Tilbake i arbeid

Sosial angst. Et vondt kne. Depresjon. Vonde skuldre. Lavt selvbilde. Det er mange grunner til at enkelte havner utenfor arbeidslivet. Med litt drahjelp finnes det imidlertid jobb til de fleste. Arbeid med bistand er en attraktiv ordning med gode resultater å vise til.

Bilde til temaforside:

SA_tilbake i arbeid 17

 

Tilbake i arbeid

Sosial angst. Et vondt kne. Depresjon. Vonde skuldre. Lavt selvbilde. Det er mange grunner til at enkelte havner utenfor arbeidslivet. Med litt drahjelp finnes det imidlertid jobb til de fleste. Arbeid med bistand er en attraktiv ordning med gode resultater å vise til.  

 

I fagavdelingen til Sandnes Proservice på Hana møter vi Øyvind Haara. Han er faglig leder for arbeid med bistand (AB).  

- Vi jobber i hovedsak med folk som går på attføring, og det er NAV som er kunden vår. Oppdraget fra NAV er å hjelpe flest mulig av de vi får inn ut i fast ordinært arbeid, sier han, og legger til at det er en sammensatt gruppe de jobber med.

- Det kan være helseplager av både psykisk og fysisk karakter. Alt fra vonde rygger, skuldre og knær, til psykiske lidelser som sosial angst eller bipolar lidelse. Det er et stort spekter. Fellesnevneren er at de som kommer til oss trenger drahjelp til å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. De tenger støtte og veiledning. Flere har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, kanskje flere år. Noen har kanskje gått på ulike kurs eller tatt en utdanning. Noen har vært syke lenge og føler seg nå klare. Kanskje legen i samråd med NAV mener de er klar igjen. Noen har prøvd selv å få jobb uten å få det til. De kan for eksempel være for beskjedne til at de klarer å fortelle om sine gode sider, forklarer Haara.

 

Motivasjon og lyst

Han gir oss videre et innblikk i prosessen.

- Det første som skjer er en trekantsamtale på NAV. De ringer til meg når de har en aktuell person de vil ha inn på AB. Jeg hilser på vedkommende, og vi finner ut om dette er det riktige tilbudet.

- Hva er kriteriene for at vedkommende skal få plass hos dere?

- Det er at vedkommende, på tross av sykdom eller helseplager, klarer å utføre et stykke arbeid, og at de er motivert og har lyst å jobbe. Dersom de er totalt umotivert, så blir det vanskelig for oss. Kanskje de har vært så lenge borte at de ikke har tro på seg selv, og overhodet ikke vil. Da må andre tiltak prøves først, og så blir de kanskje klar senere. Etter samtalen sender NAV inn en søknad til oss, vedlagt helseopplysninger og en handlingsplan, sier Haara. Han understreker at de som jobber med AB har samme taushetsplikt som NAV.

- Når det da blir ledig plass, så tar vi dem inn. Da blir det en ny samtale, og vi får greie på jobbønsker. De skriver også under på en samtykkeerklæring. Den gir oss tillatelse til å ta med CV til arbeidsgiver, og å fortelle litt om arbeidssøkeren, om hvorfor vedkommende er i AB.

Arbeidssøkerne kan være i AB i tre år, men gjennomsnittstiden er rundt halvparten av det, sier Haara. Når samtykkeerklæringen er skrevet under, begynner Haara og hans medarbeidere å lete etter jobb. Otus har sju jobbkonsulenter utenom Haara selv. Alle har forskjellig bakgrunn. Noen har erfaring fra næringslivet, noen er pedagoger, noen lærere, ergoterapeuter, vernepleiere og sosionomer. Avdelingen på Hana dekker Sandnes og Gjesdal kommune.

 

Gode selgere

- Dere har vel god oversikt over jobbmarkedet?

