Administrerende direktør Kjetil Thu i Tine Meieriet sør ser fram til å ta fatt på jobben med å eta-blere et nytt stormeieri i Sør-Rogaland.
Meieriene på Nærbø.
Vikeså, Kleppe og Voll har fått sin dødsdom. Det vil si, de vil gjenoppstå som Norges største og mest moderne meieri i Hå i løpet av 2011. Administrerende direktør Kjetil Thu i Tine Meieriet sør ser fram til å ta fatt på jobben.
Thu bretter ut et kart over meieririket sitt, altså Sør-Norge.
- Hvis du ser på kartet her, så ser du at det er en konsentrasjon av meierier på Jæren. Dette er en sak vi har jobbet med lenge, med mange utredninger. Det var forprosjektet som ble avsluttet nå i mars som la grunnlaget for en endelig beslutning i konsernstyret. Dermed har vi nå fått et endelig vedtak om et nytt anlegg, forklarer Thu tydelig fornøyd.
Kleppebuen begynte som økonomisjef i daværende Rogalands-meieriet i 1988. Med seg på lasset hadde han fagkombinasjonen meieriteknologi og økonomi fra Landbrukshøyskolen på Ås. Kontoret hadde han på Klepp sta-sjon. Fra 2001 til 2005 var han konserndirektør på hovedkontoret i Tine, og han begynte som administrerende direktør i Tine Meieriet Sør i januar 2006. TINE Gruppa består av et morselskap og fem regionale meieriselskap. Selskapet Thu leder dekker Rogaland, Agder og Telemark, og består av ni meierier. Tre av disse driver med ferskvarer, de resterende lager ost, smør og andre faste produkter. Det er fire av dis-se som skal yste sammen på Jæren.
Gamle anlegg
Argumentene for dette prosjektet har Thu samlet under fire hoved-punkter: Økonomi, fleksibilitet, arbeidsplasser og miljø.
Med det nye anlegget vil vi redusere bedriftskostnadene betraktelig, både på personal, energi og vedlikehold.
-Vi vil få en langt større fleksibilitet og kan dermed lettere tilpasse oss nye behov i markedet. Dagens anlegg er bygd på femti og sekstitallet, og vil ikke i lengden kunne tilfredsstille tidens krav. Med disse anleggene er det vanskelig å møte endringer.
Thu trekker fram anlegget i Nærbø sentrum som eksempel:
-Dette anlegget er det svært vanskelig å gjøre endringer på, og det er nesten umulig å bygge ut. Det ligger i sentrum med jernbane på èn side og vei på den andre.
-Når vi starter med blanke ark kan vi tilrettelegge for fleksibilitet i framtiden. Måten vi bygger anlegget på gjør at det blir lettere å gjøre forandringer, for eksempel å bygge på nye avdelinger, forklarer Thu.
Arbeidsplasser og miljø
Med det nye anlegget må femti årsverk bort.
-I utgangspunktet er dette en litt vanskelig sak, men vi mener vi kan løse det på en god måte. Vi har såpass lang tid på oss, at vi håper å få til dette ved naturlig avgang og rullering. Til gjengjeld vil vi sitte igjen med langt mer framtidsrettede og trygge arbeidsplasser, forsikrer Thu.
Det fjerde punktet er miljø.
-Vi får et betydelig redusert energibehov på hele 34 prosent, og dermed også en reduksjon i CO2-utslipp. Dette er en av grun-nene til at vi har valgt Kviamarka. Vi vil få til et samspill på energiog miljøsiden. Dette er et nytt industriområde, og i dag er det både kylling- og storfeslakteri her. I tillegg så etableres det et bioenergianlegg på Grødaland med både gass og fjernvarmeanlegg. Vi er allerede i dag involvert i i et fjernvarmenett på Nærbø. Det er summen av dette som gjør at vi vil få en større energibesparelse og mer miljøeffekt ved å legge det nye anlegget her, forklarer Thu.
WTO og grensehandel
Thu mener at dette prosjektet viser at bedriften gjør aktive valg for å møte utfordringene i framtiden.
-Det er i dag et grensevern for å beskytte norsk landbruk Forhandlingene
i WTO jobber mot dette grensevernet. Hele holdningen til WTO er jo å øke handelen mellom landene, og det representerer en trussel mot grensevernet og norsk landbruk.
- Med det nye anlegget møter vi disse utfordringene med å få ned kostnadene og få et mer moderne og fleksibelt anlegg. Thu trives godt i jobben nå i forkant av de store byggeplanene.
- Sånne prosjekt er jo selvsagt krevende, men det er en utrolig spennende utfordring å få være med, og i tillegg ha ansvaret for det. Jeg synes TINE er et veldig spennende selskap, ikke minst på produktutvikling, sier Thu.
- Vi satser på å utvikle de rette produktene for framtiden, og å være konkurransedyktige, avslutter meierisjefen for Sør-Norge.
Redaktør -