele fem teglverk, og flere potterier. Vi får også et grundig innblikk i byggingen av det som het Rogaland Egglag. Her får du se helt fra begynnelsen hvordan de starter med grunnsteinen, sier Lapin engasjert, og fortsetter:
- Vi har ikke funnet noen filmklipp fra krigen, men det er noen klipp fra frigjøringen. Det er en kjekk scene der tyskerne kommer kjørende ned Oalsgaten og inn Jærvegen med kanonbilene sine. De ser skikkelig slukøret ut. Det er også noen scener med russiske krigsfanger, og et klipp der en tysk miniubåt blir senket i Gandsfjorden, sier Lapin.
Bygging av høybanen
Den store konstruksjonsjobben med å heve jernbanen over bakkenivå er også grundig dokumentert på film.
- Når jernbanen kom i 1879 var det heftige diskusjoner internt i byen om hvor sporet skulle gå. Når de klarte å bestemme seg, meldte neste problem seg: Hvor mange overganger skulle det være. Det endte opp med altfor få. Jernbanen delte byen i to i mange år. Så skulle en gjøre noe godt, og i førtiårene ble banen lagt opp på en fylling. Det var mye diskusjon om hvordan det kunne gjøres. Men en var nødt til å få den over bakken. De kunne ikke lage tunnel på grunn av leiren. Men da høybanen var ferdig var byen fortsatt delt i to. Arbeidsprosessen med å legge banen på vollen har vi godt dokumentert på filmen. De måtte blant annet flytte to hus ved Schanche Olsen på kaien, sier Lapin.
Sveinsvoll og Lapin regner med at den ferdige filmen vil bli om lag halvannen time lang. Det vil bli lagt på både kommentarer og musikk til de gamle levende bildene. Foruten mye filmmateriale fra 1935, har de også et rikt materiale fra sekstiårene, både i forbindelse med hundreårsjubileet og kommunesammenslåingen i 1965.
Redaktør -