Det gamle Øglændshuset skal rives, og bygges på nytt, angivelig relativt likt originalen.
En del av oss sier fortsatt ”Vågen 33”. Men det har rullet atskillige millioner gjennom kjøpesenterets butikkasser siden Amfi kjøpte senteret, og sørget for at det strakk sine armer over både den ene og den andre bygaten, og i samme slengen slukte over både kino og hotell.
Siden den gang har byen virkelig begynt å etablere seg der den strengt tatt skulle ha ligget helt fra starten. De fleste byer som ligger innerst i en fjord har nemlig hatt som vane å legge bykjernen innerst i Vågen. Men industribyen Sandnes tenkte ikke i de baner, i hvert fall ikke den gang. Når industrien innerst i byen av leire nå omsider er en saga blott, stiller saken seg ganske annerledes. Store arealer står på trappene til å bli omgjort til pulserende og moderne by.
Fra industri til handel
Vi snakket med senterleder Gro Beathe Bø for å få et inntrykk av hvordan kjøpesenteret har bidratt til å dra sentrumsutviklingen over jernbanen og inn i det gamle industriområdet ved Vågen.
- Da Ullvaren fortsatt lå her var det badeplass her i Vågen. Det blir sagt at barna kom opp både gule og blå av fargene som ble brukt på garnet. Kjøpesenteret åpnet i september 1988, og var startskuddet for byutviklingen på denne siden av jernbanen. Mye av sjelen til den gamle fabrikken ligger fortsatt i senteret. Den gang het det Vågen 33. Så ble gjestehavnen åpnet i 1991, og vi fikk et ansikt ut mot fjorden. Så fikk vi Sandnes holdeplass i 1992, og toget begynte å stoppe her i tillegg til ved gamle Sandnes stasjon. Det var viktig for da fikk vi et trafikknutepunkt rett ved senteret. Deretter kom kulturhuset og biblioteket i 1999, enda et smykke i byen, forklarer Bø.
Ny eier
Rundt årtusenskiftet kom Amfikjeden inn i bildet, og ny vekst var på trappene. I 2002 kom bygget som huser restauranten Dolly Dimples, og nytt parkeringshus stod klart året etter. I 2004 kom broen over Elvegaten som knyttet sammen parkeringshuset, vinmonopolet og det som etter etableringen av kino og oppgraderingen av hotellet har skiftet navn fra kjøpesenter til multisenter.
- Etter det har vi hatt en utrolig fin vekst og stor pågang. Så kom det en mulighet til å utvide enda mer, og vi fikk femten-seksten nye butikker i huset som Varner Invest eier i Elvegaten. Broen over til den delen kom i 2008, og da klarte vi å knytte sammen hele senteret, forklarer Bø, og fortsetter:
- Vi er utrolig stolte av de to broene. Mange andre senter er også knyttet sammen av broer, men de har gjerne butikker i broene slik at de besøkende ikke merker at de går over en bro. Vi har fått inspirasjon fra storbyer som Amsterdam, og har lagt inn blått lys i broene slik at de skal stå seg fram i forhold til byggene rundt. Vi har sagt at vi skal vokse med sjel og stil, og ta vare på historien i forhold til fabrikken som ligger i bunn. Sjelen er historien, og stilen handler om å lære fra arkitekturen i storbyer som for eksempel Amsterdam, forklarer Bø.
Vanskelig med nyetableringer
Senterlederen forklarer videre at AMFI Vågen gjør sitt beste for å henge med i svingene i en by som vokser raskere enn noen andre i landet.
- Det gjelder å gi det tilbudet byen fortjener.
- Klarer dere det?
- Ja, vi er på høyden med gode tilbud, vi har alle typer butikker, fin tigjengelighet og en av landets beste kinoer. Men etableringssituasjonen er vanskeligere enn for få år tilbake.
- Hva mener du?
- For noen år siden stod de gode konseptene i kø for å komme inn i kjøpesentrene. Men etter finanskrisen i 2009 har de store kjedene begynt å satse mer på franchisetakere. Og det er vanskelig for de unge å etablere seg, de har jo store huslån de skal betjene. Jeg skulle ønske det fantes flere støtteordninger som kunne gi etableringshjelp til de som virkelig vil, sier Bø. Hun sier videre at det er noen ledige butikklokaler i senteret, og at det ikke er likegyldig hvilke butikker som kommer inn.
- Vi har et bestemt mål for hvordan butikkmiksen skal være fordi vi skal dekke kundens behov. Derfor må vi ha is i magen for å finne de rette konseptene. Men heldigvis har Amfi en utrolig god utviklingsavdeling, og de jobber på spreng og snur på hver stein for å få de rette aktørene inn, slår Bø fast.
Hun sier videre at de tragiske hendelsene den 22. juli har skapt et vakuum i bransjen.
