Engwall Pahr-Iversen om sin nye bok: Norijønå - sørijønå.
I 2009 ga han ut boka Sandneshistorier. Men brønnen av gode historier av godt gammelt merke er tydeligvis ikke tømt. I boka ”Norijønå - Sørijønå” får vi møte alt fra journalister som har intervjuet Hitler og Mussolini, legendariske muskelbunter fra Sandnes, til biskoper som trekker sitt siste åndedrag på prekestolen.
Engwall Pahr-Iversen er kjent som en dreven avismann. Han var en av de første som tok eksamen ved Norsk journalisthøyskole i 1966, og har vært redaktør i Rogalands Avis og programleder i NRK Rogaland. Han har gitt ut en rekke bøker, og har en spesiell hang til å rote seg borti artige historier fra både Stavanger og Sandnes. Han er også kjent for å slite litt med å komme seg ut av sine egne fyldige bisetninger.
- Nok en bok om Sandnes? Forklar…
- Ja, jeg synes det var flere gode historier, kanskje spesielt av litt nyere dato. Historier som folk flest enten har glemt eller aldri hørt om, og som de kan ha godt av.
Stor journalist fra Sandnes
- Kan du gi noen smakebiter av innholdet?
- Ja, du har jo historien om Sandnesmannen Jonas Schanche Jonassen, den første norske journalisten og redaktøren som på trettitallet fikk intervjuet både Hitler og Mussolini da de var på veg opp politisk. Han avsluttet karrieren sin i et bondeblad, og var alltid dannet kledd, med svart dress, kritthvit skjorte og sløyfe. Det var ikke akkurat de klærne du forbant med bondebladet Dagbladet Rogaland, poengterer Pahr-Iversen, og fortsetter:
- Han var tidligere redaktør i Tidens Tegn, og i Norges Tidend som regjeringen ga ut fra London under krigen. Tidens Tegn var en av de store avisene i Norge på trettitallet, og Jonassen intervjuet alle de som preget den internasjonale arenaen i mellomkrigsårene.
Mariusgenseren
De aller fleste kjenner til Mariusgenseren som de siste årene har fått sin renessanse. Men det er nok ikke fullt så mange som kjenner til historien til denne genseren, og hvordan denne historien er knyttet til Sandnes.
- Mariusgenseren er kalt opp etter broren til alpinisten Stein Eriksen, og er laget av en dame som het Unn Søyland fra Stavanger. Da hun laget genseren var hun gift med reklamemannen Knut Yran. Det var han som stod for reklameopplegget rundt genseren. En av hans andre fortjenester i verden var at han som tolvåring vant navnekonkurransen til DBS, altså Den Beste Sykkel. Han giftet seg altså med Unn Søyland, som var en flott dame. Det var Sandnes Kamgarn som leverte garnet til produksjonen av Mariusgenseren, og genseren gjorde garnprodusenten i Sandnes nærmest verdensberømt. Mariusgenseren var jo den mest populære genseren som fantes, minner Pahr-Iversen om. Men som kjent kan det følge en del grums med suksess:
- Unn Søyland kom opp i en svær strid med moren til Marius Eriksen, som på sin side mente at det var hun som hadde kommet opp med det originale mønsteret. Så disse to durte sammen i retten, og Unn Søyland kom også opp i en krangel med Sandnes Kamgarn som hun hadde solgt rettighetene til for en billig penge den gang hun sårt trengte penger.
Maranatha og muskler
Forfatteren trekker også fram historien om vekkelsespredikanten Åge Samuelsen som kom til Sandnes og forårsaket bruduljer:
- Han hadde sin glanstid som maranathapredikant da han kom til Sandnes, men det var også i Sandnes han hadde hatt sitt store fall. Han hadde reist til København etter det, og havnet på galeien. Han ble nokså ”foddle”, for å si det mildt. Men altså, da han kom tilbake til livet, og hadde dette møtet i Sandnes, ble det så voldsomt at politiet måtte komme og gi ham beskyttelse på vegen ut. Da hadde han helbredet syke ved å dra ormer ut av sjelen deres og den slags, forklarer Pahr-Iversen.
Forfatteren drar også fram tidenes muskelbunt fra Sandnes:
- Torkel Ravndal løftet jo som kjent det meste. Han var egentlig en liten og ganske spinkel fyr som ung, og begynte med å løfte en lenestol opp og ned. Siden ble han et muskelfenomen som turnerte hele landet, og fikk til og med sin egen sang av DeLillos. Han hadde også striptease-show, og utfordret både Gud og hver mann, sier forfatteren og humrer.
Apropos Gud og hvermann. Pahr-Iversen tar også med en epistel om biskop Scheldrup som hadde sin aller siste tale under åpningen av nye Sviland kapell. Han døde under den talen.
- Det ble nok for sterkt for ham, funderer forfatteren lakonisk
Redaktør -