På dette kjøkkenet lages alt fra bunnen av, lover Siv Elizabeth Rovik og Christian Waage
Det er lite italiensk design i krom eller børstet stål på Lura Turistheim. Det er lite sushi eller wasabi på menyen. Men restauranten som har hatt de samme hverdagsmiddagene på menyen i 60 år, er i ferd med å bli trendy.
-De fleste rettene våre har vært på menyen siden starten i 1949. Vi har funnet vår greie. Norsk husmannskost er et eget konsept. Det er bare bra at andre driver med sushi og taco, sier sjefen i huset, Christian Waage, som har tittelen administrerende velgjører på visittkortet sitt.
Det er ikke bare menyen som er traust og tradisjonsrik på Lura Turistheim. Det er heller ikke vanskelig å kjenne seg igjen i lokalene, selv om det skulle være et par tiår siden sist man var innom.
-På begynnelsen av nittitallet maste jeg på daværende sjef om at vi måtte pusse opp. Alle restaurantene gjorde jo det. I dag er jeg glad for at det ikke skjedde, sier daglig leder Siv Elizabeth Rovik. Hun har vært ansatt på Lura Turistheim i over 30 år, og har flere kollegaer som nærmer seg samme fartstid.
-Du skal reise langt før du kommer til neste brune kafé med husmannskost på menyen, legger hun til.
Retro-trendy
Det å ikke endre på noen ting er i seg selv i ferd med å gjøre Lura Turistheim trendy. En god, gammel kafé med maten folk fikk servert hjemme hos mor da de vokste opp, er etter hvert en ganske ensom blomst i floraen av restauranter som serverer eksotisk mat. Men Christian Waage understreker at det ikke er så enkelt som bare å «la alt være som før».
-Vi har en identitet å ta vare på. Vi har pusset opp lokalene, men vi har prøvd å gjøre det sånn at folk ikke merker at vi har gjort det. Det beste er om de kommer inn og sier «oi, så fint det var her i dag» uten at de oppdager at vi faktisk har pusset opp. Imaget er bevisst brunt og traust, selvsagt er det det. Vi kunne ha freshet opp med glass og metall, men særpreget hadde forsvunnet. Folk hadde følt at det ble hippere, men også at det ble dyrere, sier Waage.
-Vi har aldri tenkt image, men identiteten har vokst på oss. I dag er vi opptatt av å ta vare på den. Det var jo ikke bevisst i starten. Lura Turistheim var hypermoderne da den ble etablert på slutten av førtitallet, understreker han.
Ingen slipstvang
Lura Turistheim har 140.000 besøkende i året. Hver komletorsdag samles 500-750 gjester rundt bordene.
-Hva er hemmeligheten?
-Ta vare på tradisjonene, sørge for god kontinuitet i staben, ikke noe juks, ingen halvfabrikata, ingen frityrgryter, rause porsjoner, god service og skikkelige råvarer fra dedikerte, lokale leverandører som nærmest står personlig ansvarlige for kvaliteten, ramser Waage opp.
-Vi vasker og skreller potetene selv på kjøkkenet. Det er ingen andre restauranter som gjør det i dag, illustrerer han.
-Hvem er den typiske gjesten på Lura Turistheim?
-Han eller hun finnes ikke. Det kan være hvem som helst. Både trygdemottakeren og mangemillionæren spiser her. Det er ingen slipstvang. Alle skal føle seg vel. Vi har opplevd at gjester kommer rett fra arbeid og setter fra seg de skitne støvlene i inngangspartiet før de kommer inn på sokkelesten og spiser. Og vi har opplevd, for eksempel under ONS-messen, at det er mange i dress og slips her. Taxisjåfører som får spørsmål om hvor kundene kan få norsk mat, kjører ofte hit, sier Waage.
-Den typiske gjesten er vel en som går et sted hvor det er ukomplisert og man vet at man får mye og god mat. Vi ser også at det er stadig flere yngre folk blant gjestene, legger Siv Elizabeth Rovik til.
-Det er hvem som helst. Lura Turistheim har blant annet levert julebord til de ansatte på sushirestauranter, sier Christian Waage.
Dårlig annonsekunde
Lura Turistheim ble i sin tid etablert på nabotomta til dagens restaurant. Nytt bygg ble reist på syttitallet, og utvidet på åttitallet. I 2010 åpnet Lura Turistheim ny avdeling på Sola.
-Vi legger vekt på å gjenskape den samme stilen der, men historien og tradisjonene sitter ikke i veggene på samme måte som her. Det tar tid å bygge opp en identitet som den vi har her, men så blir man på mange måter en institusjon til slutt, mener Waage, og illustrerer det med å røpe hvor stort markedsføringsbudsjett restauranten har.
-Vi rykker inn én annonse i året.
-Hva står det i den?
-At det er stengt i romjula, humrer Waage.
Christian Waage ser likevel for seg at akkurat det budsjettet nok må økes framover. Catering og selskapsmat blir en stadig viktigere del av virksomheten.
-Vi leverer både fast og til arrangementer, men vi må nok bli flinkere til å fortelle om mangfoldet i det vi leverer. Kundene forbinder oss gjerne sterkt med én type mat, men vi leverer både tapas og andre ting i tillegg. Vi har en utfordring i å nå ut med det budskapet, sier velgjøreren på Lura.
Trygt på Lura
I kafeen sitter Marie og Ole Larsen fra Hillevåg og diskuterer meny til Maries 80-årsdag med Siv Elizabeth Rovik. Ole ble 80 i fjor. Maten kom fra Lura. Det var ingen tvil om hvor maten skulle komme fra denne gangen heller.
-Vi har spist mye her, både som gjester og når vi har hatt selskaper, og vi har alltid vært fornøyde, fastslår Marie Larsen, som setter pris på en restaurant med «skikkelige mad».
-Vi vil jo ikke ha pizza og sånt, sier hun.
Ole Larsen er også opptatt av at man skal kunne stole på en restaurant.
-Jeg hadde ikke gått ut og kjøpt fisk på en hvilken som helst restaurant, jeg har brent meg på det før. Men her har jeg fått mange gode fiskemåltider. Det tyder på at de har skikkelige råvarer. Det er trygt på Lura, sier han.
Fakta:
Lura Turistheim
Etablert på nabotomta i 1949. Dagens bygg ble reist på 1970-tallet.
Ansatte: 30 årsverk (20 på Lura, 10 på Sola)
Omsetning: 20,5 millioner i 2010
Redaktør -