Elitestyrke for fall

Mens Forsvaret pøser ut milliarder på nye fly og fregatter, skal 15-20 millioner kroner spares på å legge ned en av de mest topptrente styrkene i Heimevernet. Avdelingen som bærer navnet HV-016 kan settes inn både i krigstid og fredstid, og er spesielt trent på eskorteoppdrag og terrorbekjempelse. Nedleggelsen karakteriseres som ”et bomskudd” av fagmiljøet.

Fuglene kvitrer under klarblå himmel. Ekornene hopper fra tre til tre, og aner fred og ingen fare. Men plutselig flerrer tre haglskudd luften. Bildur og høye rop høres. Idyllen er brutt. Dette var opptakten da Sandnesavisen fulgte Heimevernets spesialstyrke HV-016 på øvelse for en tid tilbake. Den gang var det fullt fokus på rekruttering. Nå skal HV-016 legges ned. Men ingen forstår hvorfor.

- Forsvarsledelsen sier at de vil spare penger på nedleggelsen. Men vi kjøper ikke dette argumentet. HV-016 er den billigste spesialstyrken i Forsvaret, mener tillitsvalgt Trygve R. i HV08-016, som er lokalisert i Rogaland. Han kan ikke stå frem med fullt navn, siden navneopplysninger er underlagt militær gradering. Tillitsmannen nevner som eksempel at en spesialtrent yrkessoldat årlig koster et sted mellom 800.000 og 900.000 kroner, mens en HV-016-soldat har en prislapp på bare 70.000 kroner. Dette skyldes i all hovedsak at HV-016-inn-satsen er basert på en stor grad av frivillighet.

- Besparelsen på å legge ned HV-016 kommer i grell kontrast til at heimevernsstaben skal flyttes fra Oslo til Elverum. Kostnaden ved en slik flytting er beregnet til 63 millioner kroner, sukker Trygve R. Han får støtte av oberstløytnant Knut Nytun, som er sjef for Heimevernets skole og kompetansesenter.

- Det er synd at vi må legge ned det beste vi har. Forsvaret burde ha råd til å opprettholde en styrke som HV-016, sier Nytun.

- Legger man det ned, så forvi-trer kompetansen. Folka forsvinner. Det tar lang tid å bygge opp dette på nytt, både når det gjelder personell og materiell.

Fryktet Spetsnaz
Vi blar kalenderen tilbake til begynnelsen av 80-tallet. Stortinget ønsket den gang å opprette spesialavdelinger innen Heimevernet for å hindre terror og/eller sabotasjeaksjoner som kunne svekke eller lamme landets mobiliserings og motstand-sevne. Bakgrunnen var at en avhopper fra den fryktede sovjetiske militære etterretningsorganisasjonen GRU hadde avslørt planer om å likvidere nøkkelper-soner i Norge i tilfelle en væpnet konflikt.
Under Stortingsbehandlingen forut for opprettelsen av styrken, konkluderte man med at: «Fiendtlige sabotasjeavdelinger trolig ville bestå av topptrente elitesoldater med meget gode kunnskaper om sine mål.» Man tenkte spesielt på de sovjetiske spesial-styrkene Spetsnaz, som hadde svært så offensive kvaliteter. Forsvarsledelsen fikk derfor i oppdrag å utrede behovet for styr-ker med spesialutdannelse, som kunne bidra til å motvirke sabotasje og terrortrusselen. Da generalløytnant Bull-Hansen
i 1984 ble utnevnt til general og forsvarssjef fulgte han opp Stortingets intensjoner ved å gi Heimevernet i oppdrag å sette opp og utdanne et visst antall egnede
styrker. Avdelingen var en realitet i 1987.

HV-016 endret seg i takt med endringene i trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten på personellet har ført til at avdelingbrønn for andre avdelinger i
Forsvaret, som har rekruttert dem inn for oppdrag i utlandet.
Personell med bakgrunn fra HV- 016 blir jevnlig brukt som instruktører ellers i Forsvaret.
De siste årene har Forsvaret og Heimevernet vært gjennom flere omstillingsprosesser. Som et ledd i dette er HV-016 reorganisert og har fått sterkt økte ressurser. HV-016 er i dag en av de aller best utstyrte avdelingene i Forsvaret. HV-016 består i all hovedsak av frivillige, som investerer sin fritid i det militære. Men avdelingen har også flere yrkestilsatte offiserer og mer og bedre utstyr enn noen gang tidligere. Utstyrsnivået er så høyt at HV-016 til tider låner materiell til for eksempel politiet. Dette gjelder blant annet nattut-styr.

