Den store dagen

De to hovedveiene fram til konfirmasjonsdagen tilbys av Den norske Kirke eller Human-Etisk Forbund. Forventningene til de unge er ganske like uavhengig av hvilken vei de har valgt.

I Hana kirke får vel 70 konfirmanter fra Hana og Sviland sin konfirmantundervisning i år. En tirsdag ettermiddag midt i mars er det gruppe 5 som har undervisning når Sandnesmagasinet kommer på besøk.

-Vi legger vekt på å ta opp tema som er aktuelle for de unge i undervisningen. Målet er å bevisstgjøre dem og gi dem et bedre grunnlag for å treffe egne valg. Bevisstgjøringen gjelder med tanke på selvinnsikt, relasjoner til andre mennesker og overfor kirkens budskap, sier kapellan Ellen Nordtun.

Dagens tema er i så måte passende nok. «Hvem er jeg?» står det på planen. Tidligere har konfirmantene vært gjennom tema som liturgi, bibel og bønn, «Hvorfor Jesus?» og «Liker Gud meg uansett?». Konfirmantene legger også selv vekt på bevisstgjøring som en bra del av undervisningen.

-Vi lærer om Gud, Jesus, høytider og skapelse, men også om menneskeverd og at vi skal bli i bedre stand til å velge selv. Det er mer fokus på valg enn på tro, sier Camilla Helgeland Vatne.

-Hvorfor har dere valgt kristen konfirmasjonsundervisning?

-Mange tror på Gud selv om vi ikke går så mye i kirken til vanlig, mener Camilla.

-For mange er nok også tradisjonen viktig. Det er en naturlig oppfølging av det å være døpt, sier Christian Skiftesvik.

-Og så betyr selvsagt pengene en del for mange, legger Camilla Helgeland Vatne til.

-Var dere i tvil om dere skulle velge kirken sitt opplegg eller ikke?

De fire ungdommene rister på hodet.

-Men det er nok noen som lurer på om det er rett og om de tror sterkt nok og sånt, mener Helgeland Vatne.

 

26.000 er vanlig

Meningsmålingsinstituttet Synnovate MMI gjennomførte en undersøkelse for Nordea i fjor. Den viste at norske konfirmanter mottok gaver for 3,9 milliarder kroner i 2011. En vanlig konfirmant fikk gaver for 26.000 kroner. Mor og far var de mest gavmilde, og bidro med 8.400 kroner i snitt. Besteforeldre stilte opp med 5.000 kroner.

Konfirmantene fra Hana og Sviland bekrefter at forventningene ligger omtrent der.

-Et sted mellom 20.000 og 30.000 er vanlig, anslår Christian Skiftesvik.

-Men guttene får gjerne mest. Det skyldes at jentene får bunad utenom. Bunaden er et dyrt plagg, men samtidig noe du har hele livet, sier Camilla Helgeland Vatne.

Både Camilla og venninnen Anna Cecilie Gilje Pedersen skal ha bunad til konfirmasjonen.

-Alle jentene skal ha det, sier Anna Cecilie.

-Og hvor mange av guttene?

Christian Skiftesvik og Andreas Klinkenberg ser på hverandre.

-Ingen som vi vet om.

 

Nesten alle velger bunad

Brit Bergsagel i Bunadhjørnet bekrefter at de aller fleste jenter får bunad til konfirmasjonen, mens nesten ingen gutter gjør det. Bunadhjørnet leverer et par hundre bunader nå i sesongen. Etter at sesongen er over i år, flytter bedriften ut av sine nåværende lokaler og inn i nye på andre siden av gata i Erling Skjalgsons gate.

-Jeg regner med at over 90 prosent av jentene vil ha bunad. Guttene er ikke godt nok utvokst når de er konfirmanter. Herrebunader selger vi stort sett til voksne, forteller hun.

Trenden med bunad til konfirmasjon har vart lenge. Brit Bergsagels inntrykk er at det er lite variasjon i tallet på bunader fra ett år til et annet. Med så stor etterspørsel, lønner det seg å ordne med bunad så tidlig som mulig.

-Noen bestiller gjerne halvannet år i forkant. Andre kommer bare noen måneder før. Da må vi som regel si nei, men vi prøver å lage ferdig mest mulig utenom sesongen. Vi har jo like mange ansatte på systua etter konfirmasjon og 17. mai også, sier Brit Bergsagel.

-Gjør folk deler av arbeidet selv, eller kjøper de fleste en fiks ferdig bunad?

-Det var vanligere at folk gjorde mer selv tidligere. Nå kjøper de fleste en ferdig bunad. Folk har fått mer penger og mindre tid, konstaterer hun.

 

Etikk i hverdagen

Noen timer etter at ungdommene samlet seg i Hana kirke, samles 150 andre ungdommer på Lundehaugen ungdomsskole. Også her er det konfirmantundervisning som står på agendaen, men denne gang i regi av Human-Etisk Forbund. Tallet på ungdommer som velger humanistisk konfirmasjon har vært stabilt de siste årene, ifølge Turid Kverme Holmen i Human-Etisk Forbund Sandnes. Slik er det også ellers i landet. 10.000 konfirmanter, eller snaut 16 prosent, velger humanistisk konfirmasjon. Opplegget rundt undervisningen i Sandnes har også vært stabilt.

