ferdigstillelse: "Gøy å lære"

Pioner på vitensenter
De to vitensentrene skiller seg ut fra resten av Jærmuseet både i størrelse og innhold.
- Hva er egentlig et vitensenter? Snørteland svarer på spørsmålet ved å gå en del år tilbake i tid:
- På slutten av nittitallet fikk vi gjennomslag for å bygge en ny utstillingshall. Vi drev da en gard her med mye aktiviteter. Utfordringen var å få aktivitet også inn i utstillingen. Se på hvordan et museum ofte er: Et nokså dødt sted der du går rundt og leser tekster, og ikke må snakke for høyt. Vi ville ikke ha det slik, og lanserte noen tanker som var ganske nye på den tiden. Vi reiste rundt i Sverige og i Europa og kikket på det som heter Science Center, eller teknologi og vitenskapssenter i Sverige. Vi så at det gikk an å kombinere utstillinger med aktivitet og eksperimenter.

Dette var nokså nytt i Norge, og for så vidt også i Europa. Et vitensenter er i utgangpunktet et populærvitenskaplig opplevelsessenter med interaktiv formidling. Publikum gjør eksperiment der de får forståelse for fysiske lover og realfagsfenomen. Men de vitensentrene vi besøkte var ikke spesielt forankret i sin region, med unntak av senteret i Luleå nord i Sverige, der de hadde tatt utgangspunkt i gruvedrift, trevareindustri og vannkraftproduksjon. Ellers var vitensentrene ofte bygd på løsrevne eksperimenter. Vi fant ut at vi ville bruke vitensentermetodikken, og kombinere det med å fortelle historier om Jæren. Vi sendte en søknad til Kulturdepartement i 1998 der vi presenterte pilotprosjektet, og det falt i god jord. Derfra fikk vi elleve millioner kroner til å bygge vitensenteret, forklarer Snørteland.

Teorien om læring
Flere teoretikere innen pedagogikk har påpekt at vi er forskjellige med tanke på hvordan vi tar til oss lærdom. Snørteland trekker blant annet fram amerikaneren Howard Gardener som er kognitiv psykolog. Han er mest kjent for sin teori om at vi har forskjellige forskjellige typer intelligens, og derfor følgelig lærer på forskjellige måter. Et annet sentralt navn er John Dewey som er viden kjent i pedagogiske kretser for utsagnet ”learning by doing”. Det fulle utsagnet til den amerikanske filosofen og psykologen var egentlig ”learn to know by doing and to do by knowing”. For Dewey var det av grunnleggende betydning at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdigheter og kunnskaper skulle integreres i elevenes liv som personer, medborgere og mennesker. Per i dag er det åtte vitensenter i Norge som får støtte fra Kulturdepartementet. Vitensenteret i Bergen, Vilvite, har sekretariatsansvar, og lederen i senteret, Svein Anders Dahl, er leder for Foreningen for vitensenter i Norge.

Jærmuseets øvrige anlegg
Science Circus Et omreisende vitensenter, som reiser til grunnskoler i Rogaland, Sogn og Fjordane, Hordaland og Agder-fylkene for å vekke og inspirere barns nysgjerrighet rundt vitenskap. Tungenes fyr, Randaberg Tungenes er Jærens nordligste punkt, og i 1828 ble det etablert et fyr her som skulle lede båttrafikken trygt inn til Stavanger under sildefisket. Fyret gjennomgikk flere utbygginger, den siste i 1959, før det ble nedlagt i 1984. Anlegget ble fredet i 1998, og er i dag et kystkultursenter. Det er flere utstillinger på anlegget, blant annet kan man se hvordan fyrbøteren og hans familie hadde det her på 1930-tallet. Tungenes fyr er en del av Kystverkmusea og eies av Randaberg kommune, men Jærmuseet har det museumsfaglige ansvaret.
Åpningstider: 23. august – 28. november Søndag 12:00 – 16:00