- Ja, vi følger markedet tett og er rundt på en del besøk for å markedsføre AB. Da får vi innblikk i hvilke bransjer det er muligheter, og også bransjer som kanskje ikke gjør det så bra. AB er nå inne i sitt niende år, og vi har nok vært i kontakt med mellom tolv- og fjorten hundre bedrifter, så vi følger det lokale næringslivet ganske tett. Det er mange jobber som aldri blir lyst ut gjennom vanlig annonsering. Derfor er det viktig for oss å være der ute. Kanskje en arbeidsgiver vil prøve en av oss før de lyser ut en stilling. De kan få en god medarbeider, og de sparer utgifter på utlysninger, minner Haara om, og fortsetter:

- Dersom vi får napp så skriver vi en korttidskontrakt på en til tre måneder. Da kan begge parter se hvordan de trives sammen. Vi legger opp faste evalueringsmøter i bedriften, og kommer ellers også på besøk til arbeidssøkeren. Det er ofte uformelle møter for å finne ut hvordan det går. Det hender også at vi er med og jobber litt dersom det er nødvendig.

 

 

Vinn-vinn-situasjon

- Hvordan opplever næringslivet dere?

- Vi blir møtt veldig positivt.

- Det bør vel også være ganske lønnsomt for arbeidsgiverne?

- Ja, men vi er i begynnelsen ikke opptatt av lønn. De fleste har en ytelse fra NAV, hovedsakelig attføring, og den har de med seg når de starter opp. Etter hvert, dersom det går mot fast arbeid, så kan vi gå over i ordinær lønn.

- Er dette en gradvis overgang?

- Ja, det kan det være. Noen bedrifter får også lønnstilskudd fra NAV. Det vil si at NAV er med i en periode og betaler deler av lønnen. Poenget er at det skal være en vinn-vinn-situasjon. Arbeidssøkerne investerer i sin egen framtid. Vi oppfordrer alle til å gå ut og vise at de er gode arbeidere, sier Haara engasjert.

Otus er nødt til å melde resultatene av arbeidet med AB inn til NAV, og Haara kan vise til at ordningen virker.

- Jeg har ikke noen ferske tall her, men rundt halvparten av de vi skrev ut i fjor var til ordinært arbeid. De som har helse til det går ut i hundre prosent arbeid. Noen har en helseproblematikk som gjør at de ikke klarer mer enn femti prosent. Det var litt nedgang i fjor, og det skyldes nok finansuroen. Den gjorde at bedriftene var litt mer varsomme med nytilsettinger, antar Haara. 

 

Viktig avklaring

- Hvilke tilbakemeldinger får dere fra arbeidssøkerne?

- Stort sett veldig bra. Særlig de vi klarer å skaffe arbeid til. Noen av de unge går også videre på skole og universitet. For de som ikke kommer ut i arbeid kan vi være med å avklare at helsen ikke strekker til i arbeidslivet. De ender da kanskje opp med å søke uføretrygd. Men da har de i hvert fall prøvd og funnet ut at det ikke fungerte. Dette kan være en god avklaring, trist selvsagt, men likevel en avklaring. Ofte må de jo prøve seg ute i arbeid for å få de svarene, sier Haara.

- Kan det være at noen lar være å bruke dette tilbudet fordi det er en del av Sandnes Proservice, en bedrift folk forbinder med varig tilrettelegging av arbeidsplasser?

- Vi har jobbet med at ryktet til bedriften skal bli litt annerledes, og at vi er noe mer enn det folk ofte forbinder med Proservice, sier Haara, men understreker samtidig:

- De som kommer inn i AB jobber ikke i Sandnes Proservice. Men det er klart at noen vil nok vegre seg litt. Det er imidlertid vår erfaring at når folk først har vært her en dag og to og fått snakket med oss, så endrer de vanligvis innstilling, forsikrer Haara.

Renate Gravdal Ueland er en av jobbkonsulentene. Hun tar oss med på en kjøretur til Kvål på Ganddal. Der skal vi få møte en av arbeidssøkerne.

 

I produksjonslokalene til Rogaland Pulverlakk på Kvål hersker det en kameratslig tone mellom medarbeiderne. Audun Laate sandblåser og renser produksjonsutstyr. Han har lang erfaring som industrirørlegger fra en rekke store industrianlegg, men fikk problemer med knærne.

 

Laate setter vernebrillene opp på hodet når vi kommer. Vi spør arbeidslederen om han jobber godt.

- Ja, det gjør han.

- Hehe, han tør ikke si noe annet, fleiper Laate.

Vi spør om vi kan låne ham med oss litt opp på kontorene og bort fra støyen i produksjonen. Det får vi. Daglig leder Ivar Salte fra Nærbø lar kontorarbeidet ligge, og viser oss inn i møterommet. Vi ber Laate fortelle litt om sin bakgrunn.

