Tommy Rasmussen og New Chance Foundation skal ha plass til 500 barn når hele barnehjemssenteret i Kongo er utbygd.
Tommy Rasmussen fra Sandnes har vært gjenganger i nyhetene etter at det brøt ut nye kamper i området der han driver barnehjem i Kongo. Han skulle gjerne ønsket at barnehjemmet også fikk oppmerksomhet når det var fredeligere.
Tommy Rasmussens leder organisasjonen New Chance Foundation. De bygger et nytt barnehjem som skal ha plass til 140 barn i første byggetrinn. På litt lengre sikt skal det bli et senter med plass til 500 barn. Inntil barnehjemmet er ferdig bygd, drives virksomheten i leide lokaler. Det er 70 barn der i dag. I tillegg har New Chance ansvar for 13 barn i fosterhjem i samme området. Vi møtte Rasmussen noen timer før han måtte dra til Kongo for å evakuere barna. Det hadde brutt ut kamper mellom opprørere og regjeringsstyrker i området, som ligger nær grensen mellom Kongo og Rwanda.
-All oppmerksomheten i det siste gjør at flere har vist interesse for arbeidet vårt. Det vil kanskje også gjøre at vi får inn de siste par hundre tusen kronene som trengs til første byggetrinn. Det nye barnehjemmet bygger vi bare 100-200 meter fra FN-basen i området. I dag leier vi lokaler 27 kilometer unna. Vi skulle gjerne ha unngått de kilometerne gjennom krigssonen for å få barna til FN-basen. Hadde vi fått pengene litt tidligere, hadde vi sluppet. Folk engasjerer seg nå. Det er synd det er en katastrofe som må til, sier Rasmussen.
Ville til Asia
Tommy Rasmussen var byggmester hjemme i Norge da han i 2004 fant ut at han ville gjøre en forskjell for noen som trengte det.
-Jeg ville gjøre noe annet enn å bygge hus til 4 millioner kroner for folk som hadde alt og var mest opptatt av hvilke fliser de skulle velge til badet sitt. Min første tanke var at de sikkert trengte en bygningsmann i Asia etter tsunamien. Jeg kontaktet flere hjelpeorganisasjoner, men det var ingen som trengte meg. Til slutt havnet jeg ganske tilfeldig i Kongo, forteller Rasmussen.
Første gang han dro til Kongo, var det for å hjelpe en annen organisasjon som bygde barnehjem. Virkeligheten som møtte ham gjorde at han ikke kunne glemme nøden da oppdraget var utført.
-Jeg visste at jeg måtte gjøre mer. Det var så mange som trengte hjelp. Jeg dro ned igjen for å bli bedre kjent og knytte kontakter, bestemte meg for å etablere barnehjem og traff Claude som driver barnehjemmet i dag. Så var det hjem til Norge for å etablere organisasjonen, hente mine egne sparepenger og starte innsamling. Jeg dro ned igjen og startet barnehjemmet med 10 barn. Så har det ballet på seg siden, konstaterer han.
-Det var mange som advarte meg mot å engasjere meg i Kongo. Det provoserte meg og trigget meg ekstra. Du vil hjelpe der nøden er størst. Ikke der det er lettest å slippe til.
Ollar og pådrivar
Julen 1997 reiste Ingar Kvia og kona Åse til Haydom-sykehuset i Tanzania. Ingars svigerinne og hennes mann jobbet på sykehuset. Lastebilsjåføren og bondesønnen fra Nærbø hadde ikke planer om å drive hjelpearbeid, men han så at det var et behov for hjelp på akkurat det området han kunne mye om. Lastebiler, traktorer og motorer.
-Sykehuset hadde en 14 år gammel lastebil. De betalte 80.000 kroner i året i vedlikehold. Da vi kom ned, sto lastebilen fast i et «sorpehål» med defekt startmotor, og den ble stående i tre dager. Sykehuset har en stor eiendom. På den tida var det 700 mål dyrka jord, men de hadde en 25 år gammel traktor og det året vi kom på besøk hadde de gitt opp å få sådd, forteller han.
Ingar Kvia skjønte at han kunne gjøre noe. 15 år senere har Haydom fått levert ni nye traktorer, de har to store, nye lastebiler, en gravemaskin, en liten lastebil, to pickuper og mange forskjellige landbruksredskaper. De driver i dag entreprenørvirksomhet i tillegg til jordbruk med 5.000 mål dyrka jord. Ingar Kvia har samlet inn 11,7 millioner kroner. Han har også finansiert og bygget ut vannverk som leverer drikkevann til 40.000 mennesker og mange kyr.
