Eg har to bøge jemma så eg allre glømme. Eg fekk di nå eg va liden. Di har betydd mye for meg. Ikkje det at di har forandra live mitt, jarna det åg, men eg tenke på di, å har tenkt på di meste kver dag siden eg leste di. Ennå te frøken Ollestad leste di på folkeskulen, høgt for heile klassen. I kosetimane.
”Onkel Tom`s hytte” hette den eina, å ”Frendeløs” hette den andra. Eg jor enn tabbe for någen år siden. Eg leste ”Onkel Tom`s hytte” om igjen. Det må me allre jørr. Me må allre lesa bøgene me leste nå me va små om igjen. Illusjonane, tankane å heltane forsvinne på enn måde. Eg venta i øve treddeve år før eg leste na ijenn. Det va kje det sama. Å det ska det jo heller ikkje ver. Någe jekk tapt. Någe av barndommen forsvant.
Men ”Frendeløs” ska eg ikkje lesa om igjen. Eg ska ha tankane å minnene om gutten Remi å om abekatten me meg sånn eg huske det fra eg va liden. Eg huske eg grein nå eg leste na. Synns så synn på Remi å di.
Ingvald Dahle har allti sellt bøge. Di selle ennå. Seinare kjypt eg Hardyguttene. Di va spennanes. Det e i groen utruligt me bøge di har hos Dahlen. Tenk holla orden på adle di bøgene!
Før va dar enn så jobba der så hette Lars Gramstad. Han holt orden i bøgene. Det va han så priste di. Han skreiv inn prisen me blyant heilt framme i bøgene. Adle voksne har ei bog så Lars Gramstad har skreve prisen me hånn i. Dar va stil øve Lars. Stiligt kledde va an.
Eg har forresten jobba me an. I nittentotriåsytti. Eg va på lagere. Hadde slutta av studiene mine så eg kalle det, elle handelsskulen e vel rettare sagt. Hadde hatt småjobba ront forbi men ville ha någe fastare før eg sko i millitere. På arbeiskontore fekk eg enn lapp me meg å jekk ner te Ingvar Dahle. Det va han så va sjef då.
”Kan du bjynna i mårå?”
Å det konn eg. Det va i bjynnelsen av desember i toåsytti. Eg fekk goe lønn. Attenhondre i månen. Eg sko ver på lagere. Hadde jo ikkje peiling på lagerarbei men me må jo enn gong. Bjynna å få litt erfaring. Å det fekk eg:
Enn gong rett itte eg hadde bjynt så tog eg jo telefonen nå an ringde. Det va ei dama i telefonen.
”Eg ska ha froktpåsa, di vanlige”
”Kem e du?”, måtte eg jo spørr.
Då hisst u seg opp for eg ikkje kjende na. Å nå eg då sporte kå mange u sko ha svarte hu bare så mange eg pleie.
Men eg fekk lurt ud av na at det va Tusse, hu me froktbutikken nerfor Radiocentralen så sko ha di. ”Laffen” visste ka, å kor mange.
Det va jille folk så jobba der. Lagersjefen va ”Vallan” å så va det ”Laffen” å Anvigen å sjåføren så hette Wulvig. Han kjørte enn Opel Blitz lastebil. Enn gråe uden karma på lasteplanen å nå dar regna mått an te me presenning. Han kjørte ud møje vare i den tiå. Dahlen hadde angro på kontorrekvisita å innpakningspapir å dopapir å sånt. Men itte så årå jekk så fant ledelsen ud atte di sko slutta me angro på rekvisita å så blei heila greiå bygde om. Ikkje bare enn, men mange gonge.
”Vallan” va sygemelde nå eg bjynde, men an va på jobb for det. An jekk på krykke for han hadde vatn i knèe. ”Laffen” va jo bare heilt topp. Allti i et jysla gott humør. Han fortellde meg at han i ongdommen spelte i et bæn. Di sang på engelsk, men di konn ikkje engelsk sånn så nå di sko spela den sangen så hette ”Only You” så sang di ”Ole ju”. Men di drog sikkert dame.
Anvigen så va dar han hadde sagt opp. Han sko bjynna på Barntex. Anvigen jekk bare å sa ”Ingvald Dahle, sjeift å gale!”
Det va jo kje så gale. Det va enn kjekke plass. Einaste så va litt gale va nå någen parkerte i gadå mydlå Dahlen å hotell Sverre så likte ikkje Ingvar Dahle det. Den gadå sko ver te å lasta å lossa vare i. Enn gong hadde eg lånt bilen te far min. Taunusen. Nå eg då sko kjøra jem om kvellen oppdagt eg atte dar va knytta enn tau fra tagrennå te huse å bort i speielen på Taunusen. Det va Ingvar så hadde jort det. Eg hadde irritert an uden at eg visste det. Eg parkerte allre marr i den gadå.
Dahlen hadde trykkeri åg. ”Obben” jobba der før an bjynde på angroen. ”Obben” e kjekke. Han e fra Lura. Eg traff an nettopp. Han har jobba der siden, hos Dahlen. Han må trivas.
Dahlen hadde åg et kontorrekvisitaudsalg borte me Linen, nor i gadå. I Dahlebygge, onna trykkerie. Eg kjypte enn kjokke kulepenn i den butikken. Enn me sikkert tjue farga på.
Mange i klassen hadde enn sånn enn. Me sko ha det.
Det e spennanes me bøge. Nå eg går jønå Langgadå så må eg allti bort å se om dar e någen kjekke bøge. Å det e dar, allti. Dar e bøge om alt. Den sista eg kjypte hannle om koss me ska bretta papirfly. Det e han så har verdensrekorden i paprifly så har skreve na. Han så har hatt flye lengst i loftå. Han står ennå te i Guinnes rekordbog.
Me ska ver glae for me har boghandlara så får låv å sella di bøgene di vil. Tenke me øve det någen gong? Me vett jo det, atte dar kan ver enn korte vei te bomullsmarkene i ”Onkel Tom`s hytte”!
Redaktør -