 

Flyhistorisk museum, Sola
Flyhistorisk museum, Sola (FMS) ble etablert i 1984 av en gruppe flyentusiaster, og har nå mer enn 30 fly i forskjellige størrelser, både militære og sivile, til utstilling. I tillegg til flyene, finnes det også noen mindre temautstillinger som tar for seg luftfartshistorie, samt interaktive installasjoner med ”luft” som tema. Det er en privat stiftelse, og mye av arbeidet blir gjort av frivillige. FMS har samarbeidet med Jærmuseet siden 1997 gjennom en konservator som er ansatt hos Jærmuseet, og har museumsfaglig arbeid ved FMS som sitt vik-tigste arbeidsfelt.
Åpningstider:
26. april – 29. november Søndag 12:00 – 16:00

Limagarden, Gjesdal
Limagarden er et gammelt gårdstun med bygninger fra perioden 1800-1939, som stammer fra den gang det bodde mennesker her og drev gården. Bygningene huser hele samlingen til Gjesdal Bygdemuseum, men er også en miljøutstilling i seg selv. Limagarden ble testamentert til Gjesdal kommune i 1985, men Jærmuseet har hatt driftsansvaret siden 2004.
Åpningstider:
27. september – 1. mai Stengt

Grødaland, Hå
Grødalandstunet er et gammelt jærtun med bygninger fra 1700- og 1800-tallet, og viser hvordan folk levde på 1800- og 1900-tallet. Anlegget tilhører Hå Bygdemuseum, men Jærmuseet har hatt driftsansvaret siden 2002.
Åpningstider: 27. september – 1. mai
Stengt

Haugabakka, Klepp
Det gamle jærhuset på Haugabakka ble bygget i 1852, og var det første skolehuset i Klepp. Det har, etter en restaurering i 1993, fått tilbake sitt opprinnelige utseende og her finner man over 1000 gjenstander på utstilling. Anleggets andre hus ble bygget i 1906, på østre Håland, og flyttet til Haugabakka i 1986. Også her er det utstillinger. Anlegget tilhører Klepp Bygdemuseum, men Jærmuseet har hatt driftsansvaret siden 2006.
Åpningstider:
10. oktober – 14. november
Søndag 13:00 – 16:00

Varden sjøredningsmuseum,
Hå Jærkysten har vært en fryktet strekning for sjømenn opp gjennom tidene. I tidsrommet 1854 – 1897 ble det opprettet seks sjøredningsstasjoner langs denne kysten. I 1977 ble fem av dem lagt ned, og Varden sjøredningsmuseum ble åpnet med det formål å fortelle historien til redningsarbeidet langs kysten av Jæren. Museet ligger på området til Ogna Camping.
Åpningstider: Etter avtale.

Gjesdal Ljåfabrikk, Gjesdal
Gjesdal Ljåfabrikk ble bygget i 1901, og er trolig Norges eneste bevarte av sitt slag. Fabrikken var i drift til 1936, og ble restaurert i 1988. Den er i privat eie, men Jærmuseet, i samarbeid med Gjesdal kommune, har ansvar for drift og vedlikehold.
Åpningstider: Etter avtale.

Vistnestunet, Randaberg
Vistnestunet er et gårdsbruk fra slutten av 1800-tallet, bestående av heimehus, eldhus og låve. Heimehuset, bygget i 1875, er innredet med interiør og gjenstander samlet inn i Randaberg kommune, fra forskjellige perioder. Låven, fra 1874, huser gårdens dyr. Eldhuset, bygget av gråstein i begynnelsen på 1900-tallet, brukes i dag til små gruppebe- søk. Anlegget ble en del av Randaberg Bygdemuseum i 1976, da Arthur Vistnes ga tunet til Randaberg kommune. Jærmuseet overtok driftsansvaret i 2009.
Åpningstider: Etter avtale.

Redaktør -