- Jeg er utdannet maskinist og industrirørlegger. De siste årene har jeg hovedsaklig jobbet i oljerelatert industri. Før jeg kom her var jeg først på Snøhvitanlegget på Mekløya. Etter det var jeg på Ormen Lange feltet på Aukra.

 

 

Tilfeldigheter

- Hvorfor er du med i arbeid med bistand?

- Jeg fikk problemer med knærne. Det var mye kryping i jobben, og det ga belastningsskader, spesielt knyttet til kulden. Kontakten min i NAV ordnet kontakt med AB. Der har jeg fått være med på et kurs, med veiledning for eksempel i å skrive søknad.

Jobbkonsulent Renate Gravdal Ueland legger til:

- Vi har to formiddager med intro-dager for de arbeidssøkende.

Det var egentlig tilfeldigheter som gjorde at Salte ble gjort oppmerksom på ordningen med arbeid med bistand.

- Jeg tenkte nok at det fantes en slags ordning som dette, men det lå ikke langt framme i bevisstheten. En av de ansatte her har en kone som begynte i Sandnes Proservice, og da ble det litt diskutert. Renate tok kontakt med meg og spurte om jeg var interessert. Og det var jeg, minnes Salte.

Laate har vært hos RP Lakk i fire uker, og Salte understreker at han er veldig fornøyd med det arbeidet han bidrar med. Men det er slett ikke sikkert han får fortsette. Kombinasjonen av frost og finanskrise har gjort at bedriften som leverer til byggindustrien har hatt lite å gjøre. Derfor må Laate sannsynligvis slutte. Men Salte tror situasjonen vil tø opp.

 

 

Prøveordning

- Tradisjonelt så er våren og forsommeren travle perioder. Så at vi får mer å gjøre enn akkurat nå er jeg temmelig sikker på.

- Skal du ta inn Laate igjen da?

- Ja, det er fullt mulig. Midt oppi finanskrisen så har vi faktisk investert i nytt utstyr, og vi vil foreberede oss på gode tider. Fra mitt ståsted er det å ha med Laate et ledd i å utvikle det nye anlegget, og gjøre fabrikken mer effektiv. Det er noen jobber som ikke er direkte knyttet til selve produksjonen, og som heller ikke er så tunge. Men det er ting som må gjøres. Vi må gjøre produksjonsutstyret reint. De som står i produksjonen kunne ha gjort det innimellom, men da går farten på produksjonen ned. Jeg har tro på at dersom vi har en egen mann på det, så vil han få et godt system på det, og det vil bidra til mer effektiv drift. Det var sånn dette kom opp. Men så er de jo sånn at det ikke er så lett å måle effektiviteten av dette. Med denne ordningen kan jeg få prøvd ut dette uten at det koster så mye. Og dersom det viser seg at jeg får rett, nemlig at produktiviteten går opp, så kan det bli snakk om fast ansettelse, sier Salte.

 

Unge og eldre

Salte sier videre at han har hatt veldig god erfaring med å ansette godt voksne folk, som for eksempel Laate.

- De trenger ikke å være 25-30 år. Jeg tror at en blandet gjeng av unge og litt eldre folk som kanskje har vært i arbeid i 30 år er veldig positivt for arbeidslivet. Når jeg hørte at Audun hadde vært ute en vinternatt før, så tenkte jeg at det ville være positivt for arbeidsmiljøet, sier Salte, og Ueland understreker at akkurat det er veldig viktig å få med. Salte fortsetter:

- Jeg klarer heller ikke å se at seniorene har større fravær enn de unge, det er kanskje snarere tvert i mot, spekulerer han.

Vi henvender oss til Laate igjen:

- Det virket som det var en god tone i produksjonslokalet.

- Ja, jeg har blitt godt kjent med dem, det er kjekke folk. Dersom jeg har et problem, så spør jeg, og de er veldig behjelpelige. Jeg ble positivt overrasket når jeg kom her, sier Laate, og legger til at han gjerne fortsetter her dersom anledningen byr seg.

 

 

Kjent i markedet?

- Tror du næringslivet generelt kjenner til denne ordningen, Salte?