-Jeg er en «ollar og pådrivar». Jeg gir meg ikke så lett. Og nå er jeg blitt litt gissel i mitt eget prosjekt. Jeg er nødt til å følge det opp. Det er for eksempel ingen andre på sykehuset som passer på vedlikehold. Pengene og initiativet må komme herfra. Hvis en traktor trenger nye dekk til 40.000 kroner, og det trengs en leveranse med medisiner til samme pris, så kjøper de selvsagt medisiner. Selv om sykehuset på lang sikt er tjent med å drive jordbruksvirksomheten best mulig, er de nødt til å prioritere å redde liv, sier han.
-Jeg kan ikke stole på noen andre. Verken med penger eller tankegang.
Ukraina forandret de unge
Ivar Lyster fra Bryne hadde heller ikke planer om å drive eget hjelpearbeid da han første gang tok med seg ungdommer fra Jæren til Ukraina. Forretningsmannen, som egentlig kommer fra Namsos, hadde reist for bibelmisjonen Gideon og kjente flere fattige land fra innsiden. På nittitallet ble han engasjert i konfirmantundervisningen på Jæren.
-Jeg holdt kontakten med mange av ungdommene etter at undervisningen var over. Jeg visste at i mange av landene jeg hadde besøkt, var de flinke til å holde på verdier vi var i ferd med å miste. Det var grunnen til at jeg foreslo å reise til et land hvor folk ikke hadde det like godt som oss. Vi fikk kontakt med en stiftelse i Ukraina og dro med 44 ungdommer i 1998. De møtte stor fattigdom. Det gjorde noe med dem. Det tente virkelig ungdommene, og foreldrene merket at ungdommene var forandret etter turen. Vi begynte å samle inn penger, forteller Ivar Lyster.
-Vi reiste hvert år med nye ungdommer. Et av de første tiltakene våre var å kjøpe mat til gatebarn på en restaurant. Jeg var skeptisk. Gatebarna hadde et rykte som harde og tøffe sniffere. Det kom 80-100 barn første gangen. De var 8-9 år i snitt. De yngste var 4 år. De krøp opp på fanget vårt. Vi merket at omsorg var like mye mangelvare som mat, sier Lyster.
I dag har KPK Ukraina og den lokale organisasjonen House of Mercy bygd et barnehjem for 25 barn i byen Uzhgorod. De har 20-25 i fosterhjem, 13 barn i et mindre, såkalt family-style barnehjem og 18 ungdommer i et eget hus. KPK brødfør også 225 barn i romfolk-landsbyer, hjelper 560 familier jevnlig med mat og brensel og støtter to sykehus og to sykehjem med penger og utstyr.
KPK sendte nettopp en trailer med klær og gaver til Ukraina til jul – én av de månedlige sendingene. Lyster regner med at de skal lage jul for 30.000 mennesker i området rundt Uzhgorod. Barn, eldre og funksjonshemmede har høyeste prioritet. Organisasjonen Lyster startet har samlet inn 15-20 millioner kroner siden starten.
-Jeg ville bare vise ungdommene fattigdommen den gangen i 1998. Jeg tenkte ikke på hjelpearbeid. Det har ballet på seg etter hvert, konstaterer han.
Tøffe valg
-Du kan ikke hjelpe hele verden, men det betyr hele verden for dem du hjelper.
Tommy Rasmussens barnehjem ligger i et område som har vært herjet av krig i flere tiår. Nøden er veldig stor. Det gjør at valgene er tøffe.
-Det er den tyngste biten. Når det kommer prostituerte gatebarn som må avvises fordi du må prioritere prostituerte gatebarn som er enda et år eller to yngre. Vi må ofte si nei til barn fordi de «har det litt for greit», sier Rasmussen.
-Men vi har reddet 83 barn. Det er 83 seiere. Jeg må velge å se sånn på det, sier han.
-Vi hjelper også familier med å starte små butikker og virksomheter. Det skaper store ringvirkninger for de ganske små midlene vi setter inn. Og etter hvert merker vi at vi får litt goodwill her nede. Vi har bevist at vi er seriøse. Vi er mer velkomne.
-Er du nødt til å være med på korrupsjonskarusellen for å få goodwill?
-Alle trenger penger, men vi er nøye på å unngå å betale oss til goder. Men akkurat nå – når barna skal evakueres og vi trenger fritt leide gjennom krigssonen til nærmeste FN-base – så vet jeg at jeg kanskje må kjøpe barna ut. Jeg liker det ikke, men gjør det hvis det er det som kreves, sier han.
-Må du være like nøye på hva du gjør hjemme i Norge?
-Ja. Du kan ikke drive hjelpeorganisasjon og kjøre Mercedes. Jeg trenger ikke og ønsker ikke Mercedes heller, for den saks skyld, men det er veldig viktig å skape tillit i begge ender, mener Tommy Rasmussen.
