Er du blant dem med nulltoleranse for smerter i tennene, og insisterer på bedøvelse når du er hos tannlegen? Det er du ikke alene om. Til og med tannlege Ralf B Husebø forlanger bedøvelse i kjevene når han selv må i stolen.
Enhver kan få en vond smak i munnen bare av tanken på tannlegen, og det har Husebø full forståelse for:
- Det er klart at for en pasient så er det ikke en kjekk oppvelse. Du blir lagt ned i stolen, tannlegen bøyer seg innover deg og invaderer din private sfære. Psykologisk sett så er det en stressende situasjon, selv om vi i dag prøver å være så forsiktige vi kan. Så jeg forstår godt at folk ikke trives i tannlegestolen.
- Hva med deg da? Hvordan opplever du å havne i stolen?
- Jeg synes det går greit. Jeg tror jeg har et ganske likt forhold til det som folk flest. Det går greit, men det er andre steder jeg heller skulle ha vært, sier Husebø med et smil. Han sier videre at toleransen for smerte er individuell, og at rundt halvparten velger bedøvelse. Selv er han av dem som insisterer på bedøvelse.
Tannlegeskrekk
- En del folk har tannlegeskrekk? Hvordan definerer du tannlegeskrekk?
- Det er når du har såpass angst for å gå til tannlegen at det skaper problemer. De fleste vil nok si at de mistrives i stolen, men de har ikke noe problem med det. Når det blir så alvorlig at du unngår å få tannbehandling, da har du tannlegeskrekk, sier Husebø, og fortsetter:
- De fleste tannlegene har en eller flere pasienter med tannlegeskrekk. Noen har nok vesentlig flere enn andre, og det har sikkert litt med ryker å gjøre. Noen får rykte på seg for å være flinke med disse pasientene. Noen har også spesialkompetanse for eksempel med lystgass, og de trekker nok til seg mange med tannlegeskrekk. De bruker sjelden gassen, men bare muligheten gjør at mange går der, tror Husebø.
Behandler rusmisbrukere
Tannlegekontoret til Husebø har en avtale med Funkishuset i Sandnes, og behandler en del rusmisbrukere. Det kan være utfordrende.
- Funkishuset trengte et tilbud til sine brukere, og vi gikk inn i en avtale for seks-sju år siden. Dette er jo aktive rusmisbrukere, og mange av dem har tannlegeskrekk. De er ofte ruset når de kommer, og det er aldri sikkert at vi får følge opp behandlingen. Det kan gå to år før de kommer tilbake, eller så kommer de kanskje aldri tilbake, sier Husebø.
Mykt og trygt møte
I markedsføringen til Husebø går det fram at tannlegekontoret tilbyr behandling til de med tannlegeskrekk.
- Hva består denne behandlingen i?
- Behandlingen begynner allerede i telefonen og det inntrykket du skaper der. Det gjelder å møte pasienten på en trygg måte, og vise at du ikke er usikker på rollen din. Når de kommer på venteværelset skal det være en rolig og avslappet atmosfære. Vi kan ha litt musikk i bakgrunnen, eller en rolig lyd fra radioen. Pasienten kan også velge musikk selv. Vi tar en prat med pasienten først, og snakker om hva som er pasientens forventninger, forklarer Husebø. Han peker opp i taket på en flatskjerm.
- Her kan vi vise forskjellige bilder under behandlingen.
Et fag under utvikling
Tannlegefaget har naturlig nok utviklet seg mye opp gjennom årene. Husebø tar et tilbakeblikk:
- De første vi begynte å kalle tannleger dukket opp på slutten av 1800-tallet. Den skikkelige tannlegeutdanningen startet i Oslo for rundt 100 år siden. I starten var den på bare to år, men i dag er det en fem års utdanning på universitetet. Utviklingen har skjedd både på teknologisiden, på materialsiden og på kunnskapssiden, og så har det også vært en endring i dette med pasientvennlighet, understreker Husebø.
Forbudet mot amalgam er ett trekk i utviklingen, og det gikk Husebø og resten av tannlegeforeningen imot i sin tid.
- Det var flere grunner for at vi gikk imot forbudet. Et argument for forbudet var at bruken av amalgam uansett var på veg ned. Alternativene var blitt bedre, og folk etterspurte de hvite fyllingene framfor de svarte. Men enkelte steder egner ikke de hvite fyllingene seg, og da må vi tilby en kroneløsning som er vesentlig dyrere enn en amalgamfylling ville ha vært. Dessuten har en amalgamfylling dobbel så lang levetid som en plastfylling, og dermed velter forbudet en økt omkostning over på pasientene, sier Husebø. Han sier videre at kvikksølvet i amalgamet nærmest er uløselig, og at miljøargumentet for forbudet derfor var svakt fundert. I tillegg har samtlige tannlegekontor amalgamutskiller, og slipper dermed ikke ut noe amalgam i avløpene.
God tannhygiene hos nordmenn
- Hvordan er tannhygienen hos folk flest?
- Hos nordmenn i dag er den generelt sett veldig bra, selvsagt med variasjoner. Det er vanlig at alle pusser tennene både morgen og kveld, og mange bruker også tanntråd eller tannstikkere hver dag. Hvis du går 30-40 år tilbake i tid, så var det ikke sånn, sier Husebø, og minner om hvorfor tanntråd og tannstikkere er viktig:
- Når du pusser tennene dine så pusser du på utsiden og innsiden. Men du kommer ikke til mellom tennene. Det innebærer at det belegget du føler på tennene når du ikke har pusset dem på et par dager det har du mellom tennene hele tiden. Og det er jo der du får mest hull, og det er der tannkjøttproblemer utvikler seg først.
Bør tannlege være gratis?
- Hvorfor er ikke tannlegetjenester gratis i Norge slik andre legetjenester er det?
- Det er sånn systemet har utviklet seg i Norge, og det er nok historiske grunner til det. Resten av helsen har jo heller ikke alltid vært på statens regning, så det kan jo være at tennene en dag kommer på statens regning, spekulerer Husebø. Men, som han sier:
- Mange tror at færre går til tannlegen i Norge fordi det er dyrt, og fordi folk må betale selv. Men på tross av systemet så er Norge sammen med Sverige de landene der flest folk går til tannlegen.
- Hvorfor tror du det er sånn?
- Det er mange tanker rundt det, men de er ikke så godt dokumentert. I Norge blir du ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten fra du er barn til du er tjue år, og dersom du ikke dukker opp blir det bekymringsmelding til barnevernet. Når du har gått i tjue år, så er det gjerne naturlig å fortsette, spekulerer Husebø. Han ser heller ikke bort fra at det faktum at folk må betale selv fører til at folk tar et større ansvar for tennene sine. Avslutningsvis minner han om at det finnes land i Europa med gratis tannlegetjeneste der det er verre stilt med den allmenne tannhygienen enn tilfellet er i Norge.
Redaktør -