- Nei, det kunne nok vært bedre kjent. Jeg tror nok at mange vet at det finnes slike ordninger, men det er veldig lite konkret. Jeg har vært her siden 2007, og kan ikke huske å ha fått noen opplysninger om dette tilbudet, sier Salte, og henvender seg mot jobbkonsulent Ueland.

- Hovedsakelig så reiser vi rundt på presentasjoner basert på hva arbeidssøkeren ønsker, og viser hva vi har å by på, sier hun.

Salte er enig i at oppsøkende virksomhet nok er det beste, men han tror Sandnes Proservice med fordel også kunne sendt ut litt reklamemateriell til bedriftene.

- Det er klart du kan sende ut brosjyrer til du blir grønn. Men den dagen dere da kommer på besøk, så har vi i hvert fall hørt om dere.

Vi spør Ueland:

- Går kontakten også andre vegen, at arbeidsgivere tar kontakt med dere?

- Ja, det hender.

Før vi takker for besøket understreker Salte nok en gang betydningen av at Laate har en lang yrkeserfaring.

- Når vi en gang skal bygge ut, kan det være godt å vite at Audun er industrirørlegger.

 

Sandnes Proservice sin avdeling for arbeid med bistand, Otus, er en av flere aktører som leverer slike tjenester til NAV. Dan Allingham er teamleder i NAV Sandnes. Han kan fortelle at Otus sitt tilbud er populært.

 

- Arbeid med bistand fra Sandnes Pro-Service er et veldig populært tiltak og det er mye brukt.

- Vet du hvorfor?

- Det er fordi de har god oppfølging. De har bare tretten brukere på hver jobbkonsulent. Det betyr at de bruker mye tid på hver enkelt. De har også et bredt kontaktfelt i arbeidslivet i distriktet. De tar kontakt med bedrifter og får på plass arbeidsavtaler, forklarer Allingham.

Selv om NAV kjøper disse tjenestene av Sandnes Proservice og andre tilsvarende aktører, utfører også NAV selv denne tjenesten. Allingham jobber i oppfølgingsavdelingen, og den består av 25 oppfølgere. Hver av disse har sin portefølje med brukere som de følger opp.

- Du sier ”brukere”. Kan den betegnelsen virke belastende?

- I NAV er betegnelsen ”bruker” offisiell om de som bruker våre tjenester. Om det er belastende er en diskusjonssak. Tidligere har vi brukt ”klienter”.

 

Kortere ventetid

- Arbeid med bistand er et tilbud som finnes over hele landet. Det er satt ut på anbud, og så er det firma som Sandnes Pro-Service som leverer tjenesten. Det er også andre slike arbeidsmarkedsbedrifter, som for eksempel Fretex, Forus Industri, Allservice og Jæren industriservice for å nevne noen. Vi kan for eksempel søke om å få inn ti personer på arbeidstrening på Fretex. Der får de oppfølging fra arbeidsledere og attføringskonsulenter.

- Er det kø for å få plass på tiltakene?

- Nå fikk jeg nylig beskjed om at de hadde rundt en måneds ventetid på Otus. Det er vel det korteste det har vært på lenge, og det har nok med at de har fått inn en ekstra stilling, antar Allingham.

- Tidligere har vi vært vant med to til tre måneders ventetid, sier han.

 

 

Stort nedslagsfelt

- Kan det være at folk vegrer seg for å bruke tilbudet med AB når de hører at det er en del av Sandnes Pro-Service, som mange forbinder med varig tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede?

- Det er nok litt fordommer. Noen spør om dette betyr at de skal jobbe på Sandnes Pro-Service. Da forklarer vi at disse jobber ut mot arbeidslivet. Dette tilbudet er jo for brukere som ønsker å komme seg ut i det ordinære arbeidslivet. Arbeidstrening på Pro-Service er et annet tilbud til brukere med et annet behov, poengterer Allingham.

- Arbeid med bistand må jo være et gunstig tilbud for næringslivet siden de i første omgang ikke behøver å betale lønn. Er det ditt inntrykk at næringslivet kjenner til tilbudet?

- Jeg tror at næringslivet i hvert fall kjenner til ordningen med praksisplass. Denne ordningen er mye brukt, og vi er ikke avhengige av at bedrifter som Sandnes Pro-Service gjør dette for oss. Men jeg tror også at mange kjenner til arbeid med bistand. Sandnes Pro-Service har jo hundre brukere inne, og de er innom flere bedrifter. Da treffer de jo ganske mange arbeidsgivere. Så de har et ganske stort nedslagsfelt, mener Allingham.

