Strandgaten er overbelastet med trafikk. Her er det mildt sagt utrivelig for myke trafikanter.
Marita Folkvord hos Statens Vegvesen savner en grundig analyse av de trafika- le konsekvensene av alternativ to.
- Vår t uttalte standpunkt er baser t på en skriftlig beskrivelse av de to alternativene kommunen skisserer. Detaljplaner er ennå ikke utarbeidet. Slik saken står nå, så har vi sagt at vi ikke kan akseptere innsnevring til ett kjørefelt slik kommunen har skissert i alternativ to. En begrensning av trafikkmengden i Strandgata vil medføre at trafikken kanaliseres til andre gater, som Roald Amundsens gate og Postveien. De tre skisser te innsnevringene ligger dessuten så nær hverandre at de tilnærmet vil fungere som èn lang innsnevring, sier Folkvord.
I en høringsuttalelse peker også Vegvesenet på føringer fra ny håndbok i veg- og gateutfor- ming som ble vedtatt i 2008. Her heter det at ”…ett kjørefelt bare kan benyttes når far tsgrensen er 30 km/t, og årsdøgntrafikken (ÅDT) er under 300 kjøretøy. For en veg med far tsgrense på 40 km/t, og ÅDT på 4000 – 15 000 kreves det to kjørefelt.” Strandgaten har i dag 12 – 15 000 kjøretøy per døgn. En framtidig bro over Gandsfjorden, og en framtidig bybane vil redusere trafikken noe, men Vegvesenet antar at disse utbyggingene ikke vil bidra til en tilstrekkelig reduksjon i trafikken til at de vil aksep- tere innsnevring og ett kjørefelt. I høringsuttalelsen konkluderer Vegvesenet: ”Alternativ 2 er ikke et realistisk alternativ for Statens Vegvesen. Dersom Sandnes kom- mune velger å gå videre med dette forslaget, vil vi varsle innsigelse.”
Kommunen kjenner trykket Byplansjef Jan Bekkeheien i Sandnes kommune er helt enig i at det kreves grundige trafikale vurderinger av konsekvensene av de to alternativene. Men kommu- nen har ennå ikke bestemt når et slikt arbeid skal settes i gang. Bekkeheien understreker at arbeidet med Strandgaten er en del av et svær t komplekst saksforhold som må behandles i forhold til andre store utbygginger, som bybane, bro over Gandsfjorden og private utbygningsplaner.
- I denne saken er både grunneiere, kommunen, vernemyn- digheter ved fylket, Vegvesenet og nabokommuner involver te par ter. Det gjør at det er vanske- lig å si noe bestemt om framdrif- ten, sier Bekkeheien, og understreker at politikere og administrasjon i Sandnes virkelig får kjenne tr ykket på kroppen i denne saken.
- Hvordan forholder du deg til
Vegvesenets syn?
- De har tilkjennegitt sitt syn, og det er greit. Men jeg synes de er litt bastante. Kommunen bør ha siste ord i denne saken. Det er byen selv som bør få avgjøre hvor mye trafikk vi vil ha gjennom dette området. Det bør ikke være sånn at vernemyndighetene ved fylket eller Vegvesenet får avgjøre utfallet av denne saken.
- Betyr det at dere kan overkjøre Vegvesenet?
- Nei, systemet er ikke sånn. Det er sentrale myndigheter som avgjør det. Vegvesenet kan frata kommunen vedtaksmyndighet, og da blir det løftet opp på et høyere nivå. Men det er en lang prosess med innsigelser og mekling, sier Bekkeheien, og legger til at kommunen vil få innsigelser uansett hvilket alternativ de velger.
- Dersom vi hadde gått for tra- fikkalternativet så hadde vi fått innsigelser fra vernemyndighe- tene.
- Tror du saken til syvende og sist blir trukket opp på statlig nivå?
- Det vil ikke overraske meg.
Til endes
Vi har kommet helt nord i Strandgaten. På venstre side vokser det fram en stor betongmur som holder det nye dobbeltsporet på plass. På høyre side setter Of fshore & Marine et endelig punktum for alt som er interessant å verne langs sjøsiden. Skjebnen til Norestraen ligger i hendene på mange par ter med til dels svær t motstridende interes- ser. Bare framtiden vil vise om industribyen innerst i Gandsfjorden klarer å bevare det som er igjen av sin egen for tid.
Redaktør -