- Blinkfestivalen ble avlyst. Alle var i sjokk og satt hjemme og så fjernsyn. Senteret stengte butikkene for å delta i fakkeltoget, og vise medfølelse. Så begynte hverdagen så smått å komme tilbake for de som ikke var direkte berørt. Selv om det har vært en generell nedgang i markedet, så må vi som jobber kommersielt passe på at dette ikke blir noen sovepute. Det føles nesten uanstendig å snakke om omsetning i den situasjonen vi har vært i, men det er det vi lever av, og kundene skal bli betjent på best mulig måte.
Aktiv i Sandnes Sentrum
Senterlederen har ikke bare fokus på egne butikker. Som aktiv deltaker i foreningen Sandnes Sentrum er hun opptatt av at hele sentrum lever og vokser.
- For meg er det viktig at Langgaten har gode butikker. Jeg ønsker at vi skal bygge et Sandnes som står samlet. Jeg vil at folk skal ha lyst å komme til sentrum, at de kanskje er en dag på Maxi, en dag hos oss, og en dag i Langgaten. Det er viktig for meg at det ikke blir en konkurranse innad i byen. Jeg snakker med butikkeiere i Langgaten akkurat som jeg snakker med leietakerne her på senteret. Vi er hovedaksjonærer i Sandnes Sentrum, slår hun fast, og legger til at avtroppende leder i foreningen, Arne Idland, har vært revolusjonerende for sentrum i byen. I skrivende stund vet hun hvem som er hans arvtaker, men det får vi ikke ut av henne. Men en ting kan hun love:
- Det kommer til å bli skikkelig bra!
Knutepunkt i vekst
For å få en oversikt over den videre utviklingen av byen tar vi turen innom kontorene til Sandnes Sentrum AS. Der treffer vi utviklingssjef Ådne Berge.
- Vi ser at Sandnes blir stadig viktigere som knutepunkt i regionen, og vi skal forberede oss på å være sentrum for en by som kommer til å bli dobbel så stor. Når, eller dersom, bybanen kommer, så vil kollektivtrafikken koble omgivelsene til Sandnes sentrum enda sterkere enn i dag, sier han. Berge påpeker videre at Sandnes er den byen som har vokst mest i landet over en årrekke, både i folketall og næringsutvikling. I tillegg så har byen den yngste befolkningen. Berge mener det er mange spennende utviklingstrekk knyttet til denne veksten, og peker blant annet på uutnyttede arealer.
Mange kreative innspill
- Vi har friske tilgjengelige arealer i sentrum. Gammelt blir revet for å gjøre klart for nytt, som for eksempel i Vågsgaten der Gamle Kvia lå. I indre Vågen har det også blitt bygget, og nå er trelastlageret blitt revet. Der kommer det også boliger. Så skal indre havn etter hvert omformes fra havn til byformål. Snu deg så ser du hvordan de har tenkt seg at det kan se ut, sier Berge, og peker på en av mange illustrasjoner på veggene i kontoret. For det mangler ikke på kreative innspill på hvordan Sandnes kan se ut i framtiden. Byplankontoret er i disse dager i ferd med å utarbeide kriteriene for arkitektkonkurransen som skal skissere opp en mulig framtid for den seiglivede asfaltplata midt i byen: Ruten. Men de kreative hodene klarer ikke alltid å vente, og arkitektkontoret Snøhetta er bare en av flere som har kommet med et spenstig forslag: I sine planer har de plassert en framtidig park et nivå over dagens asfaltplate, og på den måten kan hele området under benyttes til andre byformål.
Konsentrert sentrum
Utviklingssjef Berge tror det er viktig på sikt å sikre at sentrum blir et konsentrert område.
- Det som for så vidt er utfordrende er at sentrumsområdet blir ganske stort. Det blir langt fra Øglændshuset sør i Langgaten til et eventuelt badeland nord på havnen. Dermed blir også spørsmålet om hvordan vi skal klare å holde sentrum til én destinasjon, for å si det sånn. Det kommer stadig flere boliger i Sandnes, og vi mener at sentrum må fortettes for å skape et godt grunnlag for både kollektivtransporten og handelen, poengterer Berge.
Indre Havn og Norestraen
Omformingen av Sandnes Indre Havn kommer nok til å utgjøre den aller største endringen av byen på sikt.
- Her kan vi jevne alt med jorden om vi vil, og det gir uante muligheter. Vi satser på at det blir en konsentrasjon av kompetansearbeidsplasser i sentrum. Området kan bli svært attraktivt fordi det ligger tett på kollektivtransporten i regionen. Videre nordover, langs Norestraen, er utenfor vårt område, men grunneierne der har også planer, sier Berge, og trekker spesielt fram de omfattende utbygningsplanene på den store tomten til O.C.Østrådt. Kartet som henger på kontoret til Sandnes Sentrum definerer de forskjellige utviklingsarealene i henhold til kommunedelplanen, og flere av de brune områdene som angir sentrumskjernen skal på sikt utvikles til både park, næring og bolig. Det aller meste kommer til å foregå øst for toglinjen. Men et par prosjekt på vestsiden vil også bidra til omforme byen på sikt.
