Forsøpling er et stort problem, som det heldigvis er lett å gjøre noe med. Men da må alle gjøre en innsats. Både Riska bydelsutvalg og Bryggen senter engasjerer seg sterkt for å holde bygda ren.
Nordmenn ligger på avfallstoppen. Her til lands kastes det stadig mer søppel, og bare Island og Irland er foran på ”verstinglisten” over de mestkastende landene i verden. Dessverre havner ikke alt i søppelbøtta. Mye er å finne langs veier og i naturen, til både ergrelse og vemmelse for mange.
- Dette må bli en dugnad i bygda, mener Kårleiv Fløysvik, som er vaktmester på Bryggen senter. Hver morgen er han å finne med søppelsekken, på ivrig jakt etter avfall i og omkring senterets område i Hommersåkvågen.
Problemet med forsøpling er flerdelt. Ubetenksomme sjeler slipper kanskje fra seg et sjokoladepapir eller en pizzakartong langs veien. Andre forsøpler bevisst ved å slenge fra seg sofaer og utrangerte komfyrer i grøftekanten. I tillegg kommer alle de som lesser fra seg boss ved den kommunale hytterenovasjonen, selv om de slett ikke tilhører hyttefolket.
Avfall som blir kastet i naturen, kan bruke tiår og hundreår på å bli borte. Ei plastflaske kan bli liggende i 400 år før den er nedbrutt, en aluminiumsboks kanskje 300 år og en melkekartong fem år.
Sterk avfallsøkning
De siste tretten årene har mengden husholdningsavfall i Norge økt med 67 prosent. Det inkluderer møbler, elektriske artikler, klær og en rekke andre produkter som andre kan få glede av. Bare i fjor økte avfallsmengdene med nesten seks prosent, og aldri før har nordmenn kastet så mye som i år. Det forventes at avfallsberget vil vokse ytterligere i årene som kommer.
Hver riskabu kastet i gjennomsnitt 414 kg søppel i fjor. Folk på Sør-Østlandet er verstingene i klassen med 477 kilo pr person, mens nordlendinger er de flinkeste med ”bare” 309 kilo i snitt.
– Norge er verdens beste land å bo i, men parallelt med at levestandarden øker vokser avfallshaugen snart over hodene våre. Mens vareforbruket vårt i fjor økte med 2,3 prosent, økte avfallsmengdene over dobbelt så mye. Folk i byene har mest penger og kaster tilsvarende mer enn folk i nord. Grunnen er at vi bruker mer av det siste vi tjener til rent forbruk og dermed kaster enda mer. Det er en skremmende utvikling som er en trussel mot miljøet, sier Tone Granaas i aksjon ”Grønn hverdag”. Hun slår et slag for gjenbruk av gamle ting.
- Hvorfor ikke selge dem i stedet for å kaste dem? spør hun.
Må bli bevisst
Vaktmester Kårleiv Fløysvik mener mye kan bli bedre hvis folk bare tenker seg om.
- Folk må bli mer bevisst. I stedet for å slippe fra seg søppelet der de står, kan de heller bruke noen av de mange bossdunkene som er å finne på Hommersåk. Det er lettere om alle gjør litt, enn om noen få må plukke opp søppelet etter alle de andre, fremhever vaktmesteren.
Når det gjelder den gamle vaskemaskinen eller det utslitte sofabordet, kan en telefon til Fretex være tingen. Eller en rubrikkannonse i avisen. Og skulle du mot formodning ikke bli kvitt tingene på den måten, kan el-avfall og annet miljøavfall leveres gratis i kommunens innsamlingsstasjon Bulega i Vatneleiren. Annet avfall kan leveres mot et lite gebyr på IVARs anlegg på Forus.
- Det er viktig at dette med å holde bygda ren ikke blir et ork for folk. Det må være basert på frivillighet. Men samtidig tror jeg de fleste er enige i at Riska blir et mye bedre sted å bo uten at det flyter av søppel i nærmiljøet, sier Kårleiv Fløysvik med et smil.
Redaktør -