Byfest og økonomisk kalddusj

Pål Morten Borgli i Fremskrittspartiet mener at en åpen kommunal lommebok i tre år nesten har ført Sandnes kommune under statlig administrasjon. Stanley Wirak i Arbeiderpartiet avdramatiserer situasjonen. Hvis rådmannens forslag til økonomiplan går gjennom, skal kommunen spare 132 millioner fram til 2013.

Fest og kalddusj
Det er dagen før den store åpningsfesten for Sandnes 2160. Vi er på Sandnes Kulturhus der det syder av liv. En horde av kulturarbeidere og frivillige jobber på spreng for å gjøre alt klart til fest og dronningbesøk. Mens byen forbereder seg til fest, er vi ute i et noe mer nøkternt oppdrag. For bare noen få måneder siden var Sandnes kommune angivelig på nippet til å havne under statlig administrasjon. På rådhuset hadde de spikret sammen en økonomiplan som bare så vidt passerte gjennom fylkesmannens nåløye. Midt i alt oppstyret på kulturhuset møter vi Torunn Skumlien Nilsen. Hun er økonomidirektør i Sandnes kommune, og er naturlig nok den vi først har valgt å snakke med for å få et overblikk over situasjonen. Vi finner et bord litt bortgjemt fra ”ståheien” i foajeen.

Skatt og rammetilskudd
Vi ønsker ikke å skru på kalddusjen, men åpner likevel med å spørre om kostnadene rundt byjubileet.
- Vi la fram forslaget til økonomiplan i oktober, og bystyret behandlet den i desember. Kostnadene ble vedtatt og utgjør om lag 20 millioner kroner, sier Nilsen.
- Hvorfor har kommunen havnet i en vanskelig økonomisk situasjon?
- Det er flere grunner til det. Den vanligste, som oftest blir trukket fram, er at vi er en vekstkommune. Når staten fordeler rammetilskudd til kommunene, så tar de utgangspunkt i innbyggertallet den første januar. Det betyr at vi får kun utgiftene med innflytterne, og ikke inntektene, sier Nilsen, og minner om at de to store inntektskildene til en kommune er rammetilskudd fra staten og inntektsskatt.
- Når det gjelder skatten så er det sånn at du skatter til den kommunen du bodde i første november året før inntektsåret ditt. Du kan si at sånn er det jo for alle kommuner, men når du vokser fortere enn andre, så får det et større utslag. Sandnes er den byen i Norge som vokser fortest, minner Nilsen om.
Det er inntektsskatt som står for den desidert største delen av disse to inntektskildene. I 2009 var rammetilskuddet til Sandnes kommune på 361 millioner, og inntekts- og formueskatten var på 1 milliard 616 millioner.
- Dette er de frie inntektene som kommunene i prinsippet kan prioritere som de ønsker. Men samtidig må de jo oppfylle loveverket i forhold til det som skal ytes av tjenestetilbud, understreker hun.

Staten strammer skruen
Ifølge økonomidirektøren virker også lønns- og prisveksten inn på situasjonen:
- Hvert år blir det satt opp en såkalt deflator i forbindelse med statsbudsjettet. Det er en antakelse om hvor høy pris- og lønnsveksten vil bli for neste år. Det som har skjedd mange år på rad er at lønns- og prisveksten i kommune-Norge har blitt høyere enn det man har forutsatt i statsbudsjettet. Dette har igjen ført til at staten har strammet skruen til overfor kommunene, forklarer Nilsen, og fortsetter:
- I tillegg så har Sandnes de siste årene hatt en økning i lånegjelden. Det betyr at mer av våre inntekter går med til å betale renter og avdrag på lån i stedet for tjenesteproduksjon.
- Hvorfor har lånegjelden økt?
- Det er flere grunnet til det. En vekstkommune som Sandnes må for eksempel bygge ut både skoler, barnehager og veger. For å unngå høye lån så har kommunen et mål om at netto driftsresultat skal være på tre prosent av driftsinntektene. I praksis betyr det at ca 100 millioner av investeringene må finansieres av egenkapital. I økonomiplanperioden 2010-2013 ligger netto driftsresultat på ca 0,3-0,8 prosent. I tillegg til dette så stiger jo renten, og når vi kommer i en netto lånesituasjon, så stiger utgiftene, sier Nilsen.
Økonomidirektøren ramser opp tiltak som har bidratt på utgiftssiden på budsjettet:
- I 2009 har vi satt i gang boligtiltak i Hanamyrvegen, vi har styrket vikarbudsjettene og vi har fått nye stillinger innen levekår. Dessuten opprettholder vi de små skolene på Høle og Hommersåk. Vi har fått flere lærlinger, Kinokino får tilskudd, bybaneprosjektet har fått tilskudd, og vi har fått noen nye administrative stillinger.