 

Det offentlige bruker tilbudet

- Vi har fått signaler om at det private næringslivet er langt mer åpne for å bruke tilbudet enn tilfellet er for offentlige avdelinger i stat og kommune. Er ikke dette litt rart når det offentlige snakker om et inkluderende arbeidsliv?

- Jeg har ikke noe tall på det, men dersom vi tar den største kommunale arbeidsplassen, altså Sandnes kommune, så har de ganske mange inne på tiltak rundt i de ulike avdelingene. Det er jo selvstendige resultatenheter, og mange av disse har hatt brukere fra NAV inne på praksis. Jeg har ikke noe tall på om de i forhold til størrelse burde hatt flere, men det går jo også på kompetansen til arbeidssøkeren. Det er jo krav til kvalifikasjoner. Men jeg har inntrykk at både statlige og kommunale arbeidsplasser tilbyr tiltaksplasser, avslutter Allingham.

 

Stort engasjement

Sandnesforfatteren Jack Rostøl er en av jobbkonsulentene i AB. Han hadde selv erfaring fra privat næringsliv da han begynte som jobbkonsulent i 2003. Han sier at han er veldig imponert over hvordan næringslivet stiller opp for de arbeidssøkende.

- Dersom de kan, så gjør de det. De tilbyr arbeidspraksis, og det fører ofte til fast jobb. Det er en verden jeg ikke visste eksisterte. Engasjementet i næringslivet er helt enormt, sier en begeistret Rostøl. Han ser litt på seg selv som en selger eller manager.

- Jeg kommer kanskje til en sjef, og har med en person som trenger litt tilrettelegging. Jeg spør om det finnes en mulighet. Vi blir kanskje enige om at vedkommende kan komme for eksempel to til tre faste dager i uken. Vi begynner gjerne litt i det små, så ser vi hvordan det utvikler seg.

 

 

God føling med næringslivet

Rostøl understreker at det er viktig å ha god kjennskap til næringslivet.

- Vi følger med på arbeidsmarkedet, leser i avisene, finner ut hvilke bransjer som sliter, og hvilke som kanskje går med planer om utvidelse. Sånn får vi en viss føling med hvordan arbeidsgiverne tenker før vi drar ut på besøk.

- Hvordan gjør dere det med oppfølgingen når dere har fått noen utplassert?

- Det er alt etter behov. Noen har et stort behov, og da er vi kanskje med og jobber sammen i en periode. Så kan vi bli enige om en nedtrapping. I andre tilfeller kan det holde at vi dropper innom når vi kjører forbi. Vi vet at de klarer seg godt. Vi drøser med arbeidstaker og arbeidsgiver, tar en kaffe, og viser at vi er til stede. Så tar vi problemene når de dukker opp, sier Rostøl.

 

Små og mellomstore er best

- Hvordan opplever du motivasjonen til de arbeidssøkende?

- Stort sett er motivasjonen veldig bra. Dette er jo frivillig, de har selv søkt seg inn og vil gjerne ha en jobb. Det er ikke noe de blir påtvunget. De kan være i systemet i inntil tre år, men snittiden er 15 måneder. Enten går det mot fast arbeid, kanskje hundre prosent, eller en deltidsjobb. Kanskje blir det en kombinasjon av arbeid og trygd, sier Rostøl. Han understreker at de som er fleksible på arbeidstiden stiller best.

- Dersom arbeidssøkeren er fleksibel med arbeidstiden, så er det enklere. Hvis du er villig til å ta kveld, natt og helg, så har som regel de fleste jobb.

Rostøl har best erfaring med små og mellomstore bedrifter. De store er en litt annen historie.

- Det er vanskelig å komme inn i store bedrifter. De har så store attføringsoppgaver internt selv. De må jo finne jobb internt til de som ikke fungerer i sine stillinger. De får jobbene vi ville hatt. Det er nok noe av det samme med kommunen, antar Rostøl, som gjerne skulle sett at det offentlige hadde en litt mer romslig ansettelsespolitikk.

- Stat og kommune legger jo stor vekt på å få folk i arbeid, og at alle skal få benytte sin restarbeidsevne, avslutter Rostøl.

 

 

 

Redaktør -