Festmåneden februar

Festligheter står i kø i februar. Først skal vi feire mor, så kommer kjærlighetens dag og deretter er det fastelavn. Da er det godt det er skuddår, en ekstra dag kan komme godt med.

Søndag 8. februar er dagen da mor kan sette seg dypt ned i sofaen og nyte en dag med oppvartning. Da er det nemlig morsdag. Nåde den som glemmer å ta med seg en liten ekstra oppmerksomhet hjem fra butikken.
Morsdag er opprinnelig en amerikansk oppfinnelse. Den aller første Memorial Mothers Day ble feiret i en metodistkirke i staten West-Virginia andre søndag i mai 1907, etter initiativ av en dame ved navn Ann Jarvis som ville minnes sin mor som døde to år tidligere. Året etter sendte Jarvis ut en oppfordring til andre kirker i Amerika om å sette av en søndag i året til å feire alle mødre. Fenomenet morsdag spredde seg raskt i Statene, og i 1912 ble det stiftet en organisasjon som skulle jobbe for innføring av morsdag i andre land. Til Norge kom feiringen av morsdag allerede under 1. verdenskrig. Da svarte to kvinner i metodistkriken i Bergen på oppfordringen fra andre siden av dammen, men siden vi i Norge hadde så mange andre festdager i mai, fant de to damene ut at de ville legge morsdag til andre søndag i februar. Slik vi har det den dag i dag.
Mens morsdag til å begynne med ble arrangert av religiøse organisasjoner, er den senere gått over til å bli en familiedag, der familien oppvarter mor med gaver og andre former for hyllester. Forretningslivet var raskt ute med å tilby varer til denne feiringen, og det er kanskje særlig blomsterforretninger som har hatt travle timer for å lage gaver til mor. En bukett røde roser verdsettes alltid høyt av mødre i de tusen hjem, hva med en tur til Tornerose på Bryggen? Men det blir sjelden fest uten kake, og på Bryggen stiller bakeren diverse fristelser mor helt sikkert vil sette pris på. Eller hva med en god parfyme fra Fix frisør og parfymeri? Mor fortjener litt ekstra søndag 8. februar.

Valentins dag
Helga etter morsdag, lørdag 14. februar, er det klart for Valentinsdagen. Denne dagen feires over hele verden, men er opprinnelig en engelsk og skotsk skikk. I korte trekk går tradisjonen ut på at forelskede mennesker i alle aldre sender hverandre gaver eller kort med kjærlighetserklæringer denne dagen.
Hvor gammel skikken er, vites ikke sikkert, men den antas å stamme fra middelalderen. Hvorfor man feirer kjærligheten 14. februar, vet man mer om. Engelsk tradisjon sier nemlig at 14. februar er dagen da fugler begynner å parre seg, noe som er et sikkert vårtegn. Og siden våren er tiden for blomstrende romantikk, så regnet man 14. februar som en fin dag å feire kjærligheten. I Norge driver ikke fuglene med den slags så tidlig på året, men muligheten til en liten fest kan man jo ikke la gå fra seg.
Navnet ”Valentin” har man etter den katolske presten St. Valentin, en katolsk prest som levde i det andre århundre etter Kristus. Den romerske keiseren Claudius hadde da problemer med å få unge menn til hærtjeneste, og derfor la han ned forbud mot giftermål. Gifte menn var nemlig vanskeligere å få innrullert i hæren . Men presten Valentin brøt keiserens forbud og fortsatte å vie unge og forelskede. Men til slutt ble han avslørt, fengslet og henrettet. Historien om Valentin har levd videre, og han ble altså beæret med å være opphavet til navnet på kjærlighetens dag.
Så om du ønsker å gjøre ære på St.Valentin og din kjære, så kjøp med deg en rose og et kort.

Fastelavn
Fastelavn skal feires på Bryggen Senter lørdag 21. februar. Da blir det selvsagt salg av både boller og fastelavnsris, men det blir enda mer moro. På Rema 1000 kan unger i alle aldre få malt ansiktene, og det blir også en plass hvor de små kan lage sitt eget fastelavnsris. I tillegg blir det jazzercise-oppvisning i gangene, kanskje for å få plass til enda en bolle med krem?
Fastelavn er betegnelsen på kvelden før fasten som begynner askeonsdag. Fastelavn skal egentlig brukes om alle tre dager i fastelavnsperioden: Fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, men som oftest regner vi kun søndag som fastelavn her til lands.
Meningen med fastelavn var å fete seg opp før fasten. I riktig gamle dager fetet man seg opp i stor stil, gjerne med festing i flere dager. Dagen vi kaller ”fastelavnssøndag” ble tidligere kalt ”fleskesøndag”, og var dagen for den store fråtsingen. Skikken tilsa at man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet. Og da skjønner vi jo hvorfor mandagen etterpå kalles ”blåmandag”...
Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltetøy og/eller mye krem, eller med mandelfyll. Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette i begynnelsen av dette århundre, men i dag er fastelavnsboller like vanlig som julepresanger på julaften.
Skikken med fastelavnsris stammer ikke fra kristendommen, men regnes som en hedensk skikk. Opprinnelig ble ris hentet fram på denne tiden av året med en helt spesiell hensikt, nemlig å vekke fruktbarheten hos kvinner, dyr og trær. Men slik er det jo ikke lenger. Heldigvis?

Redaktør -