Fylkesmannens innvendinger
- Hvor nær var Sandnes kommune i virkeligheten å havne under administrasjon?
- Fylkesmannen hadde noen merknader til økonomiplanen vår. De gikk på litt forskjellige forhold. Netto driftsresultat var i laveste laget. Tre prosent som egenkapital til investeringer bør være et minimum. De frie inntektene, altså skatt og rammetilskudd, var budsjettert rundt 25 millioner for høyt, og utbyttet fra Lyse er økt i forhold til rådmannens forslag. Han sier videre at budsjettet er saldert med 5 millioner. Det er altså ikke fastlagt hvordan 5 millioner i innsparing skal fordeles for tjenesteområdet. Gjeldsveksten er i høyeste laget, og investeringene bør trekkes noe ut i tid.
- Hva er det som skal til for at en kommune havner i det såkalte Robek-registeret?
- Dersom det er underskudd et år og en ikke klarer å dekke det inn de kommende to årene, så havner en i Robek-registeret. Det andre er at dersom en har et budsjett som ikke er saldert, eller der uspesifiserte innsparinger dekker et driftsunderskudd, så havner man også i Robek. Hovedankepunktet til fylkesmannen overfor Sandnes var at innsparinger på 5 millioner ikke var spesifisert, forklarer Nilsen.

Omstilling til 132 millioner
Hun sier videre at det å havne under administrasjon innebærer et tap av omdømme for både administrasjon og politikere.
- Det tyder jo på at man ikke har styring på økonomien.
- Hvordan skal Sandnes klare å komme seg ovenpå økonomisk?
- Det er det vi skal i gang med nå, eller det vil si vi har allerede begynt med et stort omstillingsprosjekt. Målet er å omstille for 132 millioner kroner innen år 2013. Da skal vi ligge på tre prosent i netto driftsresultat, og overføring av egenkapital til finansiering av investeringsbudsjettet vil være på om lag 100 millioner.
- Hvilke tiltak innebærer det i praksis?
- Det er det vi holder på å jobbe fram nå. I juni vil vi sannsynligvis gi de første signalene på hvilke tiltak vi bør sette i verk. Da vil vi ha enda mer klart når vi legger fram økonomiplanen i oktober, sier Nilsen.

God men stram økonomi
- Vi var ikke så nær ved å havne under administrasjon som de vil ha det til. Pressen overdriver de greiene der. Det er en trygg og god økonomi i denne kommunen.
Det er Terje Lunde som forteller oss dette. Vi treffer ham utenfor kontoret til Fagforbundets leder Marion Haave. Det er henne vi har en avtale med, men Lunde har åpenbart lyst å ha noen ord med i laget, og slår seg ned på kontoret sammen med oss. Lunde er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, og han sitter også i bystyret for Arbeiderpartiet. Haave modererer utsagnet til Lunde en smule:
- Ja, økonomien er trygg, men den er stram. Men vi er heldige og har fått til en god omstillingsavtale som sikrer de ansatte sine rettigheter, og det er ingen som vil bli oppsagt i denne toårsperioden.
Lunde understreker at fagforeningene er godt involvert i kommunens innsparingsprosjekt.
- Det er første gang organisasjonene er så engasjert i en sånn omstillingsprosess, og det er et vesentlig poeng.

