Det ryktes at en ny religion har fått fotfeste i Europa, og at selveste Olav Trygvasson har begynt å tro på denne såkalte Kvitekrist. Store steinbygg blir reist, og menn med lange hvite kjoler driver og dypper småbarn i vann. Det er på høy tid å ta samfunnsutviklingen opp til debatt på Tinget, og samtidig finne en passende straff for en tjuvradd av en trell.
Fire tingmenn har funnet plassene sine, og venter på femtemann.
- Er tenorene på plass? Første bass? Hvem er det som kan stemmen sin nå?
- Damdamdidam…, nynner tingmennene.
De staute vikingene nøler litt før de forskjellige stemmene møtes i middelalderske harmonier.
- Hvor er førstebass?
En femte tingmann kommer inn døren.
- Hvilken stemme er du?
- Annen tenor.
Annen tenoren setter seg og fletter stemmen sin inn i koret. Harmoniene blir stadig mer fyldige.
- Nå prøver vi hele sulamitten.
- Tre, fire…
Stig Morten Kristoffersen stemmer i bak tangentene, og det lille vikingkoret fyller musikkrommet på Riska ungdomsskole med taktfaste harmonier som fører oss rett tilbake til tiden før Norge ble samlet til ett rike.
- Veldig bra, sier instruktør Elsa Hegre.
Biskop og ordfører
- Hva er det som skjer på scenen nå?
- Det er tingsamling på Tingholmen. Lagmannen har samlet sammen mektige menn fra omlandet, fra Riska, Frøyland, Skjørestad, Usken, Eltervåg, Horgstad og Lauvås. De har med seg en trell, og han er beskyldt for å ha stjålet en ring. Det er blant annet det de skal ta opp, sier Hegre. Hun legger til at det har blitt funnet en ring her fra vikingetiden, og at det er den som danner grunnlaget for historien.
- Dette spillet er helt nytt, men i fjor hadde vi en scene fra første akt, og nå går vi litt videre og har dette Tinget. Neste år skal vi sette opp hele første akt, og i 2010 skal vi spille stykket i sin helhet, forklarer Hegre, og legger til at det blir både dans og storfint besøk i tillegg:
- Disse som sitter her skal komme roende inn med båten ”Tyra” for å møtes på Tinget.
Stavangerbiskopen, Ernst Baasland, og ordføreren i Sandnes, Jorunn Koksvik, kommer til å sitte i båten. Når de ror innover havnen kommer de til å synge for å sette stemningen, forklarer Hegre.
Kvitekrist
På scenen har sangerne reist seg for å øve inn litt skuespill. Lagmannen reiser seg på stolen for å få den nødvendige autoritet.
- Ja, gode tingmenn, vi har hatt en lang dag, og behandlet mange saker, og vi har to saker igjen. Først har Sigurd fra Orstad bedt om ordet.
Sigurd reiser seg.
- Ja, vi vet alle at en ufri mann ikke har rett til å tale på Tinget, men jeg ber allikevel om at min trell kan få ordet, sier Sigurd, og henveder seg til de andre.
- Pøh, treller får ikke tale her på Tinget, lyder det tilbake.
Lagmannen tar ordet igjen:
- Siden det nå er du Sigurd som ber om dette, så skal jeg la det passere. Men husk, du er ansvarlig for alt denne trellen din sier her på Tinget.
Trellen entrer scenene. Han forteller at han har gått over til Kvitekrist, og han erkjenner også at det er han som har stjålet ringen fra Frøyland. Sigurd forklarer at Kviterkist har forandret trellen hans, og at han nå har begynt å tale sant. Det bringer forsamlingen over på sak nummer to: Hvordan skal de forholde seg til denne nye troen som krever at all bloting nå skal bli forbudt. Sigurd forteller om hva han har opplevd på sine reiser:
Store steinbygg og menn med kjoler
- På vikingferdene mine har jeg sett mye, blant annet store bygninger bygget av stein, de kaller det kirker. Her er det menn som går med lange kjoler. De dypper små barn i vann. De kaller det for dåp. Jeg har sett mann og kvinne love livslangt troskap til hverandre. Jeg vil at min datter skal love troskap til Helge. Uansett hva som skjer så vil jeg at en sånn prest skal komme her til Riska og få min datter til å love troskap til Helge. Så vil jeg at det skal bygges en kirke på min gard.
Det er uro og murring i forsamlingen. Når Lagmannen forklarer at også han er tilbøyelig til å følge Olav Trygvasson inn i den nye troen, blir det tilløp til alvorlig håndgemeng. Lagmannen må legge all sin autoritet bak stemmen for å roe gemyttene, og få alle til å finne plassene sine igjen.
Så tar har ordet:
- Skal vi gjøre som Trygvasson vil, vende om til Kvitekrist, eller skal vi holde oss til de gamle gudene? De som vil som Olav Trygvasson viser det tydelig med å rette opp en hånd.
Forsamlingen deler seg i to, en majoritet og en minoritet.
- Da ser jeg at alle unntatt to stykk vil gå for Kvitekrist og være venner med kongen. Folket på Tingholmen har bestemt at Riskafolk skal begynne å tro på Kvitekrist.
Primus motor
Hjalmar Arnøe er primus motor for Riskaspelet, og det er han som har skrevet manuset, med god hjelp fra ”Lagmann” Gaute Sigmundsen.
- Har du erfaring fra sånt arbeid?
- Jeg har skrevet litt i menighetsbladet, men jeg har ikke skrevet skuespill før. Jeg fikk Gaute Sigmundsen til å lese gjennom teksten, og han kom med innspill. Han har skrevet en del av disse skaldekvadene som er i stykket. Han står derfor som medforfatter for spelet.
- Jeg har alltid vært opptatt av norrøn tid, både språket, litteraturen og religionen fra denne tiden, forklarer Arnøe.
- Det krevde en del bakgrunnskunnskap for å skrive det sånn at det ble relativt historisk korrekt. Jeg leste en så tykk bok om temaet, sier Arnøe, og viser med fingrene hvor tykk boken var. Jeg gjorde dette for å dobbelsjekke og kvalitetssikre det som var skrevet.
Gjengen på scenen har kommet seg gjennom første runde uten synlige fysiske skader, og instruktør Hegre reiser seg.
- Jeg syns det har løsnet litt nå. Flott! Vi tar det en gang til.
Redaktør -