Kontakt til Kiev
Ivar Lyster har også nulltoleranse for korrupsjon. Oppskriften for å få det som man vil er heller å overbevise om gode hensikter og seriøsitet.
-Når folk og myndigheter gjennom år ser at du oppfører deg skikkelig og hjelper mange, så åpner det seg flere dører. Vi har aldri lagt oss opp i politikk og aldri betalt for å få det som vi vil. Vi har i stedet knyttet kontakter og gjort oss kjent med folk i systemet helt inn til styresmaktene i Kiev. Det er også nyttig fordi de forteller oss om behov vi ikke har sett selv, sier Lyster.
-Hjemme i Norge har vi høy troverdighet fordi det er så mange som får se med selvsyn at innsatsen vår hjelper. Vi har hatt med oss mange hundre ungdommer og mange foreldre fra Jæren som har sett hva vi gjør. Det er veldig åpent og gjennomsiktig, mener Ivar Lyster.
Han er glad for at så mange har vært med på turer til Ukraina av flere grunner.
-Arbeidet vårt er veldig godt forankret hos mange. Jeg er 76 år og kan ikke være med for alltid. Men det er ikke avhengig av meg. Det kommer til å leve videre uansett. Mange som har vært med på besøk en gang, reiser dessuten til Ukraina for å jobbe frivillig en periode. Jeg har hatt med gode arbeidsfolk fra Jæren som har bygd 20-30 hus for fattige familier i Uzhgorod og reparert flere hundre hus. Dette arbeidet betyr mye for mange – ikke bare for dem som får hjelp i Ukraina, men også for de som bidrar her i Norge.
Glaserte panner
Ingar Kvia forteller også at han kunne ha brukt penger på bestikkelser. Han velger i stedet å bruke kontakter eller snakke seg ut av det meste.
-Men det hender jeg må bruke en femtilapp nå og da hvis det kan spare meg for uker med venting på en filleting. Jeg holder det på det planet, og bruker i så fall penger fra min lomme – ikke fra innsamlede penger, sier han.
-Jeg har ikke noen stiftelse eller organisasjon heller. Jeg samler bare inn som privatperson. Det gjør at jeg må være enda mer pinlig nøye på at hver krone kommer fram. Ett presseoppslag med mistanke om snusk – og jeg kunne bare kuttet ut, sier Kvia, som bruker mye av sine egne penger til prosjektet.
-Jeg er ikke så redd for hva folk sier om mitt eget forbruk hjemme i Norge, så lenge jeg vet at alt er i orden og hver krone kan gjøres rede for. Men jeg bruker ikke mye og har ikke behov for særlig mye, materialistisk sett. Rett før vi dro til Haydom første gang, skiftet vi takpanner på huset. Vi la glaserte panner. Jeg hadde ikke gjort det i dag, illustrerer han.
Ingar Kvia er en veldig praktisk innrettet hjelpearbeider. Det gjør at han kommer godt overens med de fleste i Tanzania også.
-Hjelpearbeidere går ofte i dress. Det er ikke så vanlig med kjeledress, sier Kvia.
Kontraster
Ingar Kvia ser fram til jula. Han har alltid prosjekter på gang på Haydom, og ofte må han vente til den magiske summen er på konto før han kan slå til. Han hadde planlagt sin årlige auksjon i desember, men den er utsatt til mars.
-Jula er likevel bra fordi mange bedrifter gir til dette arbeidet i stedet for å sende gaver til kunder og leverandører, sier Kvia.
-Folk som gir er også forskjellige. Noen vil gjerne ha blest om det. Andre sier at «hvis dette kommer ut, så får du aldri mer ei krone fra meg», smiler han.
En ting er de tre gode hjelperne enige om. Når kontrastene er så store som mellom Norge og landene hvor de driver arbeidet sitt, så er virkeligheten ofte lettest å forholde seg til når de ikke er hjemme i Norge.
-Du får perspektiv når du driver med arbeid som dette. Du lærer blant annet å sette litt mer pris på vårt utskjelte helsevesen, mener Ivar Lyster.
-Det er klart du reagerer når du kommer hjem og Dagsrevyen har innslag med rike folk som er sinte fordi de må betale en tusenlapp eller to mer i skatt. Norge er nummer 1 på lista over levekår. Tanzania er nummer 160, sier Ingar Kvia.
-Det er så enorm forskjell på Norge og Kongo, og ikke bare økonomisk. Når jeg for eksempel kommer hjem fra Kongo og leser om volds- eller voldtektsbølge i Oslo, da må jeg klype meg i armen, sier Tommy Rasmussen.
Hvis du vil lese mer om de tre gode hjelperne, eller støtte arbeidet deres, finner du mer informasjon på nettsidene.
www.ingarkvia.no
www.kpk-ukraina.com
www.newchancefoundation.com
Redaktør -