Tøff hverdag i levekår
Haave fortsetter:
- Vi har sagt at vi skal være med i hele denne prosessen, og vi håper det blir en god prosess. Sånn som det er lagt opp nå så ser det ut som vi skal få det til. Men det er ikke tvil om at det er tøft. Vi burde ha rekruttert flere ansatte, spesielt innen levekår. Der er det fortsatt mangel på personal på en del av kjerneområdene på ”gulvet”. De har en tøff hverdag, og det å gå i turnus med kvelds- og helgejobbing er tøft nok i seg selv. Det er utsatte arbeidsplasser, minner Haave alvolig om. Hun understreker imidlertid at kommunen leverer de tjenestene den skal.
- De ansatte i Sandes kommune gjør en formidabel jobb i forhold til å gi god kvalitet på tjenestene som ytes, og fagkompetansen er høy. Per i dag så har vi også fått gode lønnsvilkår for de ansatte i kommunen. Vi ligger på topp på landsnivå, sier hun.

Naturlig avgang
Gerd Astrid Bolager er hovedtillitsvalgt og nestleder i Fagforbundet. Hun sitter med ryggen til på samme kontor, og snur seg rundt for å bidra i samtalen.
- Om noen ansatte blir overtallige på noen områder i kommunen, så kan de flyttes til et annet område. Dersom noen må flyttes på, så skal vi være med, forsikrer hun.
Haave sier at det i starten så ut som om det var levekår som måtte ta de største kuttene, men at det ikke lenger ser så ille ut. Lunde understreker også at hele kommunen skal gå gjennom denne omstillingsprosessen, og at en eventuell nedbemanning vil skje ved naturlig avgang og AFP. Haave legger til:
- Men kommunen legger opp til at de som ønsker å stå i arbeidslivet skal få lov til det. Det har nemlig vist seg at det er lite avgang til AFP i Sandnes.
- Det høres ut som om dere er svært så tilfreds.
- Nei, vi er ikke tilfreds, men vi er nødt til å forholde oss til situasjonen.
- Hvordan ser dere på de neste årene?
- Det blir knalltøft, men vi håper å få være med i prosessen på alle nivå. Vår hovedoppgave vil alltid være å ivareta våre medlemmer, understreker de tre, og legger til at det i disse dager er spesielt viktig å være med i en organisasjon. De sier videre at det er et godt samarbeid mellom de ulike arbeidsorganisasjonene.

Grunnbemanningen bør egentlig økes
Fagforbundet har i utgangspunktet ment at grunnbemanningen i levekår bør økes, og mener at det vil gi en vinn-vinn-situasjon. Haave forklarer:
- Vi mener at ved å øke grunnbemanningen så vil vi få bedre servicetilbud overfor brukerne, noe som igjen vil føre til at sykefraværet går ned. Da får vi mindre bruk for vikarmidler, og det blir en vinn-vinn-situasjon for kommunen. Vi har hatt store utgifter med innleide vikartjenester i alle sektorer, minner Haave om. Hun mener videre at det bør være lovpålagt rett til hundre prosent stilling, og at deltidsstilling bør være en mulighet i deler av livet.

