Redningsaksjon frem lemselen

Aksjonen som reddet 900 men-nesker på cruiseskipet «Maksim Gorkiy» fra å drukne og fryse i hjel i isødet utenfor Svalbard i 1989 preget nyhetsbildet i noen dager. Så ble den glemt. Forfatter Sølve Tanke Hovden henter den dramatiske aksjonen frem igjen i boka «Redningsdåden».

Sølve Tanke Hovden var operasjonsoffiser om bord i kystvaktfartøyet KV Senja 19. juni 1989. Senja var første fartøy som kom fram til havaristen «Maksim Gorkiy». Hovden har lang erfaring fra redningsarbeid. Han er ikke i tvil om at Maksim Gorkiy-aksjonen er den mest dramatiske som har funnet sted i Norge. Han er heller ikke i tvil om hvorfor den ble så fort glemt.

-Den gikk i glemmeboken fordi den var for vellykket. Det var verken store tabber eller tap av menneskeliv som kunne skape overskrifter. Alle ble reddet, sier han.

FIRE HEKTISKE TIMER
KV Senja var fire timer unna da de ble varslet om at et sovjetisk skip hadde sendt ut nødsignal vest av Svalbard. Alle tenkte først at det måtte være et fiskefartøy. Da det ble klarlagt at det var et sovjetisk cruiseskip med 954 mennesker om bord, ble det hektisk aktivitet om bord på Senja.

-Det var fire nyttige timer. Vi ante ikke hva som ventet oss ved havaristen, og fantasien strakk ikke til når vi skulle legge planer, forteller Sølve Tanke Hovden.
Alt var uklart. Hvorfor skipet hadde sendt ut nødsignalet, om det var mange omkomne, om folk var på skipet, i livbåter eller i sjøen. Det var også en utfordring å tenke seg hvordan kystvaktfartøyet med en besetning på 53 skulle ta imot over 900 mennesker.
-Vi forberedte oss så godt vi kunne på alle eventualiteter. Vi måtte øke temperaturen i messer og lugarer, i byssa satte de i gang med å koke suppe, kaffe og te, samt å bake brød. Vi vurderte å kaste møbler over bord for å få plass til flere mennesker, forteller Hovden.
Vel framme ved cruiseskipet, fikk besetningen på KV Senja en overraskelse. De visste ikke at havariet skyldtes kollisjon med is.
-Det lå et isbelte ved havaristen, og cirka 350 mennesker hadde forlatt skipet. De var dels i flåter og livbåter, men mange sto også på isflakene. Isen var gammel og sprø, og vi fryktet at den skulle sprekke, forteller Sølve Tanke Hovden.
KV Senja fikk etter hvert assistanse fra helikoptre. I boka skildrer forfatteren hvordan passasjerer og besetning fra det sovjetiskeide, men tyskchartrede, skipet ble reddet – og hvordan forholdene var om bord i KV Senja med over 700 mennesker stuvet inn i alle krinker og kroker i skipet.

TI MINUTTER UNNA
Aksjonen var ikke bare en dramatisk redningsaksjon. Den var også en bergingsaksjon. Det store cruiseskipet «Maksim Gorkiy» tok inn vann i baugen. Eksperter har i ettertid anslått at skipet bare var tityve minutter unna å synke.

-Kapteinen ønsket hjelp til å berge skipet, men vi måtte prioritere å redde mennesker den første perioden, sier Hovden.
Skipet ble til slutt reddet ved at en presenning ble trukket over hullet i skipssida, samt at skipet ble tilført flere lensepumper. Etter at aksjonen var avsluttet, kunne «Maksim Gorkiy» gå inn til Longyearbyen.
Sølve Tanke Hovden nøler ikke med å kalle aksjonen i isødet for en bragd.
-Alle gjorde en fantastisk innsats. Mange risikerte liv og helse. Vi brøt nok mange regler og tok store sjanser underveis. Vi gjorde det som måtte gjøres. Mye gikk nok også galt, men aksjonen må sees på som meget vellykket. Kritikken i boka går på litt manglende beredskap i forkant og manglende de-briefing i etterkant av aksjonen. Det burde vært tatt mer lærdom av erfaringene vi gjorde oss, mener forfatteren.

MANGE KILDER
Sølve Tanke Hovden har brukt mange år på boka. Kildematerialet er rikt. Det var forfatteren som selv hadde ansvar for å skrive rapporter i etterkant av aksjonen. Han hadde derfor mange notater fra aksjonen, fra samtaler med passasjerer på cruiseskipet og andre kilder som har skrevet om havariet kort tid etter at det skjedde. I arbeidet med boka har han også snakket med de aller fleste om bord på KV Senja og andre som deltok i redningsaksjonen.

-Jeg tenkte først å skrive boka ut fra min egen opplevelse av aksjonen, og det kildematerialet jeg selv hadde hånd om, men fant ut at det var riktigere om andre også fikk fortelle sin historie, og om sine opplevelser sier han.
Boka inneholder også mye historisk materiale i tillegg til fortellingen om aksjonen. Sølve Tanke Hovden bruker mange foto, avisutklipp, takkebrev fra passasjerer og annet materiale i presentasjonen av historien. Han har også lagt vekt på å fortelle historien på en spennende måte.
-Jeg har deltatt i mange aksjoner, og kjenner alt det tekniske på båter og helikoptre. Det har vært en avveining hvor tekniske forklaringene skal være. Jeg håper jeg har truf-fet, sånn at boka er spennende for alle lesere. Denne redningsdåden fortjener blest og oppmerksomhet. Det bør være en god historie, selv om alle ble reddet. Dette kunne blitt et nytt Titanic, slår Sølve Tanke Hovden fast.

Redaktør -