jubileumssjef har Kåre Særheim
Kåre Særheim skal sy sammen programmet for neste års store 150-årsjubileum for Sandnes. Ifølge ham så myldrer det nå av aktivitet og planlegging på grasroten. Og det er nesten litt vanskelig å tro ham når han sier at omtrent halvparten av byens befolkning på en eller annen måte vil være involvert i programmet.
- Du har barnehagene, med rundt fem tusen barn, som er involvert i to prosjekt. Rundt ni tusen grunnskoleelever er engasjert, dels gjennom den kulturelle skolesekken. Så er det eldreinstitusjonene, alle idretts- og kulturorganisasjonene, samt de videregående skolene. Alle disse er involvert på et eller annet vis. Det er tusenvis av folk, understreker Særheim engasjert.
Han forklarer videre hvordan arbeidet med programmet er organisert:
- Vi har gjort det sånn at det er en jubileumskomité som styrer hele jubileet. De har ansvaret for åpningsseremonien og et sommerarrangement. Så har vi oppfordret mangfoldige instanser til å lage et program for jubileet. Komitéen har sagt ja til 25 forskjellige prosjekt som det blir jobbet med nå. Så har vi også gått ut til kultur- og idrettsorganisasjoner og sagt at dersom dere lager en søknad i tråd med våre retningslinjer, så skal komiteen dele ut halvannen million. Vi har sagt ja til ti søknader fra idrettsorganisasjoner, og til femten kulturorganisasjoner, opplyser Særheim.
Ulovlig handel og vandel
- Hva var det som skjedde for 150 år siden?
- Da fikk Sandnes kjøpstadsrettigheter, og fikk status som ladested ved kongelig resolusjon. Det skjedde den 14.april i 1860. Det er derfor denne datoen er satt som åpningsdagen i jubileumsåret, forklarer 150-årssjefen, og fortsetter:
- Stavanger var by på den tiden, og hadde rett til å kjøpe og selge og drive handel. Dette var det ikke gitt for enhver å holde på med.
- Hvorfor var det ikke lov å kjøpe og selge?
- Det er lover for alt, og det var kun de med gitte handelsrettigheter som fikk lov å drive handel.
- Så Sandnes før det var kun landbruk?
- Det er klart de drev handel og vandel før det var lovlig, men nå ble det altså lovlig. Men det het ikke Sandnes på den tiden, minner Særheim om.
- Det var en bit av Høyland som ble skilt ut.
Første byregulering
- Dette er den første reguleringsplanen for Sandnes som by, sier Særheim, og holder opp en plantegning av den sentrale bykjernen.
- Den er datert til 1859, tror jeg, eller rundt det. Det var dette som lå til grunn for å definere hvor Sandnes skulle eksistere.
- Var det også dette som lå til grunn for rettighetene som ladested?
- Ja, sier Særheim, og henviser oss til Schanche Olsen sine historiebøker om Sandnes for å få bedre greie på detaljene. Han legger til at naboen i nord ikke var begeistret for tingenes utvikling:
- Det var selvsagt stor motstand i Stavanger mot at Sandnes ble ladested.
- Følte de seg truet?
- Ja, selvsagt, slår Særheim fast.
I sentrum for framtiden
- Hvorfor blir tallet 2160 brukt om jubileumet?
- Når vi jubilerer så ser vi selvsagt bakover i tid. I et jubileum så skal vi løfte opp historien, men vi ville også løfte opp nåtiden og framtiden. Hvis du plusser hundre og femti på 2010, så får du 2160. Poenget er at vi vil se like langt fram som bak, og det er også i tråd med kommunens visjonsformulering om at ”Sandnes er i sentrum for framtiden”.
- Kjenner folk flest i Sandnes til denne visjonen?
- Det tror jeg. Vi har jo veldig mye annonsering, så dersom folk leser aviser, så er de bare nødt til å ha fått det med seg. Det er så mye omtalt, at du kan også høre det snakket om på gaten, påstår Særheim.
Redaktør -