Koordinatoren
Helt i søndre fløyen av rådhuset har Rune Moen sitt kontor. Han er prosjektleder for det store omstillingsarbeidet kommunen har satt i gang for å spare hele 130 millioner kroner i løpet av fireårsperioden 2010 til 2013.
- Hva består jobben din i?
- Det er å være en koordinator og en pådriver for prosjektorganisasjonen. Det er jo organisert som et tradisjonelt prosjekt, men det som er spesielt er at styringsgruppen er sammensatt av representanter fra både administrasjonen, formannskapet og tillitsvalgte. Det er altså politikere med i et prosjekt som normalt bare ville bestått av folk fra administrasjonen. Det var rådmannen som foreslo det, og bystyret ga sin tilslutning, sier Moen. Politikerne han sikter til er Stanley Wirak fra Arbeiderpartiet og Olav Birkeland fra Høyre.
- Hvorfor er politikere tatt så konkret inn i dette arbeidet?
- Det er et veldig utfordrende arbeid for kommunen, og så er det jo til syvende og sist politikerne som skal vedta de endelige omstillingstiltakene, sier Moen.

Andre oppgaver på vent
Moen skal altså se til at det er framdrift i arbeidet, og at det blir etablert arbeidsgrupper. Målet til de forskjellige gruppene er å finne tiltak som kan gi utgiftsreduksjon eller inntektsøkning blant de mer enn åtti resultatenhetene i kommunen. Gruppene er ordnet etter overgripende tema, som for eksempel oppvekst, eiendomsdrift, byutvikling, administrasjon, psykisk helse. Alle kommunaldirektørene har satt ned grupper på sine respektive områder.
- Målet til omstillingsarbeidet er altså å spare penger. Men det høres omfattende ut. Blir ikke selve omstillingsarbeidet ganske kostbart, Moen?
- Nei. Det vil si det koster jo i arbeidsinnsats, men det er til nå ikke kjøpt inn noen eksterne tjenester. Hele prosjektorganisasjonen er intern, og arbeidet blir i stor grad gjennomført i normal arbeidstid. Det er klart det er noen oppdrag og andre utredninger som må stå litt på vent mens kommunen gjennomfører dette omstillingsprosjektet, nettopp fordi det tar av den eksisterende kapasiteten, sier Moen.

Reduksjon på tjenestenivå
Moen understreker at omstilling i kommunen ikke er noe nytt.
- De som har vært noen år i kommunen har vært gjennom flere runder med kutt og omstilling, og det pågikk også omstillingsprosjekt før dette arbeidet ble igangsatt, minner Moen om før han trekker fram hva som er spesielt med det arbeidet han leder nå.
- Ut fra den økonomiske situasjonen så har omstillingsbehovet økt. Når jeg sa ja til oppgaven som prosjektleder var omstillingsoppdraget å spare 10 millioner i 2010, 20 millioner i 2011 og 30 millioner i 2012. De økonomiske utsiktene har endret seg ganske betraktelig fra februar til april, og dermed også omstillingsbehovet. De nye tallene fra rådmannen er 17 millioner for 2010, 77 millioner for 2011, 125 millioner for 2012 og 132 millioner for 2013. Omstilling i så stort omfang vil medføre reduksjon på tjenestenivå. En må rett og slett finne ting å slutte å gjøre eller gjøre mindre av, sier Moen alvorlig, men legger til.
- Men det er bare dersom politikerne vedtar disse tallene som rådmannen har foreslått. Dersom bystyret vedtar et lavere tall enn 3 prosent på netto driftsresultat, så blir omstillingsbehovet mindre.
- Og da kan vi få problemer hos fylkesmannen?
- Det er ikke lov å vedta et minusbudsjett, slår Moen fast, og minner igjen om at dette til syvende og sist ligger i politikernes hender.

Tre år med åpen lommebok
Det var Fremskrittspartiet som ba om en lovlighetskontroll av økonomiplanen til Sandnes. Pål Morten Borgli trekker fram en artikkel som stod på lederplass i Stavanger Aftenblad ved forrige byjubileum.
- Den tolvte i tiende i 1985 skrev Stavanger Aftenblad at byen var i ferd med å riste av seg de økonomiske problemene og truslene om å bli satt under administrasjon. Etter det har det vært 25 gode år, vi har fått et nytt jubileum, og nå er vi på motsatt veg igjen. Det er jo en situasjon vi ikke er tilfreds med. I hvert fall ikke vi i Frp. Vi var med og gjorde en god jobb som måtte gjøres i forhold til å skape en god økonomisk handlefrihet i Sandnes. Og det er jo det å ha handlingsrom til å drive politikk som er alle politikeres drøm. Vi trenger ikke 49 representanter til å kun vedta rentesatsene, sier Borgli sarkastisk.
- Nå har vi hatt tre år med fullstendig åpen lommebok, og vi har brukt veldig mye penger. Det er alarmerende.