-Vi har en gruppe med kontinuitet som utarbeider et skikkelig opplegg. Flere av de voksne har styrt gruppene sine i flere år. Vi prøver å sørge for nyrekruttering ved å ta med assistenter, men vi ser gjerne at flere tar ansvar og stiller opp i konfirmantundervisningen, forteller Kverme Holmen.

-Vi legger vekt på at dette ikke skal være en enkel utvei for de som ikke ønsker kristen konfirmasjon.  Vi tar opp ulike tema som skal lære ungdommene å ta ansvar for seg selv og andre, og fokuserer blant annet på livssyn og etikk. De skal være bevisste at de er en del av et samfunn. Det krever at de tar ansvar både nært og fjernt, sier hun, og legger til at ungdommene viser et imponerende engasjement.

-De deltar så mye i diskusjonene på kurskveldene at også vi voksne går hjem med følelsen av at vi har lært noe når vi har vært her, mener Kverme Holmen.

-Vi prøver også å få dem til å gjøre bevisste valg. Vi snakker for eksempel om mobbing uten å bruke ordet mobbing. I stedet oppfordrer vi dem til å ta vare på folk som er utenfor og fortelle at selv om de kan gjøre egne valg, kan de ikke velge konsekvensene det får for andre, sier Turid Kverme Holmen.

 

Flyktning for et par dager

En viktig del av opplæringen til humanistisk konfirmasjon, er opplegget Refugee. Konfirmantene deltar i et rollespill over et par dager, der de skal være flyktninger og ta seg fra et land i den tredje verden – i år fra Sudan – til Norge. På veien dit møter de mange utfordringer, blant annet menneskesmuglere, pass-svindlere, byråkrati og ordensmakt.

-Jeg lærte mye av å være med på Refugee. Det var ganske realistisk, og ga oss et inntrykk av hvordan det er å være flyktning, mener konfirmant Flemming Ravndal.

-Men jeg hadde hørt om det på forhånd, og trodde egentlig det skulle være enda tøffere og verre, sier Marthe Fjelland.

Konfirmantene som har valgt humanistisk konfirmasjon, angrer ikke på valget.

-Jeg føler meg ikke kristen, og ville lære mer om den humanistiske retningen, sier Thomas Ingebretsen.

-Dessuten virket opplegget kjekkere. Jeg tror de som valgte kristen konfirmasjon er leiere enn oss nå, legger Flemming Ravndal til.

-Hva har dere lært?

-Det viktigste vi har lært er at alle mennesker er like mye verdt. Det er mye om menneskeretter og menneskeverd, sier Ravndal.

 

Mindre kontanter til jenter

De humanistiske ungdommene på Lundehaugen ungdomsskole har omtrent samme forventninger til det økonomiske utbyttet av konfirmasjonen som ungdommene som får sin undervisning i Hana kirke.

-Det er ikke så mye forskjell, men jeg vet det har vært tilfeller der konfirmantene ikke har fått penger av for eksempel besteforeldre, fordi besteforeldrene ikke liker valget de har gjort, sier Thomas Ingebretsen.

Camilla Helgeland Vatne mener forskjellene i sluttsummen på gaver til jenter og gutter også har en annen forklaring enn at jentene får bunad. Ifølge Synnovate er 70 prosent av konfirmasjonsgavene kontanter. Jentene får i større grad andre gaver enn bare kontanter.

-Det er mange som får smykkeskrin, smykker og sånne ting utenom kontanter, sier hun.

 

Mer smykker før

Sigrid Hermansen hos Gullsmed Christophersen merker også at kontanter er den store gaveartikkelen i konfirmasjonssammenheng.

-Tidligere var det fullt hos gullsmedene før konfirmasjonen. Nå merker vi ikke så mye til det, men det kan også skyldes at det er langt flere gullsmeder enn før, sier Hermansen.

Hun har likevel et inntrykk av hvilke varer som er mest populære som konfirmasjonsgaver.

-Det går både i dyre ting fra nær familie, og enklere ting som er gaver fra naboer, venner og andre. Smykkeskrin, allianseringer, ensteinsringer, smykker og Charms-armbånd er populære. En tidligere populær gave som gravert sølvbestikk, går det mindre av i dag. Det er en dyr gave, men det hender fremdeles at besteforeldre ønsker å gi det som et minne, forteller hun.

Smykkekunstner Kathryne Forné i Hommersåk-bedriften Little Wonders forteller at hun særlig selger smykker med initialer som konfirmasjonsgaver. Hennes teknikk er å prege ulike motiver i sølv. Resten av året er det gjerne andre motiver som er mer populære.

 

Like fornøyde

De to alternative konfirmantundervisningene har på mange måter sammenfallende mål, selv om de vinkler og vekter ting ulikt: Å bevisstgjøre ungdommene og hjelpe dem til å treffe riktige valg videre i livet. Ungdommene som har valgt forskjellige veier fram til konfirmasjonsdagen, har også en ting til felles. De ville ikke ha byttet med hverandre.

-Jeg har lært mye av humanistisk konfirmasjonsundervisning, særlig om at alle mennesker er like mye verdt. Jeg anbefaler gjerne at alle velger dette opplegget, sier Flemming Ravndal.

-Konfirmantundervisningen er lærerik og en unik erfaring å ta med seg videre. Jeg kan mye mer om kristendom og har tenkt gjennom ting som jeg ikke hadde tenkt gjennom uten denne undervisningen. Mange unge lærer mye nyttig her, mener Camilla Helgeland Vatne i Hana kirke.

Redaktør -