Skal noen klippe den røde snoren, og dermed åpne opp for noe nytt? Eller skal vi bare forbli i det gamle? Samtidsutstillingen Vitamin Sandnes er over, og mange Sandnesgauker lurer kanskje på hva som traff dem. Vi møtte kurator Kjetil Berge dagen etter åpningen, og fikk en liten innføring i samtidskunst.
Berge har sammen med kurator Bernhard Østebeø satt sammen utstillingen. Han forklarer først hva som var tanken bak:
- Vi har kalt utstillingen for Vitamin Sandnes fordi vi lurer på hva kunsten kan brukes til i et byrom. Kan kunsten gi inspirasjon og være en vitamininnsprøytning? Vi ønsker å sette fingen på hva som har skjedd i Sandnes før. Kan historien gi noen pekepinner? Vi har valgt arbeider som stiller slike spørsmål, enten at de bruker tradisjonen, eller at de bare stiller spørsmål om kunsten kan brukes på denne måten.
Hull i jorden
Berge tar oss med ut i gaten der kunstneren Jørund Aase Falkenberg har skåret et hull i asfalten, og skal til å begynne å grave.
- For å undersøke Sandnes har kunstneren her valgt å grave et hull i jorden for å se hva han finner. Det griper litt inn debatter om mer generell graving i jorden, som for eksempel når det skal legges kabler og rør i bakken. Og så går det på mer eksistensielle spørsmål som hvor vi egentlig befinner oss. Folk bruker jo gjerne uttrykk som ”å ha føttene på bakken”, eller ”til knes i gjørme”, forklarer Berge.
Fargerik montasje
Det er også Falkenberg som har laget varianten av Sandnesgauken i et gatesmug.
- Her har kunstneren sett litt på det med innhold. Er gauken bare et kommersielt symbol, eller er den like levende som den alltid har vært? Det handler om både innhold og hva som er på utsiden, sier Berge, og leder oss videre til montasjen som Monica Winther står bak i samarbeid med ungdommer fra ungdommer fra L54. Montasjen heter "Well I'm a west coast struttin' One bad mother...etc". (Hele tittelen består av åtti ord, så vi har valgt en forkortelse.)
- Her har kunstneren fått lov å bruke en monter som stod ubrukt. Dette er også oppgangen til Fokus Torg som er helt oversett og ubrukt.
Linjer med visdom
Videre langs gaten møter vi kunstneren Mustafa Gur. Han er i ferd med å ferdigstille en setning på et butikkvindu.
- Han setter en linje med tekster på butikkvinduene som går opp og ned langs Langgaten. Han fyller dermed gateløpet med en linje av aforismer. Det blir en kontrast til det kommersielle som en ellers finner i vinduene. Her kan du i tillegg til det kommersielle få en setning om livets forløp til ettertanke, sier Berge, og legger til at kunstneren har samlet på visdomsord i mange år. Aforismene er både på tyrkisk, engelsk og norsk.
- Han jobber her hver dag, som en slags fremmedarbeider i Langgaten.
Spøkelsesaktig
På Galleri G finner en både malerier og tradisjonelt håndverk. Med motiver som egg og poteter, samt filleryer som gjerne assosieres med landsbygden, er det omlandet til Sandnes som her blir trukket inn. Sandnes kunne nemlig ikke ha eksistert uten sitt omland, forklarer Berge. Video- og lydinstallasjonen i galleriet setter fokuset på føtter, skritt og bevegelse. Berge fører oss videre inn i det litt spøkelsesaktige Fokus Torg som vel aldri fikk lov å utfolde seg. Lydinstallasjonen av Nils Rostad understreker det spøkelsesaktige og fremmedgjorte. Vi går ut i Langgaten igjen. Det var nok mange som klødde seg i hodet over ”arbeidsbrakken” i Langgaten. De som kikket inn vinduet så et rødt bånd som var stukket opp, en kontorpult med en saks.
- Arbeidet til Lewis and Taggard har tatt utgangspunkt i akkurat det med om et prosjekt som Vitamin Sandnes kan fornye en by. Kan dette bli en åpning av noe nytt for Langgaten og Sandnes? Vil snoren bli klippet og åpne opp for dette nye, eller ikke? Avslutningsspørsmålet fra Berge kan vel egentlig bare besvares av befolkningen i Sandnes selv.
Redaktør -