Hvilke oppgaver bør kommunen ha?
- Hva er stikkordene for Fremskrittspartiets syn på god kommunepolitikk?
- Hovedstikkordene er å gå fra administrasjon til produksjon på en klok måte som gjør at du får mye ut av pengene. Det er det det handler om. Så får vi gjøre som vi gjorde sist, nemlig å redusere på de administrative stillingene i kommunen.
- Er det ikke det som er i ferd med å skje nå med den store omstillingsprosessen?
- Jo, men det går mye mer på tjenestetilbudet. Og det er pleie og omsorg som skal ta de største kuttene. Det går ut over brukerne, og det har bekymret oss. Vi ønsker en mer kritisk gjennomgang av hva kommunen skal drive med og hva de skal eie.
- Koker det ned til mer privatisering?
- Ikke nødvendigvis, men det er ting vi ikke trenger at kommunen driver med. La meg ta et godt eksempel: Et av de viktigste møtestedene i Sandnes er Sandnes Brygge. Så ser vi at kommunen velger å bruke et tosifret millionbeløp på å etablere en konkurrent, nemlig Kinokino. Vi må tenke gjennom om sånne ting rammer de som skal gjøre ting i egen regi, advarer Borgli. Så kommer Frp-sjefen inn på det med konkurranse:
- Det å motivere og eksponere kommunen selv og de ansatte for litt konkurranse trigger innsatsen, spesielt innen pleie og omsorg. Vi må være åpne for nye konsept. Kommunenes Sentralforbund mener jo selv at det er et potensial på mellom 20-40 milliarder å hente på konkurranseutsening. Bare det nedre anslaget på 20 milliarder vil utgjøre mye for Sandnes, sier Borgli.

 

Ikke en generell tendens
- Men er det ikke sånn at finanskrise, høyere renter, og andre nasjonale forhold rammer hele kommune-Norge, og at Sandnes sin situasjon ikke bare kan tilskrives lokalpolitiske prioriteringer?
- Vi har aldri hatt større skatteinntekter eller mer rammeinntekter fra staten enn det vi har nå.
Det er heller ikke en generell tendens at kommunene går dårlig. Men det som bør bekymre politikere over hele landet er gjelden som kommunen opparbeider seg. Du blir gjenvalgt på det du bruker, ikke for det du sparer. Det er det store dilemmaet for enkeltpolitikere, slår Borgli fast. Han sier videre at det var kommuner som sleit når Sandnes gjorde det bra, og at det i dag er kommuner som har gjort gode økonomiske grep, og trekker da fram Fredrikstad og Oslo som to eksempler.
- Tror du kommunen vil lykkes med den store omstillingsporsessen?
- Du kan ta bort en del tilbud, og redusere bemanningen på de sektorene som bruker mye penger, så får du det jo til. Men det er jo stikk i strid med lovnadene politikerne hadde gått til valg på. Jeg trodde det skulle fokuseres på pleie og omsorg. Men nå ser det ut som det er de som tar det tyngste lasset. Det er klart vi klarer å spare, det er bare et spørsmål om hvor smertefullt det skal være, sier Borgli.
- Men de sier at de ikke skal ta noen stillinger bort.
- Ja, de sier at det ikke skal gå ut over noe, verken tjenester eller stillinger. Da kan en jo spørre hva er det folk har gjort til nå? Har vi sløst? Jeg synes det blir feil å bare si at de ansatte nå skal jobbe smartere. Jeg tror vi må organisere oss smartere, sier Borgli.

