Trendy kroppsdekorasjoner

For 20 år siden var det kun et fåtall av nordmenn som hadde prydet kroppen med tatoveringer. I dag har mer enn 10 prosent av oss minst én tatovering. Det er godt nytt for Glenn Flesjå i Black Pearl Custom Tattoo og andre som lever av å dekorere kropper.

Tatoveringer blir stadig vanligere, og TV-serier som «LA Ink» gjør at stadig flere ønsker å tatovere seg. Men det er ikke bare antallet tatoverte som har økt. Folk går også litt lengre når det gjelder størrelsen på motivene.

-Tidligere var det ekstremt å tatovere en hel arm. Nå er det ganske vanlig, sier Flesjå, mens han jobber med hinduistiske motiver på armen til 18 år gamle Jessie Olsen.

-Det er den første armen jeg tatoverer, og det er tredje gangen jeg er inne. Nå har jeg bare en gang igjen før armen er ferdig. Jeg syns det er fint med tatovering og har alltid tenkt at jeg skulle få meg en, sier hun.

-Er det vondt?

Hun kniper øynene sammen et øyeblikk.

-Ja. Litt.

-Er det dyrt?

-Ja. Veldig.

 

Rufsete rykte

Glenn Flesjå har vært tatovør i 15 år, men interessen for tatoveringer begynte lenge før.

-Jeg fikk min første tatovering da jeg var 14 år. Den gangen var det noe røft og småkriminelt over det å ha en tatovering, og jeg hadde hørt skrekkhistorier om hvor vondt det var. Det var bikere og skumle typer som holdt på med sånt, og jeg var ikke så veldig høy i hatten første gangen, ler han.

I dag har tatovering et helt annet rykte, og kundene hans er ikke like lette å sette i bås.

-De fleste er nok i aldersgruppen 25-40 år, men jeg har også hatt ei dame på 77 år som fikk sin første tatovering. Hun hadde alltid ønsket seg en, og syntes tiden var inne.

-Er det mange som har sære ønsker?

-Hehe, ja, jeg har tatovert mye rart, men de fleste holder seg til det som er trendy. På 90-tallet og de første årene etter 2000 var det tribal-mønstre som var det store. Nå er det gjerne orientalske, japanske og buddhistiske motiver som står på ønskelisten. Folk kommer som regel med en idé om hva de vil ha. Så setter vi oss ned og tegner litt på papir og blir enige om hvordan det skal bli, sier Flesjå.

 

Ikke alt er like lurt

Det er også motiver Glenn Flesjå helst ikke vil tatovere. Portretter av barn er ett eksempel.

-Det kan være fint med det samme, og portrettlikheten er ikke så vanskelig å få til, men huden forandrer seg over tid. Etter noen år kan det bare være et ansikt som ikke ligner på noen. Det er viktig å tenke på at det skal se fint ut i mange år, sier han.

-Får du også forespørsler fra nyforelskede som vil tatovere inn navnet på sin utkårede?

-Ja, det er en klassiker. Og det hender de kommer tilbake etter en stund og spør om hvordan de kan fjerne det. Jeg har også opplevd folk som har tatovert inn bryllupsbildet sitt og kommet tilbake seinere og spurt om jeg kan gjøre bruden om til en zombie, ler Flesjå.

-Advarer du folk mot å gjøre overilte ting?

-Jeg spør jo om de virkelig vil det, men de er over 18 år og må få bestemme selv, mener han.

-Er det mange som bekymrer seg for hvordan tatoveringene vil se ut når de blir 70?

-Egentlig ikke, men det er mange som sier at familien deres ber dem tenke på det. Jeg synes ikke at folk skal tenke på det. Hvis de synes det er fint og ønsker en tatovering nå, så skal de gjøre det, slår Glenn Flesjå fast.

 

Lettere å fjerne

Undersøkelser fra Storbritannia og USA viser at mellom en tredjedel og halvparten av alle som skaffer seg en tatovering, angrer på det i ettertid. Det samsvarer dårlig med Glenn Flesjå sitt inntrykk av kroppsdekorerte sandnesgauker. Det hører til sjeldenhetene at folk angrer på tatoveringene sine, mener han.

-Det er sjelden folk kommer fordi de angrer på ting jeg har tatovert. Det hender oftere at de kommer for å få flere, og det er også vanlig at de synes tatoveringen er for liten. Jeg sier ofte til folk at det som ser dominerende og stort ut med det samme, vil virke lite når de blir vant til det.

-Det stemmer, bekrefter Jessie Olsen.

-Men det hender jeg har folk innom som angrer på tatoveringer de har skaffet seg i fylla på sydentur. Noe går det an å fikse på, andre ganger må det fjernes. Litt avhengig av hva slags blekk som er brukt, pleier det å fungere bra å fjerne en tatovering med laser, sier han.

Glenn Flesjå har selv fjernet tatoveringer med laser. Han ville ha andre motiver på den ene armen for noen år siden, og fjernet alt som var tatovert der fra før.

-Det gikk helt fint, sier han.

 

Synlig hele livet

Flesjå bruker organisk blekk når han tatoverer. Det er snillere mot kroppen og lettere å fjerne. Blekk og nåler har forandret seg ganske mye de siste årene, men Flesjå har brukt samme type tatoveringsmaskin så lenge han har holdt på.

-Det er lettere å få det fint med det utstyret som fins i dag, men tatovering er uansett noe annet enn å tegne på lerret. Hud er et vanskelig materiale. Det som blir fint på en kunde en dag, kan se annerledes ut på en annen kunde en annen dag. Noen rykker også til hvis det er litt vondt. Det er en utfordring. Av og til skulle jeg ønske at folk bare kunne levert armen til tatovering, og hentet den igjen klokka fem på ettermiddagen, ler Flesjå.

-Hvor mye koster en tatovering?

-Det varierer selvsagt, men det er ganske kostbart. Prisen for å tatovere en hel arm kan ligge på mellom 15.000-30.000 kroner. Jeg oppfordrer folk til ikke å spare for mye. Tatoveringen skal være synlig resten av livet. Den bør være skikkelig, sier han.

Det er tre studioer på Sandnes i dag. Det var to tidligere, men Flesjå og de to andre tatovørene i studioet hans har nok å gjøre.

-Ja, vi har det ganske travelt, men det er en kjekk jobb. Vi treffer mange hyggelige mennesker, og vi blir godt kjent med dem når vi sitter sånn på tomannshånd mens jeg jobber. Det er også mange hyggelige kolleger, og jeg reiser mye rundt i verden for å holde meg oppdatert på trender og ting som skjer i bransjen, sier Glenn Flesjå.

Redaktør -