Viktig nærvær
Hensikten med styrken er å hindre en potensiell fiende i å utføre aksjoner mot militære anlegg, viktige personer og infrastruktur av vesentlig betydning for forsvar-sevnen i Norge. På landsbasis er et sted mellom 250 og 300 soldater engasjert i HV-016. En femte-del av dem opererer i Rogaland. Når avdelingen nå skal legges ned, svekkes Forsvarets evne til å bekjempe terror.

- I en oljeregion er det ekstra viktig å ha det nærværet som HV-016 representerer. Vi er de best trente, vi er operative året rundt og vi kan rykke ut på svært kort tid, fremhever Trygve R.

SIBO
Da Sandnesavisen for en tid tilbake fulgte HV-016 på øvelse, skulle de trene på militær livvakttjeneste og strid i bebygde områder, en offensiv som blant de grønne blir kalt SIBO.
”Når vi kommer frem og trer ut av kjøretøyet, ser vi to biler som kommer susende i høy hastighet mot en bygning. Før vi rekker å ta frem kameraet har to lag med spesialsoldater forlatt kjøretøyene og er i ferd med å ta seg inn i bygningen. En mann tar frem et haglevåpen og retter det mot dørlåsen. Tre kjappe smell og døra røskes hurtig opp, og en granat kastes inn. På få sekunder har de to lagene tatt seg inn i bygningen.

Vi hører at lagene jobber seg hurtig gjennom bygningen, og trekker ut like fort som de kom. Etter få minutter meldes ”ØRN evakuert” over radioen. VIPen den viktige personen som befant seg i bygget er berget ut av stridssonen.”

Oppdrag med såpass høy inten-sitet som beskrives fra den aktuelle øvelsen kan vanskelig løses av utrente soldater.
- Det er en skivebom å legge ned HV-016. Hvis Forsvaret skal kutte noen plass, så burde de heller kutte på personell som ikke er motiverte eller ikke trente. De kan ikke sette utrente folk ut i et skarpt oppdrag, påpeker tillitsmannen.

Mangler trening
Treningen i Heimevernet generelt lider under mangel på penger. Svært mange HV-soldater har ikke vært på øvelse på flere år. Dette bekymrer oberstløytnant Knut Nytun ved Heimevernets skole og kompetansesenter:
- Kravet i 2010 var at vi skulle trene 20 prosent av HV-områdene. Dette kravet er øket til 38 prosent for 2011. Så skal vi opp på 50 prosent i 2012. Men vi er langt fra å nå målet, selv om det i forslaget til statsbudsjett er sagt at vi får 8 millioner kroner mer i 2011 enn 2010. Dette er bakteppet for at man ønsker å nedlegge HV-016. Pengene fra HV-016 kan brukes til å trene vanlige HV-soldater. Personlig mener jeg at Forsvaret burde ha råd til begge deler, sier Nytun, og legger til:
- Det sier seg selv at kvaliteten på soldatene går nedover når flertallet ikke får trene. Enkelte soldater har ikke vært på øvelse på fire år.
Nytun mener det blir feil å sette Heimevernets behov opp mot for eksempel de kostbare fregattene i Marinen og de nye jagerflyene i Luftforsvaret.
- Det er urealistisk å tro at Forsvarssjefen vil ta penger fra andre forsvarsgrener. Heimevernet må selv finne tiltak for å skaffe penger. Derfor rasjonaliserer vi der vi makter, men vi klarer ikke se hvordan vi skal komme i mål.

Flere skarpe oppdrag
Den lokale HV-016-avdelingen har vært involvert i flere skarpe oppdrag, blant annet da den daværende amerikanske forsvars-ministeren Donald Rumsfeld gjestet Stavanger i 2005. HV-016 ble også kalt ut for å ta seg av adgangskontroll og sikring av NATO-hovedkvarteret på Jåttå etter 11. september angrepene i New York i 2001. ”Dette er ikke en øvelse”, lød meldingen til HV-016 soldatene, som på mindre enn fire timer var klar til innsats. Det var første gang siden 1939 at norske soldater ble kalt til tjeneste på et slikt grunnlag.

Forsiktig karakteristikk
Oberst Rolf C. Wold er distriktssjef for Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt, HV-08. Han er svært så forsiktig i sin karakte-ristikk av den planlagte nedleggelsen av spesialstyrken.
- Jeg må forholde meg til beslut-ningene som kommer fra Forsvarsledelsen. Når Forsvarssjefen har signalisert at man ikke trenger livvakttjenesten som HV-016 tilbyr, så må jeg ta dette til etterretning, sier Wold, som er sparsom med kritikken mot Forsvarets øverstkommanderende. Aktører Sandnesavisen har snakket med stiller seg undrende til at ikke Wold i større grad tar til orde for å beholde HV-016.
-Vi lever i en fredelig del av verden, men vi må likevel innse at vi ikke bare er omgitt av venner. Terrorangrepene i Madrid og London for fem år siden, burde jo være gode nok eksempler. Oppstår slike situasjoner i Norge, vil HV-016 være den avdelingen som er best rustet til å bistå politiet, sier en kilde innad i HV-016 systemet.