- Gamlatorget kommer til å få en oppgardering, og så er prosjektet med Øglændskartalet svært spennende. Det blir en positiv impuls for Langgaten, slår Berge fast.
Åpner opp kvartalene
Jernbanen har i alle år skåret Sandnes sentrum i to, og dannet en effektiv mur mellom øst og vest. I de senere årene har det dukket opp flere underganger som har åpnet opp sentrum. Og flere skal det bli:
- Når Vågsgaten 16 til 20 blir bygget ut, kommer det også en undergang her. Da vil det være underganger i forbindelse med alle tverrgatene, og kvartalsstrukturen i byen vil ikke lenger være stengt av jernbanen, sier Berge optimistisk.
Helt på østsiden av sentrum ligger det gamle området til Øglænd som Varner eier i dag. Det er regulert til park, og vil på sikt bli knyttet til det opparbeidede området utenfor nye Vågen videregående skole der ”Ånå” på ny har kommet opp i dagen. Berge mener videre at diskusjonen om et nytt rådhus bør inkluderes i utviklingen av Sandnes sentrum.
- Vi har sagt at rådhuset bør ligge mer sentralt i et av områdene som nå er under utvikling, sier han, og legger til at vi godt også kan få en diskusjon om hva rådhuset skal inneholde i kraft av å være et servicesenter og et knutepunkt mellom politikere og innbyggere.
Nye Maxi
Kjøpesenteret Maxi er en stor bidragsyter i prosjektet med å flytte tyngdepunktet i sentrum fra øst til vest, og et stjerneeksempel på hvordan gammel industri har blitt til handel. Det er fjorten år siden det gamle industribygget, som har produsert atskillige Sandnesgauker, ble omformet til handel. Om et par måneder vil senteret framstå i ny drakt både på innsiden og utsiden, og antallet butikker vil bli fordoblet. Senerleder Magnhild Egeland forteller om prosjektet:
- Dette er ikke bare en utvidelse, det er en total ombygning. Absolutt alt blir bygget om innvendig med unntak av matbutikken. Det blir også en total omstokking av butikkene. Da vi startet prosjektet i juni i fjor hadde vi 22 butikker i senteret, og når vi åpner den 11. november vil tallet være rundt 45, forklarer en stolt senterleder.
- Senteret kommer til å bli lyst, fint og åpent, med store glassfasader, slår hun fast, og legger til at ombyggingen også inkluderer både utvendig fasade og uteområdet for øvrig.
Klassisk funkisbygg rives
Selv om det meste skjer på østsiden av jernbanen, er det som nevnt også ting på gang i Langgaten. Det mest omfattende prosjektet er gjenopplivingen av den gamle funkisbygården til Jonas Øglænd. Frode Klungtveit er eiendomssjef i Otium som eier kvartalet. Han forklarer progresjonen:
- Dagens eiendomsmasse skal rives, så skal det bygges opp et kjøpesenter med rundt 25 leiligheter på taket.
- Skulle en ikke ta vare på dette bygget?
- Det var det som var meningen fra starten, men det var så gammelt og slitt at det ble gitt tillatelse til å rive. Men det skal bygges opp relativt likt som det var.
- Relativt?
- Ja, vi har jobbet tett sammen med kommunen og byantikvaren. Selve betongklossen som utgjør funkisbygget skal framstå med stor grad av gjenkjennelse, forklarer Klungtveit.
- Hva er tidsperspektivet på dette prosjektet?
- Rundt årsskiftet satser vi på at rivingen kan komme i gang, og så tar vi sikte på å åpne våren 2013, sier Klungtveit. Han sier videre at det nye senteret kommer til å ha fokus på motebutikker for ungdom.
Indrefileten Indre Havn
For å få et innblikk i planene for den virkelige indrefileten i Sandnes, tar vi en telefon til Erik Tjemsland som er daglig leder i Sandnes Indre havn.
- Kommunen har jobbet en del år med utviklingen av dette området, og i løpet av høsten skal områdeplanen for Indre Havn godkjennes. Det blir en milepæl. Neste fase blir å utarbeide planer for infrastrukturen; omlegging av veg, nye vannrør, kloakk, energiløsninger, søppel, og så videre. Mye av 2012 kommer til å gå med før det er på plass. Havnen flytter første del av sine aktiviteter ut til Somaneset i løpet av 2012. Så får vi en overgangsperiode fram til 2016 der resten av havneaktiviteten vil bli flyttet. Det betyr at de første områdene i indre havn vil kunne bli frigjort for utbygging i løpet av 2012-13. Så vil hovedområdet bli frigjort for utbygging i 2016, sier Tjemsland. Han understreker at det forutsetter at områdeplanen blir godkjent i løpet av høsten. Området Tjemsland snakker om strekker seg fra gjestehavnen i sør til bygget der Montér holder til i nord, med jernbanen som avgrensning mot vest og fjorden som grense mot øst.
Redaktør -