Fikk tallene opp i dagen
Borgli sier at han er glad for at hans parti sammen med pensjonistpartiet ba fylkesmannen om en lovlighetskontroll av økonomiplanen, og han tror også de 49 representantene i kommunestyret bør være glad for det.
- Vi fikk en nødvendig revisjon av noe alle trodde var gode greier. Og det er ikke sikkert at fylkesmannen hadde gjort jobben på samme måte dersom vi ikke hadde bedt om en lovlighetskontroll, spekulerer Borgli. Han sier videre at tallene uansett hadde kommet opp i dagen, men at den smertefulle prosessen med innsparinger ville ha blitt utsatt.
- Det var jo mye av inndekningen det ble stilt spørsmålstegn ved, og der hadde nok kanskje flertallet forsøkt seg på en øvelse med å forskyve og håpe på at det gikk greit. Det hadde ført til ennå mer smerte å ta det i september og oktober, mener Borgli.
- Hva skal til for at fylkesmannen setter foten ned ved neste korsveg?
- Hvis gjelden øker like mye framover, og vi gjør nye forpliktelser på driften, da kan vi få et driftsresultat som ikke matcher gjeldsutviklingen, svarer Borgli. Han påpeker også at resultatene fra Lyse ble femten millioner lavere enn anslått.

Konspirasjon om eiendomsskatt
Selv om flertallspartiene har blitt enige om at eiendomsskatt er et ikke-tema, mener Borgli at de som egentlig er for må heise flagg nå.
- Du skal ikke langt tilbake før det ble uttalt fra alle partiene utenom Høyre at det var nødvendig med eiendomsskatt. Jeg er veldig glad for at vi ikke har det. Eiendomsskatt er en like feig beskatning som bompenger. Men det er klart at dersom Ap og de andre partiene utenom Høyre mener at de kun må forholde seg til denne avtalen, men at de egentlig ønsker eiendomsskatt for neste periode, så må de flagge det snart. Det må de gjøre fordi det vil ha betydning for vedtak som blir gjort framover, sier Borgli, og trekker fram en spekulasjon som han mener han har fått bekreftet:
- Jeg tror faktisk at målet for både Ap og Krf har vært å kjøre opp utgiftene og bruke mest mulig penger for å bekrefte at vi trenger eiendomsskatt. Jeg ble beskyldt for å komme med konspirasjonsteorier i det første budsjettet de la opp, men det viser seg nå at vi fikk rett i de antakelsene der, hevder Borgli. Avslutningsvis sier han:
- Vi håper jo alle at vi ikke skal overlevere en kommune i økonomisk krise. Det er den verste gaven vi kan gi innbyggerne nå i jubileumsåret, og det blir en håpløs oppgave for de som blir valg til bystyret neste år, advarer han.

Vrøvl og politisk spill
- Det er bare vrøvl det der som Frp holder på med. Det med fylkemannen er ikke annet enn et politisk spill, fnyser Stanley Wirak i Arbeiderpartiet.
- Fylkesmannen har sagt er at vi må spesifisere budsjettinnsparingen, og det er det vi gjør nå. Så synes han at det er et for lavt driftsresultat, og det synes vi også.
- Så det er ikke en spesielt dramatisk situasjon?
- Nei, men dersom vi ikke gjør noe, så kan det bli dramatisk, og det er derfor vi gjør noe. Vi kan ikke på sikt leve med så lave resultater.
- Hva er din kommentar til at Borgli mistenker Ap og Krf for å ha kjørt opp utgiftene for å få en bekreftelse på at vi trenger eiendomsskatt?
- Det der er en av hans velkjente konspirasjonsteorier. Det som er saken er at økonomien har vært rimelig god i Sandnes helt til vi fikk en skattesmell rett før jul. Derfor er det nødvendig med disse grepene. Vi forholder oss til avtalen om at det ikke er aktuelt med eiendomsskatt i denne perioden. Dersom vi går inn for det i neste periode så skal Borgli få beskjed, forsikrer Wirak.