Han får støtte av tillitsvalgt Trygve R.: 

-Det har vært snakket om at Forsvarets spesialkommando kan løse oppgavene til HV-016. Men alle forstår jo at de ved et militært anslag mot Norge vil ha andre oppgaver enn å passe på VIPer i Norge.

Toer sine hender
Oberst Wold toer sine hender, men håper likevel å få beholde mye av mannskapet, selv om HV-016 skulle bli nedlagt.
- Det er et faktum at vi har investert veldig mye i avdelingen. Vi har bygd opp en kompetanse, og den vil vi nødig miste. Hvis beslutningen blir at styrken skal nedlegges, så håper jeg at jeg klarer å motivere soldatene for videre tjeneste i andre stillinger, det kan for eksempel være i innsatstropper, jegertropper i innsatsstyrkene, eller som befal i Heimevernets avdelinger, sier Wold. Hans egne folk i HV-016 har liten tro på at soldater fra HV-016 vil fortsette i andre verv i Heimevernet.
- Dersom HV-016 blir lagt ned, er min tid i Forsvaret omme, sier en av soldatene som rammes av nedleggelsen. Han kan ikke stå fram, siden opplysninger om hvem som er med i HV-016 er beskyttet av militær gradering. Soldaten savner en saklig grunn for å fjerne kampkraft fra Heimevernet.
- På 90-tallet bestod Heimevernet av 83.000 mann. Nå er tallet halvert, og svært mange får lite eller ingen trening. HV-016 er spissen i dette, og er for øvrig de eneste som har operative våpen i en mobiliseringssituasjon. Jeg beklager en eventuell nedleg-gelse på det sterkeste, på vegne av egen avdeling. Mange av oss har vært i avdelingen i 10-15 år.
Min drivkraft har først og fremst vært at Norge trenger et forsvar som jeg ønsker å gi et bidrag til, sier soldaten.

Har vi råd?
Det er politiet som har ansvaret dersom det skulle oppstå et terrorangrep mot Norge. Opplagte mål for et slikt angrep her i regionen er oljeinstallasjoner, raffinerier, viktig infrastruktur og steder der det samles mye folk. Det viktigste i terror er å skape frykt, og da ønsker man å ramme flest mulig.
-Dersom to terrormål blir ram-met samtidig, vil politiet ha for små ressurser til å håndtere saken. I så måte kan HV-016 være til uvurderlig hjelp, dersom politiet kaller oss inn, påpeker soldaten.
-Spørsmålet blir derfor om det er lurt av Norge å begrense res-sursene ytterligere. Har vi råd til det?

Ikke aktuell for stortingsbehandling
Stortingspolitikere har kommet på banen, og forlanger informasjon fra Forsvarsminister Grete Faremo (Ap). Stortingsrepresentant Marit Nybakk går lengst i å be om en forklaring fra Forsvarsministeren.
-Det er helt umulig at Forsvarets ledelse legger ned HV-016 og reduserer innsatsstyr-ken uten at dette blir politisk behandlet. Dette er heller ikke lagt fram for Arbeiderpartiet eller regjeringspartiene, fremholder hun. Fullt så kategorisk ønsker ikke rogalandsrepresentanten Tore Nordtun (Ap) å være. Han er medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og er følgelig informert om HV-016-saken:
-Jeg er godt kjent med saken. Vi har visst om disse planene ganske lenge, og har også vært i møter med de involverte partene, sier Nordtun. Han har full tillit til Forsvarssjefen:
-Det er Forsvarssjefen som har fullmakt til å gripe fatt i organiseringen av Forsvaret. I utgangspunktet er ikke dette noen sak for Stortinget. Det må gjøres løpende vurderinger av trusselbildet, og man må være villig til å justere beredskapen etter disse vurderingene, mener Nordtun, som slett ikke kan love at Stortinget vil gripe inn i saken.
-Det er ytterst sjelden at Stortinget går inn på detaljnivå i slike beslutninger. Men at opposisjonen og andre stiller spørsmål til ministeren i enkeltsaker, er helt greit. I så fall kan det tenkes at det gis informasjon i et lukket møte, siden det kan være snakk om graderte opplysninger.

Redaktør -