Historisk tillbakeblikk

Kyrkjevollen bestod egentlig bare av steinknauser og myr for 20 år siden. Men så begynte ting å skje. For et par uker siden feiret Kyrkjevollen skole 20-årsjubileum, og i den anledning har Evy Lillehammer skrevet et historisk tilbakeblikk.

Myrområdet på Kyrkjevollen ble brukt som skøytebane om vinteren når det var kaldt nok. Sagnet fortalte at navnet Kyrkjevollen kom av at det for lenge siden var planlagt kirkebygging på området. Materialene til kirkebygget lå lagret nede ved sjøen klar til bygging. En stormfull natt ble alt dratt ut på sjøen og spredt rundt omkring. Dermed ble kirkebyggingen skrinlagt, men navnet ble værende.

Den gang gikk alle på Hommersåk barneskole, men innbyggertallet i bygda var i sterk vekst, og behovet for ny barneskole var stort. I 1975 var det 2.600 innbyggere på Hommersåk, og i 1984 var tallet nesten det dobbelte: 5.000 innbyggere.
Hele historien blir fortalt av Kjell Arne Håland mens vi sitter med hver vår kaffekopp i et hjørne av pauserommet. Med stor ro klarer han å formidle det hele mens det til tider koker i bakgrunnen. Og historien fortsetter...

Allerede tidlig på 70-tallet påpekte Jorulf Strand, som den gang var rektor ved Hommersåk skole, overfor både skolesjef og politikere i Sandnes at behovet for å bygge ut skoletilbudet på Hommersåk var prekært. Skolene var ”sprengt” og det måtte tas i bruk ulike kriseløsninger.
- Eksempelvis ble scenen i gymsalen på Hommersåk skole brukt til musikkrom et par timer i uken. Riska bedehus ble også benyttet til undervisning av to klasser. Der måtte inventaret stues langs veggene og den lille plassen som ble igjen ble av lærerne beskrevet med at ”det er som å undervise inne i en buss – langt, smalt og trangt.” Det gamle skolebygget som den gang sto ved dagens Hommersåk skole var kondemnert, men det ble gitt dispensasjon til å bruke bygget til undervisning, minnes Håland. Dette var uholdbare kriseløsninger, og dermed var engasjementet i kampen for ny skole hos mange tent.

Rektor Strand, inspektør Håland, FAU og andre lokale krefter brukte mye tid på saken og la sterkt press på politikerne for å få gjennomslag for skoleutbygging i bygda. Det tok nesten 10 år før det ga resultater. På midten av 80-tallet kom endelig vedtaket om at Kyrkjevollen skole skulle bygges. Politikerne ønsket å bygge en 1-6 trinns skole med en klasse på hvert trinn, men lokalmiljøet sto på for å få to klasser på hvert trinn. Og slik ble det! Første spadetak ble tatt 4. august 1986 og nokså nøyaktig ett år senere sto Kyrkjevollen skole klar til å bli tatt i bruk.

Kjell Arne går inn på kontoret sitt flere ganger for å hente avisutklipp, bilder og annen informasjon for å belyse historien. Jeg skriver så fort jeg kan, og skjønner ut fra engasjementet hans at dette virkelig var en tid hvor kampånden var stor.
Håland, som de siste årene før Kyrkjevollen skole ble bygd, arbeidet som rektor ved Hommersåk skole, forberedte seg nå til å bli rektor ved Kyrkjevollen skole. Ikke rart han måtte finne frem både smoking, tversoversløyfe og flosshatt til første skoledag.
- Første skoledag var 18. august 1987, og var en stor dag for både de 275 elevene, personalet og lokalmiljøet. Kyrkjevollen skole sto klar til bruk, og var et bevis på at det nytter å kjempe. Alt var nytt for både store og små, og man tok tiden til hjelp for å bli godt kjent og etablere gode rutiner, forteller rektoren.

Den offisielle innvielsen ble lagt til desember 1987. Skoledagen begynte da med oppskyting av raketter, og det ble servert boller og brus. Ordføreren kom på besøk og det var både skuespill og diktlesing av elevene. Om kvelden var det de voksnes tur. Da var det innbudte gjester fra kommune, kirke, entreprenører, skoleverket, m.fl. På programmet var det lagt opp til både omvisning, taler og overrekkelse av nøkkel. Det var en høytidelig kveld hvor Kjell Arne Håland takket for skolen både på egne og personalets vegne.

Vi tar en liten pause og fyller kaffekoppene. Det er blitt lunchtid, og bak oss fylles rommet med lærere og annet personale. Prat, latter og knitring fra matpapir høres i bakgrunnen, men vi finner tråden igjen og Kjell Arne forteller videre.
- Årene gikk, og i 1997 ble det feiret 10-årsjubileum. Som på 20-årsjubiléet ble det feiring en hel uke til endes. Det var åpen skole med kafeteria, boller og brus, og foreldrene til stede. På programmet ellers var det underholdning av barna, tur til Lifjell, og til slutt reiste hele skolen på kino, mimrer rektoren.

I 1997 kom den nye læreplanen, L-97. Da ble undervisningsformen mer rettet mot prosjektarbeid, og lærerne fikk en større veiledende rolle i forhold til elevene enn den tidligere ”kateterundervisningen”. Den største endringen var uansett at 6-åringene kom inn i skolen. Kyrkjevollen, som var bygget som en 1-6 skole, ble dermed for liten, og planene om nybygg måtte på banen. Det tok et års tid å få satt opp nybygget, og det ble nok litt turbulent første året for de aller første 6-åringene. Det var trangt om plassen på ”gulbygget”, og mange midlertidige løsninger ble brukt. Etter et års bygging sto ”Honningkrukka” klar til bruk, og Kyrkjevollen hadde vokst til en 1-7 skole.

Undervisningen var preget av læreplanen, og rundt årtusenskiftet begynte skolen å satse sterkere på ”uteskole”. Å ha undervisning ute, borte fra klasserommet, ga mulighet til å integrere flere fag samtidig i naturlige omgivelser. Naturfag og gym kom jo av seg selv, men andre fag som matte og norsk ble også planlagt inn i disse dagene. Svømmeundervisningen ble det satset sterkt på, og skolen la opp til svømming for alle trinn. Dette var det ikke alle skoler som hadde muligheten til. Målet var (og er) at alle skulle kunne svømme ved utgangen av 4. klasse. Det går nå 355 elever ved skolen, og utviklingen har vært med å forme Kyrkjevollen til det den er i dag.

Håland er tydelig stolt av Kyrkjevollen skole, som han har vært en del av i 20 år. Rektorstillingen er en jobb han trives i, og han snakker varmt om både personalet og elevene. Til slutt forteller han meg litt om skolens logo, som er ei and. Anda er det kinesiske symbolet på vennskap og troskap, og den er kjærlighetens og lykkens budbringer. Dette er viktige element for å skape trivsel og gode læringsforhold i skolen. Og er det noe vi foreldre ønsker, så er det at barna våre skal huske tilbake på barneskoletiden og tenke at på Kyrkjevollen skole, – der var det godt å være!

Redaktør -