Går glipp av store beløp
- Borgli mener dere bør heise flagg i saken om eiendomsskatt nå fordi det vil påvirke vedtak som skal gjøres framover. Hva er din kommentar til det?
- I vårt parti så har vi en programkomité som legger fram programmet for neste periode. Det er partiet som vedtar dette, og det skal vi gjøre den 16. september. I vårt parti er det i hvert fall sånn at det er partiets organer som bestemmer, og ikke enkeltpersoner, sier Wirak sarkastisk.
- Men du er selv for eiendomsskatt?
- Ja, jeg gikk inn for eiendomsskatt. Jeg synes vi må ha en alvorlig diskusjon om hvilket ambisjonsnivå vi skal legge oss på i Sandnes. Det er klart vi kan velge å redusere ambisjonsnivået, og uten eiendomsskatt går vi glipp av 60-100 millioner hvert år. Det er selvsagt fullt mulig å styre byen uten de pengene, men jeg mener at for å få en full blomstring i byen så må vi gjøre investeringer i de unge og i fremtiden. Med eiendomsskatt kunne vi fått til en slik blomstring. Se bare på Stavanger. De kan blomstre på en helt annen måte enn Sandnes med disse pengene. Det er ikke for ingenting at de aller fleste byene i Norge har eiendomsskatt, sier Wirak.

Det kommer til å kjennes
- Er det levekår det kommer til å gå hardest ut over?
- Nei. Det ble ganske mye innsparing på levekår i den forrige runden, og det var et stort overforbruk i fjor på vikarer i forhold til budsjettet. Det er det vi nå tar inn igjen med rundt 20 millioner. Det handler om å redusere på vikarbruken, og organisere tjenestene bedre. Men det handler også om å kutte stillinger. Det bystyret har sagt er at vi i størst mulig grad ikke kutter på de som er ute i feltet, de varme hendene, for eksempel sykepleiere. Kuttene skal gå på administrative stillinger, og så skal vi prøve å organisere oss på en måte som kan spare inn stillinger, sier Wirak. Han nevner sammenslåingen av nattpatruljene i tre omsorgsdistrikter som et eksempel på at en har klart å spare inn et årsverk uten at det har gått ut over kvaliteten.
- Men jeg sier ikke at vi ikke kommer til å kjenne det. Du sparer ikke så mye uten at det kjennes. Men det skal ikke gå ut over de nødvendige behovene til de eldre og syke. Det er ingen som skal føle utrygghet for å få den pleien de trenger, og det er viktig å få fram, understreker Wirak.

Kulturpolitikken
- Borgli stiller seg kritisk til at kommunen bruker millionbeløp på institusjoner som for eksempel Kinokino så lenge vi har private kulturaktører som for eksempel Sandnes Brygge. Hva er din kommentar til det?
- Det vil alltid være forskjell mellom Frp sin kulturpolitikk og resten av partienes politikk på området. De har som utgangspunkt at kultur er en utgiftspost. Vi har som utgangspunkt at kultur er en investering, for trivsel, for arbeidsplasser, og for å få folk til å bosette seg i regionen. Det viser seg også over alt at der det ikke blir satset på kulturutvikling blir det en død by der det blir færre opplevelser og trivselen blir mindre. Ta kulturhuset som et eksempel: Jeg vil si at Sandnes før og etter kulthuset er to helt forskjellige byer. Frp var også i mot byggingen av kulthuset, minner Wirak om.
- Se på den folkefesten vi hadde her på onsdag. Det viser at kultursatsning er vikig. Men det er selvsagt alltid enkelt å sette opp kulturen mot andre ting. Hva er alternativet? Skal bare markedet få rå?, spør Wirak retorisk, og avslutter med å minne om at alle byer i Norge har en kommunal satsning på kultur.

Redaktør -